Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

To lokalpolitikere har havnet i Sandeid fengsel, nord i Rogaland. Riktignok i uniform.

På jobb opplever de ofte at møtet med innsatte kan være preget av sterke uenigheter. Litt som i kommunestyret, men med viktige forskjeller.

Alt dette diplomatiet med innsatte er en tveegget erfaring, mener Tor Olav Gregersen (43).

– Jeg kjenner at det er vanskelig. Man blir så diplomatisk at det iblant er utfordrende å tenke svart-hvitt, å gå sterkt i én retning, slik man iblant skal i lokalpolitikken.

På jobb er Tor Olav fengselets verksmester. Utenom arbeidstid er han kommunepolitiker for Senterpartiet i Vindafjord, der også fengselet befinner seg.

Unngår å eksplodere

Den lille anstalten på lavt sikkerhetsnivå rommer en politikerkollega, førstebetjent Torbjørn Indrebø (54). De siste fire åra har han representert Kristelig Folkeparti i nabokommunen Suldal.

Han vinkler jobberfaringen mer positivt:

– Jeg kan takke jobben for at jeg flere ganger har klart å unngå å eksplodere i kommunestyret. Fordelen med å jobbe i fengsel er at du lærer å lytte, men også å gjøre deg forstått, og å stå i en beslutning, sier Torbjørn.

Av de to har Torbjørn lengst erfaring fra fengsel og politikk.

Som et engasjert menneske, bryr han seg også om hvordan det går med fengselet, som er statens virkemiddel til å rehabilitere rundt 80 mannlige innsatte på lavere sikkerhetsnivå.

Fengselet er ikke som før, da fartssyndere sonet noen uker med enkle oppgaver. Her lever innsatte på lengre dommer, noen overført etter flere år på høy sikkerhet. Mange kompliserte liv sperret inne på tomannsrom.

– Politikk-erfaringen har nok endret hvordan vi arbeider for forandring i fengselet. Å bygge opp en større bakgrunn før jeg foreslår endring, for eksempel, undersøke både mulige positive og negative konsekvenser av det man foreslår, sier Torbjørn.

Han startet langt nede på lista for KrF etter at en bekjent trengte litt listefyll, og partiets verdier kunne han stå for. Interessen vokste da han oppdaget verdien av påvirkning.

Før siste lokalvalg, ble Torbjørn løftet til førsteplass, det sikret ham en plass i kommunestyret.

Vanskelige avgjørelser

Grendeskolene topper lista over vanskelige saker i Suldal. Skal en skole bevares for enhver pris, selv med bare 18 elever, eller slås sammen med naboskolen selv om elevene må ta bussen?

Lokalisering av legevakt splitter også folket. Er det best å samlokalisere for å sikre rekruttering og faglig nivå, eller skal nærhet telle mest?

– Det kommer til å bli både vondt å vanskelig å avgjøre, sier Torbjørn, som vet hva han mener, men ikke gleder seg.

Engasjementet for levende bygder trakk Tor Olav til Senterpartiet.

– Jeg trives på bygda, og jeg opplever det som en bedre plass å bo enn noen gang. Det forutsetter at det finnes jobber til de som ønsker seg dit.

Og her er mulighetene mange: Vindafjord har flere høyteknologibedrifter, alle betydelige arbeidsgivere. Suldal er blant Norges største kraftkommuner, med planer om storskala produksjon av havvind-turbiner, som kan gi flere tusen nyansettelser.

Begge har potensial for nye industrieventyr. Det er bare et problem, at ungdommen rømmer til byen. Skal de klare å holde dem på bygda trengs lokale utdanningsmuligheter, kortreist kompetanse.

Lokalpolitikkens konstellasjoner avgjøres ikke nødvendigvis av ideologiske skillelinjer. Det kommer mer an på hvem som snakker godt sammen og kan å komme til enighet. Det har Torbjørn og Tor Olav lært her bak piggtråden.