Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Jeg har alltid vært veldig engasjert. Helt siden jeg var liten har jeg tenkt at det var politikk som måtte til om man skulle få til de endringene som jeg ønsket meg, sier Maren Njøs Kurdøl.

Rødt-politikeren var bare 12 år da hun ble aktiv i politikken, og allerede som 18-åring var hun vara til kommunestyret i hjembyen Lillehammer.

Hun ønsket seg et bedre kollektivtilbud i byen, mer rettferdig fordeling av ressursene – og skatepark.

– Det var små og store ting, ja, ler Kurdøl i telefonen på vei hjem fra sommerferie.

Nå står 35-åringen som 1.-kandidat til fylkestinget i Vestfold for Rødt, og som nummer to på lista til samme parti i Holmestrand.

Dårlig råd

Kurdøl forteller at hun er både usikker og spent på valgresultatet i Holmestrand. Mange er, ifølge Rødt-politikeren, misfornøyde med eiendomsskatten. Samtidig lider kommunen av dårlig råd, og ingen partier har så langt klart å legge fram et budsjett uten eiendomsskatt.

Hun mener det behov for et bedre helse- og omsorgstilbud, med bedre bemanning og flere folk.

Kurdøl har alltid følt seg hjemme på venstresida. Grunnen til at det ble nettopp Rødt, har en sammenheng med moren til en god venninne som hun vokste opp sammen med.

Vedkommende satt i kommunestyret for det som den gang het Rød Valgallianse (RV), og unge Kurdøl ble fanget av de gode verdiene hennes.

– Jeg har alltid vært opptatt av omfordeling, og tenkt at det er flaks som gjør at man har det godt, sånn materielt sett, i livet. Politikken er til for å omfordele flaks til mer rettferdighet. Da er det venstresida man må være på, sier hun.

Vanskelig politikerspråk

Til vanlig jobber Kurdøl som pressesekretær for Rødt på Stortinget, men hun har fortsatt en fot plantet i treningsyrket. En del av de gamle kundene sine har hun fremdeles, og hun instruerer ukentlig i timer på treningssenter.  

Medlemskapet i Arbeidsmandsforbundet har hun også beholdt.

Det å opprettholde kontakten med yrket da hun begynte å jobbe fulltid med politikken, var viktig for Kurdøl.

– Når du jobber på Stortinget, blir du mer og mer inni den bobla. Det å komme på treningssenteret og snakke med folk som ser politikken helt utenifra, det er veldig sunt for meg, sier hun, og legger til at det for mange ikke er like lett sjonglere en fulltids yrkeskarriere med politikk.

Det mener hun er et stort minus for politikken.

– En av grunnen til at det har gått bra for meg så lenge, tror jeg er fordi jeg ikke har barn. Veldig mange av dem jeg kjenner som har barn og fulltidsjobb sliter med å få det til – selv om man har krav på fri fra jobben, sier Kurdøl.

Hun forteller at hun også synes at sakspapirene har blitt vanskeligere. De har blitt lengre og tyngre, og hun mener at det favoriserer dem som har akademisk bakgrunn og lett for å lese vanskelig språk.

 – Det favoriserer også dem som har fleksitid på jobb, der arbeidstida ikke er så bunden. Det er et demokratisk problem. Dersom vi får politikere som er veldig like, tror jeg vi går glipp av viktige perspektiver i politikken, sier hun.

Handler om innpakning

Kurdøl er veldig bevisst på sitt eget språk. Hun forteller at hun prøver å snakke et vanlig språk som folk skjønner, og har mang en gang påpekt det hun kaller «utilgjengelig språk» når hun får utdelt sakspapirer.

Rødt-politikeren har snakket med mange som sier at politikk ikke er for dem, de skjønner seg ikke på det.

Hun tror det handler om innpakningen, og at de aller fleste bryr om politikk – om det så er et hull i veien der de bor, eller at det er nok folk på jobb i barnehagen til ungen.

 – Men den innpakningen som politikken kommer i, synes jeg bærere mer og mer preg av vanskelig språk, tunge saker, og lange møter – det tror jeg ekskluderer veldig mange. Jeg tenker at vi som driver med politikk har en veldig viktig oppgave i å snakke sånn at folk forstår.