Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Fra fyret på toppen av åskammen kan Marte Eide Klovning (39) se store deler av sitt drøyt seks kvadratmeter lille ordførerrike, som ligger 18 kilometer, eller 70 værharde minutter med rutebåt vest i havet for Karmøy.

Klovning representerer Utsira Fellesliste og er medlem av Arbeiderpartiet.

Etter øykommunen Utsira er det bare åpent hav helt til Shetland. Men når regjeringens planer om Utsira Nord settes ut i livet, vil øyfolket få en skog av vindturbiner i synsfeltet.

Havvindparken fikk Klovning til å satse på en fjerde ordførerperiode.

– Jeg har vært i tvil om å stille foran hver periode. Denne gangen har jeg ikke vært i tvil i det hele tatt. Nå er det så mye spennende som skjer med Utsira Nord.

Fra landemerket Utsira fyr har Marte Eide Klovning utsikt til store deler av kommunen.

Kathrine Geard

Jordbruk og fiske

Over hele midten av øya strekker en litt lunere grønn dal seg mellom forblåste koller og knauser. Her finnes jordbruksland, spredt bebyggelse, velstelte hager, og beitende kyr og villsau. De to havnene Nordevågen og Sørevågen i hver ende av dalen er knyttet sammen med en ca to kilometer lang vei. Et rikt sildefiske preget i mange år øysamfunnet, som på sitt meste telte 433 sjeler. Fra sildefisket tok slutt i 1955 gikk folketallet nedover. Men det siste året har 22 ukrainske flyktninger blåst nytt liv i Norges minst folkerike kommune.

For tida har øya 208 innbyggere. 158 av dem har stemmerett. Tradisjonelt har sirabuen livnært seg av kombinasjonen jordbruk og fiske. Noen fisker fortsatt, ikke minst sjøkreps, men ingen større båter hører lenger hjemme på Utsira. Fiskerbonden er i stor grad blitt til sjømannsbonden.

De som har gårdsdrift er menn som jobber halve året på supplybåter eller liknende. Ellers jobber folk innen serviceyrker, reiseliv, og ikke minst, i kommunale tjenester.

Gamle og nye naust ved Nordevågen

Kathrine Geard

En flat dal med jordbruksland skjærer gjennom hele øya fra nord til sør

Kathrine Geard

Tøff reisevei

Ingen jobbpendler til Haugesund dit rutebåten går fire ganger i døgnet. Og alle elever på videregående skole bor på hybel på fastlandet, selv om det er lagt til rette for at de kan komme «him», som Klovning sier.

– Det er ganske krevende å ta den båten hver dag. Folk flytter heller hvis de ikke har jobb her.

I stormkast er det lett å plukke ut sirabuene på rutebåten, blir vi fortalt. De legger seg alltid ned på setene for å motvirke sjøsjuke. Ellers er Utsira mest kjent for å ha landets rauseste givere under den årlige tv-innsamlingsaksjonen, et rikt fugleliv med sjeldne arter, og i seinere år for gatekunst, etter at reiselivsaktører begynte å invitere anerkjente streetart-artister til å utfolde seg på den gateløse øya.

STREETART: Utsira har mye gatekunst å by på

Kathrine Geard

STREETART: Ikke alle på Utsira synes gatekunsten hører hjemme på Utsira.

Kathrine Geard

Sirabuene kan også skilte med en nesten hundre år gammel politisk sensasjon. I 1926 ble nemlig jordmora Aasa Helgesen den første kvinnelige ordføreren i landet. Og ikke nok med det, elleve av de tolv som ble valgt inn i kommunestyret var kvinner. «Skjørteregimet» vakte begeistring og spott, men satte ingen varige spor utover bysten av Helgesen utenfor kommunesenteret «Siratun». Ingen flere kvinner hadde hatt vervet i kommunen før Klovning rykket opp fra varaordfører i 2012.

– Det var alt for lenge mellom, og det var ikke før på 1980-tallet at noen damer i det hele tatt kom med i politikken her igjen.

BILFERGE: Rutebåten går fire ganger i døgnet tar 70 minutter inn til Haugesund.

Kathrine Geard

PIONER: Landets første kvinnelige ordfører Aasa Helgesen var jordmor og ble valgt på Utsira i 1926

Kathrine Geard

Mange roller og oppgaver

En av dem var moren til Klovning, som er tilflytter, lærer og kunstner. Faren er møbelsnekker og fisker med aner på Utsira i flere hundre år bakover.

Sjøl har Klovning en halvferdig bibliotekarutdanning, er fast vikar på biblioteket og medlem av Fagforbundet.

Hun har tre sønner på 7,9 og 13 år og en mann som driver serveringsstedet Dalanaustet, samt to andre selskaper.

Flere jobber og roller er vanlig for at miniatyrsamfunnet skal gå rundt. Sirabuene har det mye travlere enn den idylliske atmosfæren gir inntrykk av.

– Fra du får unger og til de er voksne, er det forventet at du bidrar ganske mye på mange områder. Men det vi er aller best på er å trå til når det er behov for mange, sånn som under Siradagene. Da rykker alle ut, sier ordføreren på sitt kontor i "Siratun" midt på øya. Her er kommunens administrasjon samlokalisert med sykehjem og bibliotek.

VEGG I VEGG: Ordfører Marte Eide Klovning har biblioteket og bibliotekar Hildegunn Eek som nærmeste nabo. Klovning er halvstudert bibliotekar og fast vikar der når det trengs.

Kathrine Geard

Tett på folk

«Sirakompasset» rett bak rommer barnehage, 10-årig skole, SFO, kulturskole og voksenopplæring. Skolen har 24 elever, barnehagen har åtte barn og på sykehjemmet bor for tida to pasienter.

– Hva er fordelen ved å drive med politikk på et så lite sted?

 – Det er at det er veldig oversiktlig. Du ser en helhet når du skal inn på enkelte områder, og du ser direkte hvordan ting påvirker de som bor her, på individnivå.

Gatekunst i stort format

Kathrine Geard

En annen fordel er at det som oftest går kjapt fra vedtak til iverksettelse. Hun understreker at byråkratiet fungerer som det må. 

– Men det er ikke lange køer av byggesaker. Samtidig så er det jo ting vi maser om år etter år. Men da handler det ofte om økonomi, eller at vi ikke har nok folk til å utføre jobben.

– Ja, hvorfor sa dere nei til kommunesammenslåing?

– Fordi at vi mener at vi ikke vil bli like godt ivaretatt, vi er redd for å bli en utpost og en budsjettpost i et stort budsjett.

Naboene Haugesund og Karmøy har hver sin øy, Røvær og Feøy, og sirabuene kjenner folk som bor der.

– Så vi ser av erfaring hva som skjer. Du har så mye mindre tyngde da. De må kjempe for å beholde ungdomsskolen og kjempe for å beholde barnehageplasser. Mens i egen kommune er det ingen som stiller spørsmål om hva vi bruker pengene på. Vi vet jo at ting kan endre seg, men ingen vil legge ned noe her. Vi er heller ikke garantert noen plass i kommunestyret i Haugesund.

Daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa fikk veien oppkalt etter seg fordi hun sørget for midler til å bygge ny skole på Utsira

Kathrine Geard

Få innbyggere gir tett forhold på godt og vondt

Kathrine Geard

Aldri fred å få

Selv om Utsira er lykkelig som liten, er det også ulemper. Som at ordføreren aldri får pause fra innbyggernes høye forventninger.

– Folk tror jo jeg kan fikse alt. Og jeg kjenner også veldig på ansvaret jeg har for å kunne gjøre noe med ting.

Nære relasjoner gjør at spørsmål om habilitet er en gjenganger.

– Bare i går hadde vi tre varaer med på et møte på grunn av habilitet. Vi må tenke på det hele veien.

Skal hennes næringsdrivende mann i møte med kommunen, er praksis at varaordføreren tar over.

– Men du kjenner vel alle mer eller mindre?

– Ja jeg gjør jo det. Jeg vet iallfall hvilke familier folk hører til, ler Klovning.

Men de følger lovverket nøye og det ikke vært noen klagesaker til statsforvalteren begrunnet i manglende habilitet. Men Klovning innrømmer at situasjonen av og til føles spesiell.

– Når du skal gjøre vedtak om noe i barnehagen og så er alle barna der ungene til dem som sitter i kommunestyret. Samtidig er det jo offentlige tjenester som er for alle.

– For dere ikke noen private barnehager?

– Ha, ha. Nei, vi driver ikke med sånt.

På Utsira bor det 208 mennesker og 450 sauer. Villsauen ender som fenalår og pinnekjøtt.

Kathrine Geard

Lovpålagte oppgaver

Alle kommuner i Norge uansett størrelse må utføre de samme lovpålagte oppgavene. For å klare det må Utsira samarbeide med nabokommunene på områder som renovasjon, plan, barnevern, rus og psykiatri, og brannvesen.

– Noen oppgaver setter vi vekk til andre kommuner fordi vi mener at det ikke er ansvarlig å ha det her. For eksempel kjøper vi sosiale barnevernstjenester av Haugesund. 

Men grunnleggende tjenester som skole, barnehage, sykehjem, sykestue, helsesøster og fysioterapeut er på plass. En lege, som fungerer som sykehjemslege, kommunelege og fastlege, kommer ut til øya annenhver uke.

Marte Eide Klovning, Runa Kvalvik og Rolf Amdal utenfor Jokerbutikken i Sørevågen

Kathrine Geard

Verken kriminalitet eller rus er noe problem, så langt ordføreren veit. Politiet knapt bryr seg med å komme til Utsira. De har nok å gjøre andre steder.

– Det er jo helt fair, men jeg har kritisert det litt. Det er noe med å vise seg for å minne folk på, og spesielt de som kommer til oss, at dette er ikke noe fristad.

De ser at tilreisende setter seg ned hvor som helst eller kanskje kjører litt for fort. Etter at rutebåten som har bildekk ble gratis i fjor, har biltrafikken økt betraktelig på de få smale veiene.

– Det er ikke et stort problem, men det er sårbart her ute, og vi har ikke råd til å miste noen.

Utsira har noen få kilometers nett av smale veier.

Kathrine Geard

To partier

Når ordføreren møter i fylkestinget i Rogaland eller som første vara på Stortinget, representerer hun Arbeiderpartiet, men i hjemkommunen står hun som vanlig på felleslista. Det vil si i år har den bytta navn til Utsiralista. Rivalen til ordførervervet, losen og sauebonden Geir Helge Rasmussen, representerer Utsira bygdeliste. Bare Senterpartiet og Arbeiderpartiet har egne partilag på øya og det er vrient å få til reine partilister. I år fikk Klovning med seg sju AP-kandidater, som er det minste man kan ha. Men hadde ingen varakandidater å gå på.

– Jeg synes det var litt stusselig, så da valgte jeg igjen å stå på felleslista.

Sildefisket tok slutt i 1955, men fiske er fortsatt viktig for mange sirabuer

Kathrine Geard

I sin tid var det AP og Høyre som gikk sammen om felleslista, mens senterpartifolk dominerer bygdelista. Men mange er partiuavhengige kandidater som først og fremst bryr seg om Utsira-samfunnet. Valgkampen blir minimal. Partiene nøyer seg med å møtes til ett debattmøte i august. De politiske skillelinjene er utydelige og de store kontroversene få. Gamle uenigheter har dreid seg om de skulle være nynorsk eller bokmålkommune, om rutebåten skulle gå til Karmøy eller Haugesund, eller som nå nylig, omfanget av fredning av hummerområder. Men da stemte folk på tvers av partiene.

– Vi har det sånn at hvis det ikke står i partiprogrammet, så kan du stemme på det du vil. Jeg har ikke noen partipisk på mine.

Det blåser mye på Utsira. Beste å binde fast søppeldunkene.

Kathrine Geard

Samstemte om havvind

Men når det gjelder den store saken, Utsira Nord, står et enstemmig kommunestyre bak at lokalsamfunnet skal få noe igjen for den flytende havvindparken. Hele 99 prosent av kommunens totalareal er hav og havvindparken vil legge beslag på to tredeler av dette området. Feltet vil på det nærmeste ligge sju kilometer vest for øya.

– Det er gedigent. Vi kommer til å se det godt fra fyret, men og fra Sørevågen og Nordevågen.

 Fordi vindmøllene skal ligge til havs, har ikke Utsira hatt noen innflytelse på regjeringens beslutning. Kommunen har heller ikke krav på eiendomsskatt, men fikk et løfte da regjeringen lyste ut havvindprosjektet i vår.

– De sa at det skal komme Utsira-samfunnet til gode. Men vi vet ikke hvordan, sier Klovning.

Ordfører Marte Eide Klovning bor i Sørevågen på Utsira

Kathrine Geard

BAD: I Sørvågen ligger øyas lille badestrand

Kathrine Geard

Vil ha arbeidsplasser

Arbeidsplasser knyttet til vedlikehold og beredskap topper ønskelista til kommunepolitikerne. De ser for seg en operasjonsbase med droner som kan sjekke kabler og turbiner både under vann og i lufta. Kraftkabler skal føre strømmen fra vindkraftanlegget inn til Karmøy. Men sirabuene og en del konsesjonssøkere ønsker at strømmen skal innom Utsira.

– Folk synes det er rart at vi vil det, fordi det betyr en svær transformatorstasjon. Men det vil sikre oss inntekter, samtidig som det vil sikre oss kraft og beredskap. Vi synes det er dumt at det skal være en hel vindmøllepark i vår kommune, uten at noe skal gå inn til Utsira øy.

Dessuten vil en slik samling av kabler på Utsira redusere antall kabler inn til land.

Utsira-politikerne vil også ha et følgeforskningssenter som kan kartlegge hvordan havvindparken påvirker fuglelivet. For det bekymrer folk. Mange sjeldne fugler mellomlander på Utsira under trekkperiodene om våren og høsten og det betyr at turistsesongen strekkes ut.

Det kan også bli nye arbeidsplasser knyttet til at oppdrettsselskapet Mowi har fått konsesjon til et havbasert anlegg for lakseoppdrett rett ved vindmølleområdet. Det er et forskningsprosjekt som skal teste ut oppdrettsanlegg under forhold med kraftig strøm.

SAMLINGSPUNKT: I kafeen i Jokerbutikken slår Klovning av en prat med Håvard Nordvik og Rune Kvalvik, som også representerer Felleslista i dagens kommunestyret

Kathrine Geard

Samles på Joker

 Jokerbutikken i Sørevågen er Utsiras eneste. I lokalet er det også en kafe der ordføreren nå inntar dagens lunsj og slår av en prat med Håvard Nordvik og Rune Kvalvik på nabobordet. Karene sitter også i kommunestyret for Felleslista, men tar ikke gjenvalg. De synes Klovning av og til kunne være hardere i klypa i møte med det de mener er en litt egenrådig administrasjon. Men de har stor tro på at hun blir gjenvalgt. Så fikk hun også over 70 prosent av stemmene sist.

– Ja, det går bra. De øverste på listene er forhåndskumulert. Og når det ikke går an å stryke, er mye allerede avgjort, mener Nordvik.

Klovning er også optimist, og understreker at selv om det kan være tøft å måtte stå til daglig ansvar for beslutninger som tas, så er livet som ordfører for det aller meste kjekt.

– Og nå skjer det jo utrolig mye spennende med havvinden og alt det der. Samfunnet er i endring, og jeg har lyst til å være med å trykke på for at det skal bli bra her ute.