JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsgiverlogikk tapte for vettet

En nylig avsagt dom i Arbeidsretten slår helt klart og enstemmig fast at avisbudenes arbeidsgivere gjennom en tariffbestemmelse har frasagt seg styringsretten.

vegard.holm@lomedia.no

Tariffbestemmelsen er helt klar for alle oss som ikke er jurister i NHO og Mediebedriftenes Landsforening (MBL), og lyder slik: «Den normale daglige distribusjonstid, eventuelt snitt på årsbasis, og lengde i kilometer fastsettes av bud/tillitsvalgte og bedriften i fellesskap.» Bedriften kan altså ikke ensidig bestemme hvor lang tid arbeidet skal ta.

– Les: Arbeidsgiverne mister styringsretten

Det konkluderte også Arbeidsretten med: «Ordlyden er etter Arbeidsrettens syn klar. Ved at den skal fastsettes «i fellesskap» når det gjelder enkeltruter, må bestemmelsen forstås slik at partene må bli enige. Det faller da ikke inn under arbeidsgivers styringsrett å treffe ensidig beslutning.»

I dette tilfellet tror jeg Arbeidsrettens dom og de fleste menneskers rettsoppfatning er samstemt.

I dommen setter arbeidsgiverne i NHO og MBL ord på sin egen ufolkelige logikk, en logikk ikke engang arbeidsrettsdommer og arbeidsgiverideolog, Lars Chr. Berge, kunne gå god for.

«Fastsetting av rutetider har avgjørende kostnadsmessige konsekvenser,» bruker NHO og MBL som argument mot at de har frasagt seg styringsretten. Logikken er at avisbudene skal gjøre gratisarbeid når bedriften ikke får det til å gå rundt. Det er avisbudets problem når hun bruker fire timer på jobben og bare får betalt for tre timer, i følge NHO og MBL.

Det får nemlig store økonomiske konsekvenser hvis arbeidsgiverne ikke kan bestemme betalinga: «Hvis alle rutene øker med 30 minutter blir den økte kostnaden per år ca. 46,5 millioner kroner.»

Avisbudene fikk sin første landsomfattende tariffavtale ved tariffoppgjøret i 2000. Denne tariffavtalen overtok for 14 direkteavtaler, og kom til etter to avisbudstreiker på 1990-tallet. Det var ingen tilfeldighet at bestemmelsen om at tidsbruken for avisbudene skulle settes i samarbeid med bedriften i fellesskap. En av de viktige kampene gjennom mange tiår i de forskjellige distribusjonsselskapene hadde jo nettopp vært fastsetting av rutetida. MBL har ved seinere tariffoppgjør gjort forsøk på å svekke denne tariffbestemmelsen.

Hele den enstemmige dommen ligger på nettsidene til Arbeidsretten.

I en kommentar til dommen sier MBL-advokat, Tore Cappelen, at det eneste Arbeidsretten har slått fast er at arbeidsgiverne ikke har styringsrett. Han antyder omkamp i tariffoppgjøret neste år. Avisbudene vil nok aldri akseptere å endre dagens tariffbestemmelse.

Dette er klassekamp.

Annonse
Annonse