JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsgiverpartiet viser ansikt

Erna Solberg går i dag til frontalangrep på dem hun mener har for mye makt i Norge, blant annet LO og kulturdepartementet. Det er befriende å vite at Høyre er Høyre.

Det er ingen hemmelighet at Høyre vil at arbeidsgiverne skal ha mest makt i samfunnet, og ikke arbeidstakerne. Derfor er ikke dagens krigserklæring mot LO og dens 850 000 medlemmer særlig overraskende. Det er snarere befriende å høre at Høyre fortsatt står for en borgerlig politikk.

Kanskje virker dagens utspill fra Erna Solberg som en gavepakke for de rødgrønne partiene foran valget og særlig for Trond Giske som styrer kulturdepartementet, men Solberg vet utmerket godt hva hun driver med. Hun befester nemlig sin posisjon blant kjernevelgere.

Krigserklæringen vil nok oppfattes som et godt utspill blant borgerlige velgere. Det vil også angrepet mot den ”mektige” Trond Giske. Erna Solberg mener Giske har gjort seg selv til edderkoppen i kulturlivet som bare gir statsstøtte til de han inviteres på premierefest til. Dette vil nå Erna Solberg ha slutt på.

Høyre har en helt annen kultur. Blant annet er det i de borgerlige kretser en utbredt kultur for å være negativ til fagbevegelsen, og særlig LO.

Hennes partifeller i andre land har drevet med fagforeningsknusing i mange år. Går man tilbake i historien kan man trekke frem Margareth Thatcher i Storbritannia, som for øvrig er Erna Solbergs venninne og Siv Jensens store forbilde. Men man trenger ikke lese historier for å finne eksempler på fagforeningsknusing. Erna Solberg trenger bare å hente inspirasjon fra sin partifelle i Sverige, nemlig statsminister Fredrik Reinfeldt.

Det er sagt at Reinfeldt faktisk fører en blåere politikk enn Thatcher i sin storhetstid. Det sosiale sikkerhetsnettet mange arbeidstakere i Sverige trodde var hogget i stein, smuldrer opp, lovverket som beskytter arbeidstakerne endres i lynfart og fagbevegelsen taper terreng. Mange frykter nå at neste skritt er å fjerne det kollektive avtaleverket for å svekke fagbevegelsen enda mer.

På New Zealand på 80-tallet eksperimenterte Erna Solbergs partifeller også med høyrepolitikk. Der desentraliserte de avtaleverket og den enkelte arbeidstaker måtte forhandle om sin egen lønn og arbeidsavtale, de reduserte lønningene, overtidsbetalingen ble borte og mange mistet rettigheter som ferie og pensjon. Reinfeldt har allerede gjort arbeidsledighetsordningen A-kassen dyrere, så en halv million svensker står nå uten forsikring i en tid der risikoen for å bli arbeidsledig er større enn på svært lenge.

Nå har ikke Erna Solberg gjort det klart hvilket regjeringsalternativ hun aller helst vil ha. En lyseblå regjering med KrF og Venstre, eller en mørkeblå regjering, med FrP.

Får vi den siste, som LOs nestleder Tor-Arne Solbakken frykter, har i alle fall Erna Solberg i dag gjort det klart at norske arbeidstakere går en tøff tid i møte og den norske velferdsmodellen med trepartsamarbeid vil bli utfordret.

Tor Arne Solbakken sier likevel til media at han tror det blir vanskelig for Erna og co å overse en så sterk fagbevegelse. Det blir vel heller ikke så lett for Erna Solberg å hindre Trond Giske i å gå på flere premierefester.

Annonse

Flere saker

Annonse