– Når du har vært hos legen og fått en sykmelding, så er det legen som har tatt den beslutningen. Hvorfor en bedrift har rettigheter til å bestride legen, det er uklart for meg. Det er mistillit mot legestanden, sier han.

Mímir Kristjánsson er medlem i arbeids- og sosialkomiteen for Rødt, og nå er han frustrert. Og engasjert.

Rødt-politikeren har fått med seg saken om vekteren Vajitharan Jaganantharasa, som har gått uten lønn de tre siste månedene fordi arbeidsgiver ikke godkjente sykmeldingen hans.

Kristjánsson er tydelig på hva han mener om saken:

– At det går an å bestride en sykmelding fra lege, er for meg helt absurd. Har du vært hos lege, så skal det holde. 

Han fortsetter:

– At en bedriftsleder, uten form for medisinsk kompetanse, skal ha denne retten til å bestride og – i forlengelsen av det – kunne frata den som er sykmeldt inntektssikring i uker og kanskje måneder, det er helt hårreisende.

Bevisbyrden bør snus

Kristjánsson er nå på ballen for å få gjort noe med bestridelse av sykmeldinger.

Nylig forfattet han, sammen med partikollega Seher Aydar, et representantforslag om å styrke sykelønnsordningen.

Forslaget er nå inne til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og nettopp bestridelse av sykmelding og hvordan begrense omfanget av disse, er et av temaene forslaget tar for seg.

For å sikre alle arbeidstakere lønn under sykdom, mener Rødt at det bør innføres plikt til at alle arbeidsgivere skal forskuttere sykelønn til sine ansatte.

Dersom krav om sykelønn bestrides, bør bevisbyrden snus, og det er arbeidsgiver som bør få tilbake sine eventuelle utgifter i etterkant når Nav har avgjort saken.

– I utgangspunktet skal alle ha inntektssikring fra dag en, også når sykmeldingen blir bestridt. Det går ikke an for arbeidsfolk å gå mange uker og måneder uten inntekt, sier Kristjánsson.

– Men hva om det viser seg at personen ikke er syk, og at vedkommende skulker. Skal hen da betale tilbake pengene? 

– Om du ikke har hatt rett på sykepengene, så må du betale tilbake pengene. Men det ansvaret må opphøre etter ganske kort tid. Da dreier det seg om ventetid hos Nav. Etter et visst antall dager, må gjelden slettes – selv om man har gjort feil, sier Kristjánsson.

Les også: Sjefen trodde ikke på at Vajitharan var syk: Loven må endres, mener tillitsvalgt

Annerledes med egenmeldingsdager

Selv om Kristjánsson er kritisk til bestridelse av sykmeldinger, stiller han seg derimot annerledes til bestridelse av egenmeldingsdager. 

– Å bestride egenmeldinger kan det nok finnes en åpning for, sier han, og utdyper:

– Jeg kan se for meg situasjoner der folk for eksempel har alkoholproblemer og jevnlig egenmelder seg på mandager. Da mener jeg det er det riktig å bestride, for så å få dem i behandling – og for å skjønne at sånn kan de ikke holde på. 

Sykmeldinger er noe grunnleggende annet, mener Kristjánsson

– Å forskuttere penger må arbeidsgiver og Nav gjøre uansett ved bestridelse – enten det er egenmelding eller sykmelding det er snakk om, sier han.

Rødt har landsmøtevedtak på å fjerne adgangen til å bestride sykmeldinger, men ikke egenmeldinger.

Men tilbake til representantforslaget: 

På sikt håper Kristjansson at det vil føre til at folk som blir syke ikke skal bli stående uten inntekt.

– Det er det som er det viktigste. Vi skal ha en sykelønnsordning som gjør at alle som blir syke ikke skal lide økonomisk. Men det handler også om hvilke arbeidsgivere vi vil ha. Vil vi ha dem som mistenkeliggjør sine ansatte for å jukse? Det vi i alle fall ikke jeg, sier han.

Debatt: Sykelønn – kan vi stole på høyresida?