Merete Holtan Garté (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

– Endelig kom konsesjonen på plass, og beskjeden vi hadde ventet på. Dette er en gledens dag for hele gruvebransjen, sier forbundssekretær Anita Johansen.

Hun tok over ansvaret for bergverk i Norsk Arbeidsmandsforbund i sommer, og har siden hatt tøffe dager på jobb. Gruvenæringen er i krise: Store Norske på Svalbard er i driftshvile og kan bare reddes av statlige midler, mens Sydvaranger Gruve nylig gikk konkurs og etterlot 400 arbeidere uten jobb.

Miljødirektoratets ja til gruvedrift i Kvalsund er i så måte et lys i mørket.

– Det var jaggu på tide, sier Anita Johansen.

Kan hente kompetanse fra Sydvaranger Gruve

Det er bedriften Nussir ASA som har fått tillatelse til å starte drift i kobberforekomstene i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund, med et tilhørende sjødeponi i Repparfjorden. Kvalsund ligger i Finnmark, sørøst for Hammerfest, et godt stykke unna Sør-Varanger i nordøst.

150 arbeidsplasser forventes å komme på plass når kapitalen er i havn, fjellet er sprengt og driften kan starte. Men det skjer tidligst i 2017, og det er ingen automatikk i at arbeidskraft flyttes direkte fra Sydvaranger Gruve.

– Det er store avstander i nord og 40 mil mellom Kvalsund og Kirkenes, så det blir garantert ikke noen dagpendling fra Sør-Varanger. Men det kan jo være at kompetanse derfra kan brukes, og at enkelte vil velge å flytte på seg, sier Anita Johansen.

– Uansett er gruvedrift i Kvalsund godt nytt for oss. Alt vi kan få i gang av aktivitet hjelper oss i en vanskelig tid.

– Enormt for Vest-Finnmark

Det forventes at gruvevirksomheten også vil gi opp mot 200 arbeidsplasser i andre næringer. I tillegg kommer økte skatteinntekter til staten, fylkeskommunen og de involverte kommuner.

Nussir-direktør Øystein Rushfeldt har jobbet for gruvedrift i Kvalsund de siste syv årene, og søknaden om utslippstillatelse i Repparfjorden ble sendt inn til Miljødirektoratet i 2011. I Dagens Næringsliv og i lokale medier uttrykker direktøren nå stor lettelse over endelig å ha fått ja.

– Det er ekstremt gledelig og definitivt på høy tid, sier Rushfeldt, og legger til at klarsignalet er stort også for Kvalsund.

– I gruveverdenen er dette et mellomstort prosjekt, i norsk målestokk er Nussir blant de største og for Kvalsund og Vest-Finnmark er dette et enormt prosjekt, sier direktøren.

Kvalsunds ordfører Terje Wickstrøm (Ap) mener omtaler nyheten som tidenes julegave til kommunen og innbyggerne.

– Jeg er nesten målløs. Dette er ekstremt viktig for folk, sier ordføreren til Dagens Næringsliv.

Naturvernere varsler kamp

Men ikke alle hilser kobberutvinningen velkommen. Gråberg og avgangsmasser skal deponeres i Repparfjorden. Riktignok under strenge krav til miljøovervåking, men laksefiskere og miljøvernorganisasjoner er sterkt kritiske til at en nasjonal laksefjord med gytetorsk skal brukes til et slikt formål.

2.700 har undertegnet på en underskriftsliste mot sjødumping av gruveslam, og Natur og Ungdom varsler at de vil aksjonere med lenker. Havforskningsinstituttet kritiserer modellene som er brukt til å undersøke fjorden, og uttrykker bekymring for faunaen der. Samene protesterer på sin side over ulempene for reindriften.

Mener Norge må ta ansvaret

– Det er som forventet, sier forbundssekretær Anita Johansen om motstanden.

– Men vil vi ha mineralutvinning, må vi også betale en pris for det. Som det heter: «If it isn’t grown, it must be mined». Vi trenger disse mineralene, som brukes i alt fra kunstige hofter til biler og mobiltelefoner. Og det er bedre at de utvinnes her i Norge enn andre steder i verden, hvor næringa ikke har de samme strenge kravene til miljøvern og forsvarlig drift.

Når det gjelder reindriften, henviser forbundssekretæren til Miljødirektoratets vurdering. Direktoratet mener at et landdeponi ikke er miljømessig bedre enn et sjødeponi, blant annet med tanke på ulempene for reindriften.

Johansen understreker at kobberutvinning i nettopp dette området møter mange viktige behov i Finnmark.

– Drift i Kvalsund er nok et strategisk valgt med tanke på både arbeidsplasser og beliggenhet.

– For lang prosess

Forbundssekretæren berømmer Nussir-direktør Øystein Rushfeldt for utholdenhet og nitid arbeid i forbindelse med søknaden. Prosessen har tatt over fire år. I regjeringens mineralstrategi fra 2013 heter det at forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor.

– Det er i hvert fall tre år for mye. Oppstart av mineralutvinning er så kapitalkrevende at en bedrift må kunne kreve en smidig og forutsigbar saksbehandling. Det er ingen investorer som vil legge penger i et prosjekt som kan få nei om fire år, sier Anita Johansen, og legger til:

– Det er klart at en slikt prosjekt krever en ordentlig konsekvensutredning, men den trenger ikke ta fire år.

Utbygging først etter 2017

Nussir-direktør Øystein Rushfeldt bekrefter at investorene har måttet vente. Det gjør at det vil ta tid å få startet opp gruvedriften.

– Nå må vi først tilbake til kapitalmarkedet, som har stengt oss ute grunnet den store usikkerheten som har vært forbundet med prosjektet. Det vil bli en stor jobb med mye reising, men når vi har sikret tilgang på ny kapital - da starter vi arbeidet med prosjekteringen. Det vil nok ta omkring et år, så en utbyggingsbeslutning vil neppe foreligge før uti 2017. Etter det kan vi begynne å sprenge fjell, sier Rushfeldt.