Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Gustav Landsverk er tillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundets medlemmer i Kystverket Rederi.

Han er ikke særlig fornøyd med årets lønnsoppgjør i staten.

For det første mener han at når en stor del av lønnsforhandlingene skal skje lokalt, vil det kun gagne dem med høy lønn fra før.

Arbeidsmandsforbundets medlemmer i staten er i Kystverket Rederier, NVE Anlegg, og i Statens vegvesen.

De fleste av dem har ikke høyere utdanning, men yrkesretta utdanning med fagbrev i bunn.

– Vi som i utgangspunktet har lav lønn, vil bli taperne. Det er de med lang utdanning og høy lønn som kommer til å grabbe til seg mest, mener han.

For det andre mener Landsverk at det er galskap at de med høy utdanning i Akademikerne og Unio har en egen tariffavtale.

– Det kommer til å gjøre forskjellene enda større, sier han.

Fortsatt flere avtaler i staten

Fram til 2016 hadde alle statsansatte samme tariffavtale.

Men Akademikerne, den organisasjonen med de høyest lønte medlemmene, ville at en større del av lønnspotten skulle fordeles i de lokale forhandlingene. De fikk en egen avtale da Jan Tore Sanner fra Høyre var statsråd.

Siden da har det vært to avtaler–én for ansatte organisert i YS og LO, og en annen for Akademikerne- og Unio-medlemmer.

I år krevde arbeidsgiver staten at LO, YS, Unio og Akademikerne skulle over på like tariffavtaler. Argumentasjonen til staten var at det blir lettere å ha kontroll over lønnsutviklinga.

LO Stat har ønsket en samling av avtalene for å kunne gi ansatte i staten lik lønn for samme jobb.

Men det ble blankt avvist av Unio og Akademikerne. De gikk til streik, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Denne uken kom Rikslønnsnemdas kjennelse. Unio og Akademikerne får videreføre sin avtale fram til 30. april 2026.

Mest sentralt eller lokalt?

Under vårens forhandlinger gikk LO Stat med på at 75 prosent av lønnsoppgjøret skulle tas ut lokalt. Håpet var at det skulle gjøre en felles avtale mer spiselig for Akademikerne og Unio.

Selv om LO Stat egentlig mener at sentrale tillegg er det som gir best lønnsutvikling for de lavest lønte.

LO Stat og YS Stat måtte møte hos Riksmekleren for å prøve å bli enige med Staten om ny hovedavtale.

Begge aksepterte et forslag om ny avtale–og sendte det ut på uravstemning.

Her kan du lese teksten LO Stat og YS Stat ble enige med staten om

YS Stat akseptere avtalen. Men et stort flertall av LOs medlemmer sa nei. Da valgte styret i LO Stat å sende oppgjøret til frivillig nemnd, i stedet for å gå til streik.

Dermed avgjorde Rikslønnsnemnda også dette oppgjøret, og onsdag kom kjennelsen:

LO Stat må over på avtalen som YS Stat har, og som medlemsmassen sa nei til i uravstemningen.

Her kan du lese Rikslønnsnemdas kjennelser for statsoppgjøret i 2024

Det går i feil retning

Gustav Landsverk er sikker på at resultatet av årets lønnsoppgjør blir at lønnsforskjellene i staten kommer til å eskalere.

–Det er en uting at samfunnet skal bli sånn at alle skal forhandle for seg. Og det er veldig dårlig for fagforenings-Norge. Det kommer til å uthule hele trepartssamarbeidet. Hva er vitsen med en fagforening hvis alle skal forhandle for seg?

Og han har ikke et stort håp om at det kommer til å bli én felles avtale i staten.

–Det blir jo en omkamp om to år, men jeg tror ikke vi klarer å få til en avtale. Det er ikke usannsynlig at vi har en mørkeblå regjering i 2026, og dette er jo midt i blinken for dem.

Nå skal de lokale forhandlingene i Kystverket Rederi gjennomføres. Landsverk har vært med på dem mange ganger.

–Jeg forventer jo at vi skal få så mye lokalt at vi totalt får det samme som frontfaget, det vil si 5,2 prosent. Med de prisøkningene som er nå, må vi få så mye for å unngå reallønnsnedgang, slår han fast.

Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund

Jan-Erik Østlie

Ikke overrasket, men misfornøyd

Leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, er ikke overrasket over kjennelsene fra Rikslønnsnemnda som kom denne uken.

–Jeg er ikke overrasket over at de ikke avgjør noe i den konflikten som går på en eller flere tariffavtaler. Jeg har forståelse for at nemnda ikke konkluderer, for det kunne ha blitt oppfattet som om nemnda blander seg for mye inn forhandlingene mellom partene.

Men Edvardsen er ikke fornøyd med at det er flere tariffavtaler i staten.

–Dette burde vi ha klart å rydde opp i, i dette oppgjøret. Og det bekymrer meg at vi ikke fikk det til. Vi vil ikke få drahjelp av regjeringen i neste hovedoppgjør, dersom det blir regjeringsskifte, sier han.

At resultatet har blitt en historisk høy andel av potten i lokale forhandlinger, liker han heller ikke.

–Både LO og YS svelget store kameler for å prøve å få til en felles avtale. At 75 prosent av lønna skal forhandles lokalt, satt veldig langt inne. Og så ender det her. Med stor lokal pott, og flere avtaler.

Forbundslederen tror ikke at forskjellige tariffavtaler på samme område vil fungere i lengden.

–Vi kan få større lønnsforskjeller mellom dem med og uten høyere utdanning, og mellom ansatte som gjør den samme jobben, men som er i forskjellige fagforeninger. På sikt er dette veldig skummelt.