– Jeg har ikke noen tro på at Fellesforbundet kan tette AFP-hullene

Dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning. Den dagen du fyller 62 år, er det en rekke krav du må oppfylle.

Hvis du ikke oppfyller disse, får du ikke AFP.

Et av kravene er at du må ha jobbet sju av de siste ni årene i en eller flere bedrift med tariffavtale – og AFP-ordning.

Arbeidsmandsforbundet nærmer seg 37.000 medlemmer, fordelt på mange forskjellige bransjer, de aller fleste i privat sektor.

Fellesnevneren er at de fleste medlemmene har hardt fysisk arbeid, og at de jobber under anbudsregimer. Det betyr at de med jevne mellomrom kan få nye arbeidsgivere, selv om jobben er den samme.

Både hardt fysisk arbeid og anbudsprosesser gjør at mange kan stå i fare for å miste den tariff-festede pensjonen. Enten ved at de ikke klarer å stå i jobb fordi kroppen er utslitt, eller fordi de får en ny arbeidsgiver uten tariffavtale etter en anbudsprosess.

– Hvis du har jobba i en tariff-bedrift hele livet, men blir sjuk av kreft og må være borte fra jobb mer enn to av de tre siste årene, da er du ute av ordningen. Det holder at du er én dag borte for lenge, så mister du AFP. Og da kan hele økonomien i alderdommen din gå fløyten. Det er dønn urettferdig, slår leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, fast.

Forstår ikke Fellesforbundets vedtak

Alle i LO-familien er enige om dette: At AFP-ordningen i privat sektor er urettferdig, og at den må forbedres. Men hvordan dette skal skje, er det ikke enighet om.

Fellesforbundets landsmøte har vedtatt at forbundet vil beholde dagens ordning, men tette de såkalte hullene.

– Jeg forstår ikke egentlig hva de har vedtatt. For det står at de skal jobbe mot reformert AFP, men de skal tette hull. Da lurer jeg på hva man konkret mener med det. For meg er det det samme om ordningen blir reformert eller ei, bare den blir bedre sånn at dem som faller ut ikke gjør det.

At et landsmøtevedtak ikke er helt gjennomtygd, har han forståelse for.

– Men nå må vi ha møte i LOs inntektspolitiske utvalg så fort som mulig, så vi får vite hva Fellesforbundet egentlig mener.

LOs inntektspolitiske utvalg består av LOs fremste tillitsvalgte og forbundsledere. Det er i dette organet LOs krav til tariffoppgjøret reelt sett utformes.

– Det er ikke sikkert jeg er så uenig i vedtaket til Fellesforbundet når det kommer til stykket, men det er uklart, slår Edvardsen fast.

Vil ikke ødelegge

Arbeidsmandsforbundets landsmøte har vedtatt at AFP-ordningen må kraftig forbedres, og at det må arbeides for opptjeningsbasert AFP-ordning. Det betyr at jo lenger du jobber i en bedrift med AFP-avtale, jo større AFP får du.

Men om dette skal nås via en reformert AFP eller ved å tette hullene i dagens ordning, har landsmøtet ikke tatt stilling til.

– Det som er viktig for oss er at ordningen må endres sånn at man ikke detter ut så lett. Vi vil ikke ødelegge AFP-ordningen for dem den funker for, men AFP-ordningen må komme flere til gode, sier Edvardsen.

Han mener dessuten at det å si nei til en reformert AFP-ordning før det er gjennomført forhandlinger er litt merkelig.

– Så lenge ikke forhandlingene med arbeidsgiversiden er gjennomført, så vet vi jo ikke hvordan en reformert AFP-ordning blir.

Samordna eller forbundsvist?

Arbeidsmandsforbundet landsmøte slår fast at en ny AFP-ordning må på plass i inneværende stortingsperiode.

Det er fordi dagens rødgrønne regjering har lovet at de vil «gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.» Høyresida har sagt at de ikke vil bidra med mer penger til AFP.

Da LO-kongressen i 2022 behandlet pensjon, vedtok kongressen at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør og at det må skje i denne stortingsperioden. Da er tariffoppgjøret 2024 siste sjanse.

Det er to måter å gjennomføre hovedoppgjøret i lønnsforhandlingene. Forbundsvise tariffoppgjør er den vanligste oppgjørsformen. Det betyr at det enkelte forbundet forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Fellesforbundet er alltid det første av forbundene som forhandler. Forbundet starter med å forhandle for sine ansatte i industrien. Dette kalles «frontfaget». De konkurranseutsatte næringene skal bestemme rammene for lønnsutviklingen for alle.

I et samordnet tariffoppgjør fører LO felles forhandlinger i privat sektor på vegne av alle sine fagforbund med de ulike arbeidsgiverorganisasjonene

Fellesforbundets landsmøte har vedtatt at det ikke vil forplikte seg til en samordnet oppgjørsform. Med et vedtak der landsmøte går imot LOs reformerte AFP, er det svært lite sannsynlig at forbundet vil gå med på samordnet oppgjør.

Må mer til en flikking i frontfaget

Arbeidsmandsforbundet har ikke tatt stilling til oppgjørsform. Det skjer på en tariffkonferanse andre uka i februar neste år.

– Forbundets generelle holdning er at når man trenger brede reformer, så tar men dem i samordna oppgjør. Men vi liker forbundsvise oppgjør vi, da får man forhandla på alle tariffavtalene, sier Brede Edvardsen.

Han tolker Fellesforbundets landsmøtevedtak til at forbundet mener at de kan tette AFP-hullene gjennom frontfaget i et forbundsvist oppgjør.

– Det har jeg hørt før, så det har jeg ikke helt tillit til. Og jeg skjønner ikke helt hvordan det skal skje. Fellesforbundet må i så fall legge fram en plan for oss hvordan de tenker at dette skal løses. Tenker de for eksempel at regjeringen skal gå inn og love støtte til å tette AFP-hull i Industrioverenskomsten?

– Viktigere enn noensinne

Mot slutten av februar neste år skal LOs representantskap vedta hvordan vårens tariffoppgjør skal gjennomføres. Det er LOs inntektspolitiske utvalg som kommer med en innstilling til representantskapet. I praksis er det sånn at når inntektspolitisk utvalg blir enig om, så er LO-familien enig. Det er altså i inntektspolitisk slaget vil stå.

– Det er ikke sikkert det blir så lett å komme til enighet der, men jeg har tro på at vi kommer til å komme til gode løsninger i inntektspolitikks. LO er en organisasjon som organiserer bredt, og det er ikke noe nytt at det er strekk i laget, sier Edvardsen.

Han mener det er viktigere enn noensinne å få på plass en bedre AFP-ordning.

– Vi ser hva som skjer i flere kommuner etter lokalvalget nå, der for eksempel renhold skal konkurranseutsettes. Og etter neste stortingsvalg er det ikke sikkert privatiseringsiveren blir noe mindre.

For renholderne som har vært offentlig ansatt, er det en økonomisk katastrofe å bli konkurranseutsatt etter fylte 55 år. For da har man ikke mulighet til å opparbeide seg rettighetene til å gå av med privat AFP.

– Vi må ikke glemme at det er et mål å samordne privat og offentlig AFP, sånn at det skal kunne gå an å bytte jobb mellom det private og det offentlige uten å miste rettigheter man har opparbeidet seg i de respektive ordningene. For å få til det må vi først bli enige om en ny AFP i privat sektor.

Det verste scenarioet for forbundslederen er at det ikke skjer noe med AFP under neste års lønnsoppgjør, og at den dør hen av seg selv fordi den er underfinansiert.

– Hva er det beste som kan skje?

At vi får en AFP-ordning som det er mye vanskeligere å falle ut av, og at den er til nytte for dem den var tenkt for – sliterne!