Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Myanmar skulle bli den nye metropolen for klesindustrien, men er igjen kåret til et av de verste landene i verden for arbeidere. Det er delte meninger om hva som er best for lokalbefolkningen.

Store aktører som H&M, Primark, Zara-eide Inditex og Marks&Spencer har tidligere besluttet å trekke ut klesproduksjonen sin fra Myanmar.

Mens Bergans og Active Brands har derimot valgt å bli.

– Dette er en svært krevende sak. Vi har tett dialog med kontaktpersonen vår på fabrikken og flere relevante aktører og interessenter. Vi lytter til alle stemmer, og det er delte meninger om hva tekstilbedrifter som handler med landet bør gjøre, forteller Yngvill Ofstad, som er ansvarlig for arbeidet med bærekraft i Bergans Fritid AS.  

Bergans har dialog med fagforeninger og erfarer at fagbevegelsen som er i eksil, er for å trekke industrien ut av landet.

Mens det som er igjen av fagbevegelse ber bedriften bli av hensyn til arbeiderne, som i tekstilindustrien i all hovedsak er kvinner. 

Ønsker oppmerksomhet

I januar 2012 ble Norges oppfordring til bedrifter om ikke å investere i Myanmar opphevet.

Landet var tilsynelatende på vei i demokratisk retning før militærkuppet i 2021.

Utenlandske aktører strømmet til landet, med tekstilindustrien i spissen.

Tekstilarbeidere på en liten fabrikk Sangkhlaburi i 2012. På dette tidspunktet investerte flere internasjonale selskaper i landet. Bildet er ikke fra fabrikkene til de norske selskapene som er omtalt i saken.

Sukree Sukplang/NTB/Reuters (Arkivfoto)

Bergans har produsert hos leverandører i landet siden 2013.

Produsenten av fritidsklær har valgt å avslutte samarbeidet med en av sine leverandører, hvor de ikke opplevde at arbeidstakerne ble godt nok ivaretatt og at den lokale ledelsen ved fabrikkene ble mer fraværende etter covid-pandemien.

De har nå én leverandør ved én fabrikk igjen.

– Vi vurderer situasjonen hele tiden og synes at det er bra at situasjonen i Myanmar får oppmerksomhet. Utenriksdepartementets reiseråd forhindrer oss i å besøke landet, men vi samarbeider med ulike aktører i Europa, som har åpning for å besøke Myanmar. Det er en fabrikk som får gode tilbakemeldinger, forteller Ofstad.

Selskapet understreker at de forholder seg til norske myndigheter, som igjen følger EU-linja.

Utenriksdepartementet i Norge advarer mot å gjøre tiltak som forverrer situasjonen for sårbare myanmarske arbeidere.

Les mer hva UD sier lenger ned i saken.

Den norske Åpenhetsloven pålegger virksomheter å gjøre såkalte aktsomhetsvurdering for å sikre seg at de har anstendige arbeidsforhold i egen drift og i kjeden deres av leverandør, samt at menneskerettighetene ivaretas.

Sjeldent ILO-vedtak

I juni vedtok FNs arbeidslivsorganisasjon ILO å iverksette artikkel 33 i ILO-konvensjonen mot Myanmar-juntaen.

Beslutningen betyr at alle ILOs medlemsland oppfordres til å gjøre tiltak som kan presse Myanmar til å oppfylle internasjonale standarder knyttet til fagorganisering og tvangsarbeid. 

Det er tredje gang ILO tar i bruk artikkel 33.

Handelskammeret EuroCham Myanmar anbefaler å videreføre ansvarlig næringsvirksomhet i landet.

Active Brands, som har merkevarer som Kari Traa, Johaug, Vossatassar og Bula, er medlem i EuroCham Myanmar.

Active Brands understreker at resolusjonen til ILO ikke krever at selskaper trekker seg ut av Myanmar eller stanser investeringer, men understreker behovet for økt aktsomhet og respekt for internasjonale arbeidsstandarder.

Active Brands har per i dag én leverandør i Myanmar.

– Vi har gjennom flere år jobbet tett med denne partneren og gjennomført forbedringsarbeid både innen arbeidsrett og helse og miljøforhold på fabrikken. Det er viktig for oss å bidra til å ivareta arbeidsplassene og rettighetene til menneskene som jobber ved fabrikken hos vår leverandør, skriver Rebecca Johansson, ESG Manager i Active Brands, i en e-post til Magasinet Styrke.

Tekstilarbeider Khaing Zar Aung, som leder den største fagforeningen Confederation of Trade Unions of Myanmar (CTUM), er blant de som har tatt til ordet for at å trekke ut industri så lenge militærjuntaen styrer landet.

Hun startet sin karriere i tekstilindustrien under slavelignende forhold, og har vunnet Arthur Svensson-prisen sin kamp for faglige rettigheter og har flyktet fra landet i frykt for gjengjeldelse.

Khaing Zar Aung startet i tekstilindustrien som 16-åring for å hjelpe familien. Hun fortalte Frifagbevegelse at hun da møtte arbeidskolleger på ti år, så kvinner som ble trakassert av sjefene og jobbet døgnet rundt i slave lignende forholdene for omtrent null lønn. Bildet er tatt i forbindelse med at hun var i Norge og mottok Arthur Svensson-prisen for sitt arbeid for faglige rettigheter i landet.

Jan-Erik Østlie

Svært dårlig betalt

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon for bærekraftig handel. Både Active Brands og Bergans er medlemmer her.

– Det er en grusom situasjon for arbeiderne under militærjuntaen. Det enkleste er å trekke seg ut. Men det er også ekstrem fattigdom i landet og mulighet til å få til forbedringer i levestandard om hvis bedrifter velger å bli, sier daglig leder Heidi Furustøl i Etisk Handel.

Myanmar er blant landet som har lavest kostnad for produksjon. Men det pågår et initiativ fra EuroCham Myanmar og Made Myanmar for å heve minstelønnen og etter hvert oppnå en lønn arbeiderne kan leve av.

– Dette er en vanskelig sak, og vi har forståelse for både de aktørene som velger å bli og de som drar, forutsatt at de gjør skjerpede aktsomhetsvurderinger, sier Furustøl.

EU holder fortsatt døren åpen for Myanmar og fortsetter å inkludere dem i «Everthing But Arms»-ordningen som gir produkter fra landet tollfri tilgang til det europeiske markedet, og dermed stimulerer import fra Myanmar.

– Det blir trolig enda verre for arbeiderne dersom EU kutter EBA-en, mener Furustøl.

LO vil strupe handelen

LO-kongressen vedtok i mai en uttalelse om Myanmar.

Der står det at militærjuntaen som kuppet landet i 2021, fører krig mot egen befolkning, og at menneskerettigheter brytes daglig.

De mener at all investering i og handel med landet er med på å bidra til at juntaen kan fortsette sine overgrep mot sivilbefolkningen.

– Fagbevegelsen i Myanmar, er på flukt og i eksil. Vi mener at den beste måten å støtte sivilbefolkningen på er at selskaper trekker seg ut av Myanmar og slik legger press på juntaen, sier Liv Tørres, leder for LOS internasjonale avdeling.

Det er dette fagbevegelsen som er i eksil, ber LO jobbe for.

Leder i LOs internasjonale avdeling, Liv Tørres, mener det beste for Myanmars arbeidere er å presse regimet ved å strupe handelen med landet.

Brian Cliff Olguin

De følger opp LO-kongressens vedtak om å øke presset for strupe handel med og investeringer i Myanmar, støtte den uavhengige fagbevegelsen og bidra til å sette Myanmar-konflikten i søkelyset.

De jobber derfor opp mot selskaper, EU og andre aktører for å begrense handel med landet og sikre at Myanmar ikke lenger får tilgang til det europeiske markedet.

– Vi trenger sterke virkemidler for å få til politisk endring i landet. Økonomisk isolasjon har bidratt til positive politiske endringer tidligere. Slik forholdene er i landet nå er det for øvrig høyst tvilsomt at det går an å gjøre aktsomhetsvurderinger i landet, sier Tørres.

Hun legger til at det i praksis også er svært vanskelig å drive uavhengig fagbevegelse i Myanmar.

UD er bekymret

Norge er dypt bekymret over den eskalerende volden i Myanmar og de menneskelige tapene konflikten fører med seg, ifølge en epost fra Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling.

Ødeleggelsene og dødsfallene etter jordskjelvet i mars har forverret en allerede alvorlig humanitær situasjon for befolkningen i Myanmar.

Ifølge FN har over en tredjedel av befolkningen i Myanmar behov for humanitær bistand, mer enn 16 millioner mennesker står overfor akutt matusikkerhet og om lag 3,5 millioner mennesker er internt fordrevne.

Norge støtter beslutningen om Myanmar som ble vedtatt av ILO tidligere i år og som inneholder tydelig kritikk av militærregimet. Resolusjonen legger blant annet vekt på støtte til det myanmarske folket, og viktigheten av gode tilsynsordninger.

Fra norsk side er det viktig å unngå at det treffes tiltak som forverrer situasjonen for sårbare myanmarske arbeidere, opplyser UD. Den norske tilnærmingen er å slutte opp om målrettede sanksjoner i koordinasjon med likesinnede. 

Norske myndigheter har en klar forventning om at norske bedrifter opptrer ansvarlig og følger gjeldende lover og internasjonale retningslinjer, som Åpenhetsloven, OECD retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. I dette ligger krav om å foreta grundige aktsomhetsvurderinger og at det gjøres nødvendige risikodempende tiltak.

Når det kommer til at Norge fraråder alle reiser til Myanmar, er dette en linje de andre nordiske landene også har lagt seg på. Endringer i gjeldende reiseadvarsler vurderes jevnlig, basert på oppdaterte risikovurderinger, ifølge UD.