Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no 

– For en renholder som i utgangspunktet er lavtlønnet, vil kutt i sykelønna bety at den månedens overskudd går bort. Vi vil ikke ha råd til fritidsaktiviteter til barna. Vi lever ikke et luksusliv med spekeskinke og brie, her vil det være snakk om ha nok til varm middag.

Naemy Trandum Aasen er renholder og tillitsvalgt for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet i Eir Renhold, men i dag har hun tatt turen til LOs seminar om sykelønn.

Sammen med hjelpepleier Elisabeth Post Kivrak og bussjåfør Harald Gleditsch delte hun sine tanker om hva kutt i sykelønna vil bety for folk flest.

For Aasen og andre renholdere i privat sektor, vil karensdag og 80 prosent lønn etter et halvt år, få enorme konsekvenser.

Selv er hun usikker på om hun i det hele tatt vil fortsette i renholder-jobben dersom sykelønnskuttet blir en realitet.

 – Det vil tvinge meg over i et annet yrke. Jeg har ikke noe annet valg. Selv om jeg har samboer og grei økonomi nå, så vil jeg ikke tørre å ta den risikoen fordi det vil gå så hardt utover barna dersom det skulle skje meg noe, sier Aasen.

For henne er det viktig at renholderne blir hørt, nettopp fordi de er så avhengige av den lønna de har.

– Den kan ikke bli lavere og renholderne kan ikke straffes fordi de blir syke. I alle fall ikke når en så stor grad av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettplager som i utgangspunktet er jobbrelatert. Det er viktig at kommer fram, sier hun.

Fikk livet snudd på hodet

Aasen har selv opplevd hvordan det har vært å ha lite å rutte med. Da hun var 12 år, var moren ute for en alvorlig skiulykke og ble ufør.

Livet til familien ble snudd på hodet. De hadde ikke råd til å bli boende i huset, datteren måtte bytte skolekrets, og de kunne ikke lenger kjøpe det pålegget de hadde mest lyst på. 

Aasen trekker fram at dersom det skulle skjedd henne noe nå, med kutt i sykelønna, så ville forskjellen mellom henne og den situasjonen moren stod i, være veldig ulik.

– Mamma hadde tross alt 12 måneder til å omstille seg. Vi visste at hun ville få mindre utbetalt da hun gikk over på arbeidsavklaringspenger etter et år. 

Aasen understreker at sykdom kan komme over natta. Om det blir innført karensdag og kutt i sykelønna, vil man få mindre tid til å omstille seg.

Hun er klar på at hun ikke kommer til å risikere noe, dersom sykelønnskuttet blir en realitet.

– Dersom det blir sånn, vil jeg finne noe annet. Man kan ikke være i et arbeidsliv med så liten sikkerhet at det går utover barna.

Ikke anbefalte yrker

Aasen legger ikke skjul på at det er vanskelig å rekruttere til renholdsbransjen. 

Hun forteller at hun aldri ville ha anbefalt barna sine å søke seg til yrker der de tjener dårlig, har lav sikkerhet og står i fare for å miste sykelønna si.

– Jeg tror vi vil slite noe innmari med å finne dem som kan gjøre de tunge jobbene om vi går for kutt i sykelønna. Få renholdere når ikke å gå av med AFP på grunn av slitasje. Mange vil søke seg bort fra yrket om det blir kutt i sykelønna, sier Aasen.

Selv har hun lagt merke til Høyre-leder Erna Solbergs utspill om at hovedregelen bør være gradert sykemelding. 

Aasen er for at bedriften og Nav gjennom en IA-avtale legger retningslinjer for gradert sykemelding, og hun er enig i at noe må gjøres med sykefraværet, men:

– Vi må starte med det forbyggende. Vi må ikke tenke konsekvenser før vi begynner å forebygge. 

– Er det der løsningen ligger, tror du?

 – Jeg tror løsningen ligger i mye godt samarbeid, tilrettelegging og informasjon. Vi må prate mer sammen, være mer åpne. Vi hører alltid at det er så greit for dem med hjemmekontor, men det er fordi de med hjemmekontor har klart å samarbeide om en avtale der du får mer fleksibilitet.

Hun avslutter:

– Du kan ikke flekse timene dine som renholder eller som butikkansatt. Det er i de yrkene som mangler fleksibilitet, at sykefraværet er litt høyre. Vi må klare å ta den kostanden for at det skal funke – men det må også tilrettelegge for at sykefraværet skal gå ned.