Merete Holtan og Ane Børrud

merete.holtan@lomedia.no

8. september 1906 stilte en mann seg opp på en klippeformasjon på Maihaugen i Kirkenes for å tale en til en forsamling opprørte arbeidere. Egentlig skulle møtet holdes inne i et forsamlingshus, men det ble ikke plass til alle. Isteden stimlet arbeiderne sammen utendørs, der rådhusplassen i byen ligger i dag.

De oppmøtte besto av fiskerbønder og omreisende rallarer fra hele nordkalotten som ni måneder tidligere hadde fått jobb i A/S Sydvaranger Gruve. Mannen som talte het Adam Egede-Nissen og var opprinnelig postmester i Vardø før han ble stortingsmann for Arbeiderpartiet. Denne dagen stiftet han Nordens Klippe, en forening som ikke bare skulle kjempe for gruvefolkenes rettigheter, men oppildne til arbeiderkamp i hele nordområdet.

Foreningen fikk navn etter steinformasjonen det ble talt fra denne septemberdagen i 1906. Klippen er i dag sprengt bort, og rådhuset i Kirkenes er plassert på området. Det er her, på rådhusplassen, et knippe tidligere tillitsvalgte i Nordens Klippe lenge har jobbet for å få plassert et minnesmerke over foreningen.

Går alt etter planen, vil minnesmerket avdukes 8. september 2023, på dagen 117 år etter stiftelsesmøtet.

Pionerne mistet jobb og hus

Initiativet kommer fra Stein Larsen, Halle Mikkelborg og Charles Mortensen. De tre tidligere tillitsvalgte i Nordens Klippe har fått med seg historiker Trond Hansen på laget. Felles for dem alle er at de så gjerne vil hedre de som i over 100 år har kjempet for arbeidernes rettigheter i Sør-Varanger kommune. 

Charles Mortensen forteller at kampen kostet ekstra mye de første tiårene. 

– Mange som sto i bresjen for arbeiderne rettigheter mistet både jobb og hus, fordi huset ofte var eid av gruveselskapet, forteller Mortensen. 

Den tidligere klubblederen nevner Torolv Bugge, som ble valgt til formann i februar 1908. Bugge sloss for at gruvearbeiderne skulle få bedre muligheter til å vaske seg. Kravet falt ikke i god jord hos arbeidsgiveren. Etter et møte med direktøren gikk Bugge ut i lokalavisa og fortalte om hvor dårlig det sto til for gruvearbeiderne.

Det kostet ham både jobb og hus.

– Vi vil at dem som ofret mye skal få respekt for den jobben de gjorde, sier Charles Mortensen.

Sammen med gruvearbeiderforeningen i Sulitjelma la Nordens Klippe grunnlaget for organisasjonsretten, tariffavtalen og forhandlingsretten i nord. Men fagforeningen var ikke bare opptatt av lønnskamp og arbeidsforhold.

Nordens Klippe ble tidlig landskjent som en radikal og samfunnskritisk fagforening. Den første fanen – den såkalt opprørsfanen det nå selges trykk av – bar inskripsjonen «Ned med tronen, alteret, pengevældet». 

Til høyre er den gamle opprørsfana til Nordens Klippe. Til venstre er en fane av nyere dato.

Sissel M. Rasmussen

Ba om penger i Brüssel

Budsjettet for minnesmerket er på drøye 2 millioner kroner, og initiativtakerne er avhengig av økonomisk støtte. Mye er allerede samlet inn – fra fagbevegelse og politiske partier lokalt og regionalt, dessuten offentlige myndigheter, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner.

Det er nemlig startet kronerulling for prosjektet, og det selges en plakat med Nordens Klippes opprørsfane som motiv (se mer i faktaboks).

I tillegg er initiativtakerne avhengig av pengestøtte fra Norsk Arbeidsmandsforbund og LO sentralt. Da forbundsstyret og landsstyret i Arbeidsmandsforbundet var samlet i Brüssel i slutten av oktober, dro derfor Stein Larsen dit på egen bekostning for å snakke om prosjektet for forbundsstyret. Og be om penger. 

Larsen kunne fortelle at de hadde hatt en intern konkurranse blant fire kunstnere, og at valget har falt på Birthe Marie Løveid sin skulptur. Larsen viste fram bilde av skissen av minnesmerket, som viser en mannlig og en kvinnelig gruvearbeider. Han holder et dokument under armen, og Nordens Klippes berømte opprørsfane ligger klar til kamp. Dokumentet skal vise antydningen til at det er Ellisif Wessels beskrivelse av foreningens stiftelsesdag som står der, og med hennes signatur tydelig inngravert. Wessel var Kirkenes´ berømte legefrue, som var en av stifterne til fagforeninga, og som ble foreningens sekretær. Og fundamentet på statuen skal bestå av jernmalm fra gruvene i Kirkenes. 

Stein Larsen fikk lønn for strevet: Forbundsstyret vedtok at Arbeidsmandsforbundet gir 300.000 kroner til minnesmerket, med åpning for ytterligere bevilgninger. 

– Nå er jeg veldig lettet og glad, sa han etter at forbundsstyret hadde gjort sitt vedtak. 

– Nå må selve monumentet lages, og grunnarbeidet på rådhusplassen i Kirkenes igangsettes! 

Stein Larsen er en av ildsjelene som har lagt ned utallige timer for å få på plass et minnesmerket for fagforeningen Nordens Klippe.

Ane Børrud

Sør-Varanger kommune sa ja

Formannskapet i Sør-Varanger kommune har sagt ja til at minnesmerket over Nordens Klippe kan stå foran rådhuset, og at kommunen vil overta eierskap og forvaltningsansvar etter at det er satt opp.

Det er initiativtakerne glade for. 

– Sør-Varanger kommune har en stolt arbeiderhistorie. Da bør vi også ha et symbol for dette, et minnesmerke hvor folk kan samles, sier Charles Mortensen.

Han håper at både skolelever og turister kan ha minnesmerket som mål, og at rådhusplassen kan bli stedet hvor folk samles til appell både på 17. mai og 1. mai. 

Den første viktige datoen er 8. september 2023. På 117-årsdagen for etableringen av fagforeninga Nordens Klippe skal minnesmerket avdukes, med pomp og prakt. Og lederen av Arbeidsmandsforbundet blir selvfølgelig invitert, lover Stein Larsen.