Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Et tema under meklingen i frontfaget var kompetanseheving, noe partene Fellesforbundet og Norsk Industri mener er avgjørende for en omstilling av industrien spesielt og arbeidslivet generelt.

Partene endte opp med å sende et brev til Statsministerens kontor, der de ber om at den rødgrønne regjeringen setter i gang en storstilt etter- og videreutdanningsreform.

Frontfaget regulerer lønns- og arbeidsforhold for industriarbeiderne, men oppgjøret i industrien setter en norm for tariffavtalene som skal forhandles fram i andre sektorer og bransjer.

I dag startet forhandlingene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Byggenæringens Landsforening (BNL) om overenskomsten for private anlegg. Der vil Arbeidsmandsforbundet følge opp industriens mål om heve kompetansen i bransjen. Også anleggsarbeidere må få muligheten til å etter- og videreutdanne seg for å henge med i teknologiutviklingen, mener forbundet.

Forbundssekretær Arne Presterud i Arbeidsmandsforbundet er en av dem som setter seg rundt forhandlingsbordet i dag. Han kan ikke gå nærmere inn på hva forbundet krever av motparten når det gjelder kompetanseheving.

Innsikt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Økt minstelønn – for konkurransen

Hovedkravet til Arbeidsmandsforbundet er likevel å heve minstelønna for anleggsarbeiderne.

I oppgjøret i 2020 ble partene enige om å øke minstelønna fra 210,50 per time til 220 kroner per time for 37,5 timers uke, og i mellomoppgjøret året etter ble det lagt på ytterligere 2,25 kroner til en sats på 222,25 kroner.

De aller fleste arbeidere i norske anleggsbedrifter har langt høyere lønn enn dette. Årsaken er at lønnsdannelsen i hovedsak skjer i lokale forhandlinger, og man kan spørre seg: Hvorfor er det da viktig å heve minstelønna? Det er for å sikre at arbeidere i utenlandske anleggsbedrifter får høyere lønn, noe som igjen bedrer konkurransesituasjonen for norske anleggsbedrifter.

Anleggsbransjen har nemlig mesteparten av sine kontrakter med offentlig byggherrer, som er bundet av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Denne skal sørge for at ansatte hos entreprenører og underentreprenører ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som står i landsomfattende tariffavtaler. Det gjør minstelønnssatsene i tariffavtalene viktig i kampen for anleggsbransjens framtid.

Jo høyere minstelønna er, dess mer må de utenlandske selskapene betale sine ansatte – med det resultat at utenlandske selskap får mindre mulighet til å underby norske anleggsbedrifter.

– Minstelønna i private anlegg ligger lavt sammenlignet med gjennomsnittet i bransjen. Den blir nok løftet. Spørsmålet er hvor mye, sier Arne Presterud før forhandlingene med BNL.

Tradisjon for enighet

Arbeidsmandsforbundet vil også kreve økt fagbrevtillegg for anleggsarbeiderne.

– Ellers blir det ikke så voldsomt store krav mår det gjelder økonomi, sier Arne Presterud.

Forbundssekretæren er taus når det gjelder andre tariffkrav.

– Noe må vil holde hemmelig, sier han med et smil.

Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har god tradisjon for å bli enige i lønnsoppgjøret for private anlegg.

– Vi pleier å komme til enighet og har håp om at det blir slik i år også. I hvert fall hvis motparten legger nok penger på bordet, sier Presterud.