Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Kenneth Jensen er anleggsarbeider og hovedtillitsvalgt i Implenia. Om han skulle ha klart seg på 80 prosent lønn, måtte han ha gjort om på forbruket sitt.

– Jeg måtte først og fremst kuttet ned på fritidsaktiviteter som motorsykkel og reise. Jeg måtte kanskje ikke ha solgt sykkelen, men den hadde blitt mye mindre brukt, sier Jensen.

Anleggskollega og hovedtillitsvalgt i Veidekke Anlegg, Ole Andreas Magerøy, er enig. Han er, på samme måte som Jensen, også imot kutt i sykelønna.

Selv om anleggsarbeiderne tjener mer enn både søppelkjørere og vektere, med en gjennomsnittlig årslønn på mellom 750 000 og 800 000 kroner, ville kutt i sykelønna få betydning for dem også.

Med 80 prosent lønn, ville Magerøy sittet igjen med cirka 10.000 kroner etter at de faste kostnadene er betalt.

Anleggsarbeider og hovedtillitsvalgt i Veideke Anlegg, Ole Andreas Magerøy.

Merete Holtan

– For min del tror jeg det hadde blitt vanskelig å få gjort noe med lånene, så innstramningene måtte kommet på hjemmefronten. Jeg hadde sett på maten som blir kjøpt inn i løpet av uka, vi måtte ha prioritert der, sier Magerøy.

Høy terskel

Når anleggsarbeiderne er på jobb, er de ofte på jobb mange dager i strekk og bor på brakke.

Jensen og Magerøy er samstemte i at grensa for å melde seg syk i anleggsbransjen, den er høy.

– På anleggsplassene tror jeg ikke at man hadde merket så stor forskjell fra sånn som det er i dag. Det er såpass høy terskel for at folk går og legger seg på brakka, sier Jensen.

Magerøy er enig:

– Da må det være av typen omgangssyke eller diaré, vi går jo jobb selv om vi er litt snufsete og forkjøla. Som oftest sitter vi i hver vår maskin, og det er mange som jobber ute. Det er sjelden at vi er tett innpå hverandre i samme rom.

– Er det en av grunnen til at dere presser dere litt mer, siden dere jobber atskilt?

– Ja, og så har det litt med kulturen å gjøre. Vi jobber som regel til vi ikke klarer å stå opp om morgenen. Vi er ordentlig syke når vi først er syke, sier Magerøy.