Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

Det er ingen helt klar grense mellom hva som er bygg, og hva som er anlegg. En enkel måte å skille bransjene på, er at det som bygges under og på jorda, for eksempel grøfter, veier og jernbane, er anlegg. Mens det som bygges over jorda er bygg, for eksempel hus, hytter og blokker.  

Og at det er krise i byggebransjen er det ingen tvil om. Det er bråstopp i bygging av nye leiligheter og hytter. 

Bakgrunn: Hele byggenæringen frykter krise: – Vi ser de første tegnene allerede

Byggebransjen er hardt rammet av at folks privatøkonomi har blitt mye strammere de siste årene. Med en styringsrente som har steget fra 0 til 4,50 prosentpoeng på tre år, velger mange å ikke kjøpe seg ny leilighet nå. Eller hytte. 

Produksjonen i det norske byggemarkedet vil falle med over 30 milliarder kroner de neste to årene, viser prognoser fra Veidekke. Det betyr ifølge Byggenæringens Landsforening (BNL) at de kan miste 30.000 årsverk, skriver Klassekampen.

Anleggsbransjen er derimot ikke særlig påvirket av folks privatøkonomi, men av det offentliges bruk av penger. 

På riksveiene er Statens vegvesen og Nye Veier de store byggherrene, med ansvar for bygging og vedlikehold av veinettet. På fylkesveiene og de kommunale veiene er det henholdsvis fylkeskommunene og kommunene som skal stå for bygging og vedlikehold. 

Kommunene er også store oppdragsgivere på vann og avløp. 

Så hvordan står det til i anlegg? Arbeidsmanden har tatt en ringerunde til tillitsvalgte i bransjen. 

Fikk du med deg denne? Oppsigelser i Peab Anlegg: Fem har mistet jobben

De store entreprenørene har nok å gjøre

– Hos oss går det faktisk jævlig bra. Vi oppbemanner både på betong, maskin og tunnel, forteller hovedtillitsvalgt i Skanska Norge, Olav Inge Beisland. 

Han forteller at for to år tilbake var det 3750 ansatte i bedriften. Nå er tallet kommet opp i 4150, og det blir stadig flere.

– Her er det ingen mørke skyer. Noen av prosjektene vi er på er veldig langvarige, som for eksempel E10 på Hålogaland. 

Hovedtillitsvalgte i flere av de store entreprenørene gir tilbakemelding om at anlegg går som normalt. 

– Foreløpig har vi ingen permitteringer. Vi har to tunnel-lag som er leid ut, men venter på åpning av to anbud nå i slutten av desember. Får vi ett av dem, vil jeg tro vi unngår permitteringer, sier hovedtillitsvalgt i Implenia Norge, Kenneth Jensen. 

Det er heller ingen permitteringer i kjømda i selskapene i Hæhre-konsernet per i dag.

– Vi trenger noe påfyll av oppdrag neste år, men ikke så mye: Det ser bedre ut for oss nå ved inngangen til 2024 enn det gjorde for et år siden, melder hovedtillitsvalgt i Hæhre-konsernet, Bjørn Bakerød. 

I Veidekke er det mye å gjøre på tunnel, men litt mindre på betong og maskin. Uten at det bekymrer hovedtillitsvalgt Inge Ramsdal. For 2024 ser lys ut. 

– Vi har gode ordrereserve. Vi har fått både Ring 1 i Regjeringskvartalet i Oslo, og et kraftverk i Sogn. Vi kommer til å ha nok å gjøre i 2024. Men hva som skjer i 2025 og -26 er det ingen som vet, slår han fast. 

Heller ikke i AF Gruppen er det krisestemning i anlegg.

– Det ser bra ut i anlegg, men det er ikke så lyst i bygg, sier hovedtillitsvalgt for anleggsarbeiderne, Kenneth Weiby. 

Han forteller at de har nok å gjøre, og at det ikke er behov for å permittere noen av de ansatte. 

Permitteringer i Mesta Anlegg

Tidligere i år la Mesta Anlegg ned avdelingene i Bodø, Alta og Hardanger.

Per-Jonny Moldestad, hovedtillitsvalgt i Mesta Anlegg og spesialproduksjon, forteller at Mesta Anlegg Hamar har sendt ut permitteringsvarsel til om lag 20 fagarbeidere, foreløpig fra 2. til 22. januar. 

Også hos Mesta Anlegg Fjordane er det sannsynlig at det blir permitteringer i januar. 

– Foreløpig vet jeg ikke hvor mange.

– Vi har prosjekter som er avslutta, men det er ikke nok nye oppdrag. Vi merker at anleggsbransjen begynner å gå ned i knestående, sier han. 

Tverås i Trøndelag må permittere 25

Arbeidsmanden har ikke ringt alle tillitsvalgt i maskin- og anleggsbedrifter i hele Norge, men stikkprøvene viser at det er større variasjon i ordrestatus ved inngangen til det nye året i de mindre bedriftene som opererer mer lokalt. 

Hos Trym anlegg i Trondheim, har de mye arbeid.

– Det er ingen krise her, melder tillitsvalgt Frank Normann. 

Men litt lenger nord i fylket, hos Tverås Maskin & Transport i Stjørdalen, er 25 anleggsfolk i ferd med å få permitteringsvarsel. 

– Vi har ikke arbeid til alle etter at Nye Veier og Acciona opphevet kontrakten, forteller tillitsvalgt Jan-Magne Andersen. 

Det var i juni i år at nyheten slo ned som en bombe: Nye Veier og deres totalentreprenør Acciona var enige om at deres arbeid på ny E6 mellom Ranheim og Værnes avsluttes. Ifølge Nye Veier ble utbyggingen av ny E6 mellom Ranheim og Værnes mer komplisert enn hva Nye Veier og Acciona antok. 2. november i år ble sluttoppgjøravtalen signert, og ny entreprenør på E6-utbyggingen skal være på plass tidligst i mai neste år.

Tverås hadde om lag 60 anleggsarbeidere som underleverandør på prosjektet. Nå håper Andersen at Nye Veier kan få opp farta med å sette i gang på prosjektet igjen.

Selv om Tverås må permittere, opplever ikke Andersen at det er noen krise i anleggsbransjen.

– Hos oss er det Nye Veier og Acciona som er årsaken til permitteringene, ikke at det er nedgangstider. Dessuten er det alltid noen som må permittere anleggsfolk på vinteren, og så tar det seg opp når telen går på våren, slår han fast. 

Men, hvis nedturen i byggebransjen fortsetter, tror Andersen at det også vil bli nedgangstider i anleggsbransjen. 

– Da vil mengden av grunnarbeid gå ned, og det blir mange om beinet på de jobbene som blir lagt ut, sier han.  

Stopp i bygg merkes lokalt

Hos Martinsen og Duvholt, en Sandefjord-bedrift som jobber på Østlandet, er det heller ingen store endringer inn i det nye året.

– Det ser ganske bra ut hos oss, men vi merker jo at det er betydelig roligere enn for kort tid siden i byggebransjen, siden vi både tar jobber innen bygg og anlegg, sier hovedtillitsvalgt Knut-Erik Andersen. 

En gammel Østfolds-bedrift, Fosby, har måttet sende ut permitteringsvarsler. Per i dag er det seks permitterte i anleggsdelen av firmaet. 

– Det har vært litt lite å gjøre for oss. Vi trenger flere jobber, men det ser ut som det løsner nå, sier hovedtillitsvalgt Åsmund Teigum Næss.  

Hardere konkurranse om anbudene

Flere av de tillitsvalgte merker at det er bom stopp i byggebransjen ved at det er mange om beinet på anbud i anleggsbransjen. 

Åsmund Teigum Næss i Fosby er en av dem. 

– Det er flere firma som nå regner for harde livet på flere anbud, mener han. 

Det samme melder Per-Jonny Molstad i Mesta Anlegg.

– Det er veldig mange tilbydere per anbud for tiden. 

Han peker på at mange av anbudene til Statens vegvesen og Nye Veier er for store.

– Vi har uansett ikke sjans til å legge inn anbud. Det eneste vi kan håpe på er å bli underentreprenører til dem som vinner hovedentreprisen. 

Også de større kontraktene er det mer rift om, melder Inge Ramsdal i Veidekke. 

– Vi merker at konkurransen på anbud mellom 100 og 900 millioner er blitt mye tøffere, og vi er litt bekymret for utviklingen i bygg og anlegg i 2024 og -25 totalt sett framover, sier han. 

For å unngå permitteringer mener Ramsdal at offentlige byggherrer må fremskynde planlagte prosjekter.

– Folk har ikke råd å gå permittert, da finner de seg noe annet å gjøre. Når markedet igjen snur, er det viktig at vi har kompetanse til å utføre oppdragene som kommer, påpeker han. 

– Nå er det viktig at det fortsatt bevilges penger

For å unngå at det også blir krise i anleggsbransjen, understreker Frode Engen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, at det er viktig at fylkene og kommunene nå ikke snurper igjen pengesekken.

– Markedet for bygging av hytter er borte, og det merker de mindre maskinentreprenørene. Nå er det viktig at det offentlige fortsetter å bevilge penger til infrastruktur sier han. 

Og det er ikke bare for å holde sysselsettingshjulene i gang. 

For et snaut år siden slo Riksrevisjonen alarm om at drikkevannsrørene i kommunene kan gå utover folks liv og helse. 

Nå er forbundssekretæren redd for at kommunene ikke tør å sette opp gebyrene på vann og avløp, fordi folk sliter med økonomien.

Og dersom avgiften holdes konstant, betyr det mindre arbeid utført. 

– På grunn av økte renter og prisstigning, får man ikke like mye vedlikehold for samme pengesum i 2024 som i 2023. Men dette kan ikke være en salderingspost. Det er så mye etterslep som må tas, sier Engen.