Anleggskokkene vil kjempe for bedre arbeidsvilkår
Kokkene som jobber på anlegg raporterer om en stadig hardere arbeidshverdag. Nå vil de kjempe for bedre vilkår, og ber anleggsarbeiderne om hjelp.
Anleggskokkene på seminaret: Bakerst fra venstre: Marita Eng (Albatross Forpleining), Hege Hesthammer (Veidekke) og Anita Trælsgård (Veidekke), Arne Presterud (forbundssekretær), Bodil Skjellanger (Veidekke) og Oddmund Goli (Spor as). Midterste rekke fra venstre: Linda Monsen (Veidekke), Margrethe Lien (Albatross Forpleining) og Gerd Oddny Lindefjell (tillitsvalgt Veidekke). Foran fra venstre: Gerd Ødegård (Veidekke), Siv Berka (Albatross Forpleining) og Steinar Rindhølen (forbundssekretær).
Ane Børrud
ane.borrud@lomedia.no
For første gang på mange år har anleggskokkene i Arbeidsmandsforbundet vært samlet til dyst. Hvordan skal de få bedre lønns- og arbeidsvilkår?
Anleggskokka Marita Eng var en av dem som var med på samlingen. Hun er fast ansatt som kokk i Albatross Forpleining, og blir leid inn av hovedentreprenøren på anleggsriggene. For hvis du trodde at alle anleggskokker er ansatt i entreprenørfirmaene må du tro om igjen. Det var i gamle dager. Det er noen entreprenører som har egne kokker, men det er innleie som er hovedtendensen.
Ansatt eller innleid?
– Det er veldig stor forskjell på om du er ansatt direkte hos entreprenøren eller innleid, sier Marita Eng.
– Som innleid kokk er du ofte helt alene på et anlegg, du har ingen i ryggen. Hver enkelt kokk må forhandle sin egen lønn på prosjektet de er knytta til, direkte med arbeidsgiveren. Mens de som er ansatt hos entreprenøren har et tillitsvalgtsapparat i ryggen, forklarer hun.
Eng forteller om en hard arbeidshverdag, svært ofte på tariffavtalens minstelønn.
– Lønns- og arbeidsvilkår blir stadig dårligere. Det er en helt annen arbeidshverdag nå enn da jeg begynte for seks år siden. Det er flere arbeidsoppgaver, blant annet renhold.
Selv jobber Eng for tiden på et dam- og tunnelanlegg på Gol, der hun i tillegg til å holde 25 personer i kosten skal vaske alle brakkerom, møterom og kantina. I tillegg til å bestille varer og ha varetelling.
– Jeg er både kjøkkensjef og renholder, mens jeg får lønna til en førstekokk, smiler hun skjevt.
Begynnerlønna for en anleggskokk med fagbrev er rundt 28.000 kroner i måneden før skatt, mens etter 10 års ansiennitet er lønna omlag til 30.700 kroner i måneden.
Marita Eng brenner for anleggskokkenes arbeidshverdag.
Ane Børrud
Utbrent
Før Gol jobbet Eng på et veianlegg i Arendal, som eneste kokke på et anlegg med nærmere 200 mann, men med oppvaskhjelp.
– Jeg gikk på en kjempesmell. Og det er realiteten for mange av kokkene: Sykemeldinger og utbrenthet, slår hun fast.
Etter mange forhandlingsrunder og med god hjelp fa LO-koordinatoren på veianlegget og de tillitsvalgte hos entreprenøren, så greide de til slutt å få på plass ekstra bemanning,og litt bedre ordninger.
Nei til splittskift
Kokkene som var samlet snakket mye om splittskift. Det vil si at du i løpet av en arbeidsdag jobber først en økt, har noen timer fri og så jobber en ny økt. Ifølge Eng er det de innleide kokkene som har splittskift.
– Splittskift er en av utfordringene våre. Vi vil ikke ha det, det er veldig belastende å stå opp grytidlig for å gjøre klar frokost til anleggsarbeiderne som skal på morgenskiftet. Vi står som regel opp klokka fire, noen enda tidligere. Vi skal egentlig sove på dagen, men når den tid kommer er det varebestillinger, renhold og så videre. Splittskift ser greit ut på papiret, men det er ikke det i virkeligheten!
Veien videre
Nå vil anleggskokkene på agendaen hos Arbeidsmandsforbundet.
– Det er tøffe tak, og vi må bli sett, sier Eng bestemt.
Kokkene som er innleid har ikke noe sentralt tillitsvalgtsapparat, kun plasstillitsvalgte rundt på anleggene.
– Det gjør at det er vanskelig for oss å få jobbe for kravene våre. Vi må opporganisere oss, og så er det viktige at anleggsgutta sjøl tar seg en prat med kokkene sine. De kan ta opp arbeidsforholdene våre med dem som leier oss inn. For vi står helt alene.
Nå skal kokkene få en bedre oversikt over hvor de er til enhver tid.
– Vi ønsker å få forbundet litt mer på banen, at de kan komme rundt og besøke oss. Men det er ikke så lett å ha oversikt over hvor vi er til enhver tid. Derfor skal vi kartlegge alle prosjektene våre, forteller Eng.
Det er ikke bare forbundet og anleggsgutta som må ta et tak. Ifølge anleggskokka må hun og kollegaene selv gjøre en jobb, og blant annet møte opp i viktige fora. Som for eksempel tariffkonferansene. Det er der kravene til lønnsforhandlingene meisles ut, og for å få fokus på anleggskokkene må de møte opp, sier Eng.
– Vi har ikke vært med på tariffkonferansene på årevis. Vi må stille opp der, avslutter anleggskokken.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.