Caleb valgte Svalbard på grunn av norske arbeidsforhold

Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

Sissel Rasmussen (foto)

– Jeg elsker de norske arbeidsforholdene. Jeg kunne reist til USA, men valgte å bo på Svalbard. Det er fordi jeg tror på systemet og hvordan det er bygd opp, sier Caleb Aluola.

Han er opprinnelig fra Nigeria, medlem i Arbeidsmandsforbundet, og sjonglerer arbeidstiden mellom ISS og flyplassen – der han jobber som henholdsvis renholder og vekter.

Han har tatt plass innerst i lokalene til Longyearbyen folkebibliotek. To skolegutter spiller spill ved vinduet, mens en småbarnsmor haster innom med femåring og lånebøker.

Aluola legger albuene på bordet foran seg. Siden desember i fjor har han hatt fast bosted på øygruppa, og han roser både samfunnet og menneskene her.

Likevel er det ting som skurrer, mener renholderen og vekteren. Han trekker fram saken om at ikke-norske statsborgere på øygruppen har mistet mulighetene til å stemme ved lokalvalget i Longyearbyen.

Tidligere kunne de som hadde bodd på øygruppa i tre år stemme ved lokalvalget selv om de ikke var norske statsborgere. For to år siden ble reglene endret.

Nå er det krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret.

Det betyr at en tredjedel av innbyggerne i Longyearbyen ikke lengre får stemme på valgdagen.

– I det lange løp tror jeg det kommer til å skape en splittelse mellom de norske og de ikke-norske innbyggerne her, sier Aluola.

Fikk jobb og husrom

Aluola kommer selv fra et lite sted i Nigeria, med stillhet og få mennesker rundt seg. I 2018 flyttet han til Tromsø for å studere Peace and Conflict Transformation ved universitetet i byen. 

Han jobbet som renholder i ISS ved siden av studiene, men da eksamen var overstått fikk han ikke jobb relatert til studiene. Uten oppholdstillatelse i Norge, tok han valget om å flytte til Svalbard.

Her gjelder ikke Utlendingsloven. Alle borgere av stater som er part i Svalbardtraktaten har rett til adgang og opphold på øygruppen, uavhengig av om de har oppholdstillatelse i Norge. 

Det er en forutsetning at man har et sted å bo og kan forsørge seg selv. 

I Aluolas tilfelle, hadde sjefen hans i ISS i Tromsø kontakter i samme firma i Longyearbyen, og vedkommende ordnet med arbeid og husrom for gutten 78 grader nord.

– Mister retten til å påvirke

Når det gjelder lokalvalget mener Aluola at saken har flere sider, og at det kan argumenteres for hvorfor regjeringen handlet som de gjorde da de tok fra utlendingene stemmeretten.

Han trekker fram konteksten og hele den geopolitiske situasjonen, der land prøver å ha en så god sikkerhetspolitikk og kontroll over grensene som mulig. 

Selv tror han styresmaktene handlet i frykt, og trekker fram poenget med at folk som kommer til Svalbard ikke trenger visum. 

– Myndighetene tenker kanskje på hvordan politikken her kan ha betydning for hva som skjer på fastlandet, sier Aluola.

Han stiller likevel spørsmål ved om det finnes en bedre måte å sikre den nasjonale sikkerheten på.

– Om ja, så er det å frata utenlandske innbyggere stemmeretten ikke en god måte å gjøre det på. Om du tar bort stemmeretten, tar du bort retten til et fellesskap – man mister retten til å påvirke det stedet du ønsker å kalle hjemme.

Øynene blir alvorlige:

– Jeg håper myndighetene har tatt høyde for konsekvensene dette vil føre til. 

Museum og flyplass

Selv jobber Aluola deltid som både vekter og renholder. Annenhver helg sørger han for å holde Svalbard Museum fri for støv og skit, og i november venter fagprøven.

Han forteller at det var drømmen om fagbrev som var utgangspunktet for at han i det hele tatt kom til øygruppa.

– I Tromsø fikk jeg muligheten til å utvikle meg i ISS. Om jeg får fagbrev som renholdsoperatør, kan jeg kanskje vurdere å flytte tilbake til fastlandet, sier Aluola.

For: Ifølge UDI er reglene sånn at om en person har fullført høyere utdanning eller fullført fagutdanning, kan vedkommende søke om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge. 

Da må personen ha fått tilbud om arbeid, og stillingen som personen har fått tilbud om, må kreve kompetanse som faglært. Vedkommende må også ha den kompetansen som stillingen krever.

Aluola smiler:

 – Eller så kan jeg fortsette hos Avarn Security. 

For resten av arbeidstiden tilbringer arbeidsmannen i sikkerhetskontrollen på Svalbard lufthavn. Han forteller om en hard start med språkutfordringer og vanskelig norsk, men også om en sjef som ville satse på ham.

På sikt er drømmen norsk statsborgerskap.

– En dag håper jeg å få det, men det er vanskelig, sier han.

– Kan være veldig vanskelig for utlendinger

Aluola synes at Svalbard er som Tromsø – bare uten trær.

Utover språklige hindringer, synes han ikke at han har støtt på utfordringer enda, tvert imot beskriver han seg selv som «veldig, veldig heldig.» Med det sikter han til at sjefen hans i ISS kjente noen med et husvære til leie.  

Sånn er det ikke for alle.

– Det kan være veldig vanskelig for utlendinger å finne hus selv om de har jobb. Om du kommer som utlending, må du snu deg rundt – og det tar lengre tid. Først bor man gjerne hos venner, før man finner en jobb som igjen kan gi deg bosted, forteller han.

Drømmer om 100 prosent

I Svalbardmeldingen som regjeringen la fram tidligere i år, kommer det fram at det skal vurderes å innføre arbeidsgiveravgift på utenlandske arbeidstakere.

Aluola lurer på, på samme måte som han undrer seg over tapet av stemmerett for utenlandske borgere ved lokalvalget, om det hadde vært en bedre måte å håndtere situasjoner som dette på.

– Om utlendingene ikke kommer hit, tror jeg det kunne være vanskelig å finne noen som vil ta renholdsjobbene. Jeg vedder på at om du går rundt i Longyearbyen, så vil du aldri støte på en nordmann som vasker. På Coop er det noen, men i ISS er det ingen – bortsett fra noen renholdere som har fått norsk statsborgerskap.

– Vil du selv fortsette å bo her?

– Målet er å få en 100 prosent fast stilling og ha noe meningsfylt å gjøre. Om jeg får det og lykkes her, da blir jeg her kanskje i mange år. Men jeg ser også på muligheten for å reise tilbake til Tromsø, der jeg har familie og venner.