Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Sissel. M. Rasmussen (foto)

– Det blir ikke videre drift i Gruve 7 etter neste sommer, og det blir ikke åpnet en ny Gruve 8, sier administrerende direktør i Store Norske, Rune Midtgaard, med klar og tydelig stemme.

Det er over tre år siden styret i Store Norske vedtok å legge ned Gruve 7. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier 100 prosent av aksjene bedriften. Dermed var det en politisk beslutning å stenge gruva.

Vedtaket ble gjort etter at lokalstyret i Longyearbyen bestemte å stenge kullkraftverket i byen. 

Formålet for driften av Gruve 7 er nemlig å sørge for kullforsyningen til Longyear Energiverk, noe som også står i vedtektene til Store Norske.



Ikke lønnsomt framover

Kullkraftverket ble lagt ned i oktober i fjor, og den første planen var å stenge gruva samtidig. Så fikk den leve i to år til. 

– Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ble det mangel på industrielt kull og prisene steg til værs. Vi gikk til næringsdepartementet og ba om å få fortsette å ta ut kull i to år til, under forutsetning av at det skulle gå til industrielle formål, var trygt og ikke behov for statstilskudd, forklarer direktøren.

En ny kontrakt med den tyske kunden Clariant ble undertegnet fram til 2025, med fastpris på kullet – og med overskudd til Store Norske. 

Det kullet som er sendt til Tyskland fra Gruve 7, har spesielle egenskaper og brukes blant annet i støpeformer til metallindustrien. 

Ifølge Midtgaard er det nok industrielt kull igjen fram til neste sommer.

– Det er mye kull igjen i gruva etter det, men det er av dårligere kvalitet. Kullprisene har falt tilbake, gruva er gammel og sliten, vi må bruke mer ressurser på sikkerhet og transport av kullet har blitt dyrere. Det er ingen lønnsomhet i videre drift, selv om det hadde vært tilgjengelig kull av industrikvalitet, fortsetter han. 

Når gruva stenger, vil 70 av 130 ansatte bli sagt opp. 

– Det er krevende å avvikle egne arbeidsplasser, slår Midtgaard fast. 

Fortsatt garantist for norsk bosetning

Helt siden Svalbard ble norsk gjennom Svalbardtraktaten i 1920, har det vært viktig for norske myndigheter at det har bodd nordmenn på øya. For selv om traktaten anerkjenner norsk suverenitet over Svalbard, sier den samtidig at borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen, skal likebehandles. 

At det bor mange nordmenn på øya, underbygger Norges posisjon som suveren stat over området. Helt fra 1930-tallet har Store Norske vært viktig for å oppfylle suvereniteten på øya, gjennom kull og norske gruvearbeidere. 

I den ferske stortingsmeldingen om Svalbard fra juni i år, slås det igjen fast at det er et overordnet mål at det skal opprettholdes en stabil, norsk bosetting for å sikre norsk suverenitet på øya. 

Betyr nedleggelse av gruvedriften at Store Norske abdiserer som statens styringsverktøy på Svalbard? Overhodet ikke.

For selskapets formål er også «forvaltning og utvikling av boliger og næringsbygg, samt industriell- og annen virksomhet som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk».

Men hva betyr dette i praksis?

Rune Midtgaard ramser opp: Boliger, næringsbygg, sørge for at det kommer varer til og fra Svalbard fra fastlandet – og grønnere energi. 

Boligbaron

Å ha et sted å bo, er en av forutsetningene for å kunne være på Svalbard. Den som eier boligene, har mulighet til å kontrollere hvem som bor på Svalbard. 

Ifølge den ferske stortingsmeldingen om Svalbard, er det 1309 boliger i Longyearbyen. Det offentlige eier mer enn 70 prosent av dem.

Meldingen slår fast at statlig kontroll med boliger er et viktig verktøy for å bidra til å opprettholde norske samfunn på øygruppa. 

Store Norskes datterselskap, Store Norske Boliger, eier nesten 40 prosent av alle boligene i Longyearbyen. Store Norske bruker rundt ¼ av boligene selv, resten leies ut til bedrifter, som igjen leier dem ut til sine ansatte. 

– Store Norske har gått fra å være arbeidsintensiv til kapitalintensiv. Før var vi en stor arbeidsgiver, nå legger vi til rette for andre arbeidsgivere, slår administrerende direktør Rune Midtgaard fast. 

Men boligene skaper også arbeidsplasser. Mye av bygningsmassen er gammel, og trenger oppgradering. En prosess som eskaleres av klimaendringene. 

70 prosent av Store Norskes boliger står på trepæler, som er slått mange meter ned i permafrosten. Når permafrosten smelter, blir pælene utsatt for luft – og råtner. Når fundamentet svikter, får boligene setningsskader. 

Ifølge direktøren lages det nå en konseptutvalgsutredning (KVU) for den langsiktige oppgradering av boligmassen. Det vil si en faglig utredning av hvordan oppgraderingen skal gjøres på den beste måten for å oppfylle mål og krav for utvikling av boligmassen. 

– Vi vil veldig gjerne bruke lokale aktører når vi gjør vedlikehold på bygningsmassen vår. Men med det omfanget det blir på eiendommene våre, vil det nok bli både lokale og entreprenører fra fastlandet. Men hvem vet. Kanskje noen av entreprenørene fra fastlandet vil etablere seg her? 

Næringsbygg og logistikk

Store Norske har også flere ben å stå på. Bedriften har investert tungt i næringsbygg i Longyearbyen, gjennom datterselskapet Store Norske Næringsbygg.

For tre år siden kjøpte Store Norske Hurtigrutens eiendommer i Longyearbyen, blant annet tre hoteller, butikker, og flere leiligheter, og leier dem tilbake til Hurtigruten. 

Og i 2015 kjøpte Store Norske datterselskapet Pole Position Logistics AS. Ifølge egen hjemmeside er selskapet en speditør, skipsagent og logistikkoordinator. Sagt med direktørens ord: Selskapet organiserer skipsanløp og håndterer vareflyt mellom Longyearbyen og fastlandet. 

Miljøvennlig energi

Da Arbeidsmanden for tre år siden intervjuet daværende direktør i Store Norske, Jan Morten Ertsaas, la han vekt på at Store Norske skulle ta lederposisjon i omstillingen fra fossil til fornybar energi i arktisk strøk, og at dette ville gi nye stabile, norske arbeidsplasser når gruvearbeiderne forsvinner.  

Tre år senere slår nåværende direktør fast at det kommer til å ta lang tid før Store Norske har 130 ansatte igjen, når gruvedriften blir lagt ned. 

De har gjennomført en pilot på å lage et mer miljøvennlig energisystem ved det isolerte stedet Isfjord Radio, 90 kilometer fra Longyearbyen, der de bruker dieselaggregat for å få strøm. 

Store Norske eier Isfjord Radio, og leier det ut til Base Camp Explorer, som tilbyr overnatting og arktiske opplevelser fra februar til september. 

– Vi har klart å redusere bruk av diesel med 30 prosent, bare ved å kjøre dieselverket optimalt, for deretter å lagre energi i batterier og termisk i vann. Vi har også installert solcellepark på tak og på bakken, og det vil bidra til at dieselforbruket totalt vil reduseres med cirka 70 prosent. Men dette er komplisert, og vi lærer mye av pilotprosjektet. Likevel er vi såpass langt framme at internasjonal fagpresse er interessert i hva vi gjør. 

Hvor lenge det er til arktiske strøk kan være selvberget med fornybar energi, er det ingen som vet. Heller ikke Rune Midtgaard. 

– Men vi kommer til å måtte ha diesel lenge fremover. I tillegg til for eksempel sol, vind eller bergvarme, slår han fast.