JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Inkludering

Lei hets mot regnbueflagg i skolen: – Vi feirer ikke Pride

Motstandere samler inn penger for å stoppe Pride i skolen.
LEI: Anders J. Lorentz er lei av hets mot bruk av regnbueflagget i skolen.

LEI: Anders J. Lorentz er lei av hets mot bruk av regnbueflagget i skolen.

Privat

Saken oppsummert

kai@lomedia.no

– Selve regnbueflagget skal vise at skolen er en plass der alle er velkomne og alle er trygge, uansett legning, identitet eller kjønn, sier Anders J. Lorentz.

Lorentz er undervisningsinspektør på Solvang skole i Haugesund, og medlem av Skolenes landsforbund.

Han er lei av hat og hets i kommentarfelt når det nærmer seg tid for å heise regnbueflagget, noe han også har skrevet et innlegg om i Haugesunds Avis.

Ifølge Lorentz henges både kommuner, skoler og lærere ut i sosiale medier.

Han ber derfor folk besinne seg når regnbueflaggene heises i norske skolegårder – og ikke minst at alle som ønsker å mene noe om dette setter seg inn i hva markeringen betyr i skolehverdagen.

– Vi feirer ikke Pride i skolen, understreker han.

De er heller ikke knyttet til noen ekstern organisasjon, slik mange hevder.

Feirer mangfold og inkludering

Likevel påstås det i kommentarfeltene at skolene støtter og promoterer pedofili, oppfordrer barn til å skifte kjønn, underviser i hvordan barn skal ha homosex og at skolen kjemper mot kristendommen, ifølge undervisningsinspektøren.

STERKE REAKSJONER: Etter at barneombud Mina Gerhardsen oppfordret rektorer til å flagge med regnbueflagget på skolene er dette blant kommentarene som dukket opp på Facebook-siden Nei til Pride.

STERKE REAKSJONER: Etter at barneombud Mina Gerhardsen oppfordret rektorer til å flagge med regnbueflagget på skolene er dette blant kommentarene som dukket opp på Facebook-siden Nei til Pride.

Skjermdump fra Facebook

– Det er knalltøffe ord – og det er heldigvis bare løsrevede konspirasjonsteorier og oppspinn fra ende til annen. Men det kommer fra altfor mange i altfor mange kanaler, sier han.

Slik Lorentz opplever det, er mange av de som kommer med slike kommentarer selvutnevnte eksperter på hvordan skolen legger opp undervisningen rundt Pride.

Lorentz kan berolige alle som er engstelige på barnas vegne: Pride er ikke et fag i skolen.

– Men vi underviser etter kompetansemål i alle fag som fremmer mangfold, inkludering, kjærlighet og ikke minst – retten til å være seg selv. Verdier som absolutt ingen kan være uenige i, tenker jeg, sier Lorentz.

Samtidig understreker han at skolen på ingen måte skal være verdinøytral, slik mange av nettkommentatorene hevder.

– Skolen er bygd på solid forankrede verdier som likeverd og likestilling i både lov- og læreplanverk.

– Fremstillingen stemmer ikke

Det samles til og med inn penger for at foreldre og elever kan få advokatbistand for å stoppe det de mener er Pride-tvang i skolen.

«Midlene som samles inn vil utelukkende gå til å hjelpe foreldre med advokatbistand for å unngå påtvunget pride-markering, pride-flagging og utilbørlig press rundt pride-aktiviteter i skoler», står det å lese på Spleisen, som er opprettet av Kristent Ressurssenter.

KRONERULLING MOT PRIDE: Via Sparebank 1s Spleis-tjeneste er det samlet inn mer enn 830 000 kroner for å stoppe det initiativtakerne kaller Pride-tvang i skolen.

KRONERULLING MOT PRIDE: Via Sparebank 1s Spleis-tjeneste er det samlet inn mer enn 830 000 kroner for å stoppe det initiativtakerne kaller Pride-tvang i skolen.

Skjermdump fra Spleis

Truls Olufsen-Mehus er styreleder i Kristent Ressurssenter. Vi har spurt ham hva pengene skal brukes til, ettersom det ifølge Lorentz ikke undervises i Pride i skolen.

– Det stemmer ikke. Jeg har fått meldinger fra et hundretalls foreldre bare i år som har sendt meg undervisningsopplegg fra deres skoler. Her går det tydelig fram at det blant annet foregår obligatoriske Pride-markeringer, sier Olufsen-Mehus.

Han opplever at skolene tolker dette som en del av kompetansemålene i læreplanene, noe Kristent Ressurssenter er tydelige på at det ikke er.

– Og elevene får ikke fritak fra denne undervisningen. Da brytes deres rettigheter og det mener vi må prøves rettslig, sier styrelederen.

Spleis og mot-Spleis

Mia Navestad Haugland har opprettet en Spleis for å svare på Kristent Ressurssenters innsamling. Her går pengene til organisasjonen FRI.

Pengene tikker inn begge steder. I skrivende stund ser det slik ut:

Kristent Ressurssenter: 1 014 320 kroner

Hauglands innsamling til FRI: 1 664 050 kroner

Kilde: Spleis.no

 

Støtter Pride

Ettersom Kristent Ressurssenter benytter seg av SpareBank 1s tjeneste for å samle inn penger har vi bedt om bankens syn på både Pride og denne Spleisen.

– Respekt for grunnleggende menneskerettigheter ligger til grunn for SpareBank 1s arbeid, inkludert respekt for likeverd, ikke-diskriminering og anstendige forhold. Vi støtter Pride og tar tydelig avstand fra hatefulle ytringer og diskriminering, svarer kommunikasjonssjef Tone Mesna i en epost. 

Hun forteller at banken er klar over at dette er en sak som vekker reaksjoner.

– Samtidig står ytringsfrihet og trosfrihet også sterkt, og derfor har vi valgt å ikke stenge ned denne spleisen, sier Mesna.

Sparebank 1 mener Spleis skal være en plattform som gir rom for lovlige ytringer og meninger, og at det skal være tillatt med lovlig uenighet i et demokratisk samfunn.

Banken gjør det også klart på innsamlingssiden at det er innsamler som står ansvarlig for innholdet i spleisen, og at folk bør sette seg godt inn i saken før de velger å gi sitt bidrag.

Forstå seg selv, og andre

Anders J. Lorentz er klar for å heise regnbueflagget ved Solvang skole i Haugesund i år, for å vise at skolen sier ja til inkludering og mangfold.

Ifølge Lorentz er det avgjørende at undervisningen ikke skal skape usikkerhet eller utrygghet rundt eget kjønn eller egen seksualitet.

– Tvert imot så skal vi gi elevene våre ord og begreper som gjør dem i stand til å forstå egne og andres kjærlighet, kjønnsidentitet og grenser – og skape rom for refleksjon rundt kropp, seksualitet og grensesetting, understreker han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss