Vekter
Flyplassvektere kan forsvinne: – Hårreisende tidspunkt å senke sikkerheten på
Regjeringen jobber med et forslag som kan gjøre at halvparten av landets flyplassvektere kan bli erstattet.
– Vektere er trent opp til å håndtere konflikter og deeskalere dem. Og sånn som verdensbildet er i dag, er det ikke behov for noe mindre sikkerhet på flyplassene, sier Frank Aamo.
Martin Guttormsen Slørdal
merete.holtan@lomedia.no
– Vektere er trent opp til å håndtere konflikter og deeskalere dem. Og sånn som verdensbildet er i dag, er det ikke behov for noe mindre sikkerhet på flyplassene. Det er et ganske hårreisende tidspunkt å senke sikkerheten på, sier Frank Aamo.
Han er tillitsvalgt for rundt 1600 flyplassvektere i selskapet Avarn Security.
Det er disse som i dag står i sikkerhetskontrollen eller gjør andre oppgaver på norske flyplasser.
Kan ramme 800 vektere
Slik regelverket er nå, må alle sikkerhetskontrollører på norske flyplasser være vekterutdannet. I januar 2024 foreslo regjeringen å endre på dette.
Regjeringen la fram et forslag hvor de vil skille mellom de det kaller personkontroll og andre tjenester, hvor bare dem som har med personer å gjøre, trenger å ha utdanning som vektere.
Dem som gjør andre tjenester på flyplassen, som å skanne bagasje eller sjekke frakt og forsyninger, trenger bare ha en kortere opplæring i sikkerhet.
Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer vekterne, protesterte kraftig på forslaget. Det samme gjorde NHO Service og Handel, som organiserer vaktselskapene.
De to organisasjonene mener begge at skillet mellom personkontroll og annen kontroll på flyplass er kunstig, og at sikkerhetsarbeidet på norske flyplasser vil bli dårligere i en tid hvor sikkerhet aldri har vært viktigere.
Arbeidsmandsforbundet påpekte at «personkontroll» strengt tatt kan snevres inn til de vekterne som utfører kroppsvisitasjon i sikkerhetskontrollen.
Forbundet anslo at så mange som halvparten av landets flyplassvektere, altså 800, vil kunne erstattes av andre medarbeidere hvis lovendringen ble vedtatt.
Politikerne sa nei, men hva nå?
Da saken ble lagt fram for Stortinget i mai 2024, sa politikerne nei. De folkevalgte sendte regjeringens forslag tilbake for ny behandling i Justisdepartementet.
Der håpet Arbeidsmandsforbundet at forslaget ble lagt i skuffen – for godt. Men departementet jobber fremdeles med å innhente ny informasjon i saken, og spørsmålet står ubesvart:
Vil regjeringen legge lovforslaget vekk, eller gå videre med det i ny drakt?
– Vi tror det kommer et nytt forslag, hvis ikke hadde ikke departementet brukt så mye tid på dette, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet.
Det samme tror Frank Aamo i Avarn Security:
– Men jeg har tillit til at forbundet har jobbet så godt i kulissene at politikerne sier nei til forslaget i Stortinget nok en gang.
Nye innspill i saken
Veien fram til en eventuell stortingsbehandling er lang. Departementet svarer ikke på hvor lang tid prosessen vil ta.
Terje Mikkelsen og Frank Aamo tror at et nytt forslag vil komme fra regjeringen først ved påsketider. Da vil det kunne behandles i Stortinget før sommeren.
I mellomtiden jobbes det i departementets regi.
I oktober samlet Justis- og beredskapsdepartementet partene i saken til et møte, og ba om nye skriftlige innspill i saken (se partenes argumenter i faktaboksen under).
Innspillene ble delt med partene, som fikk svare ut på nytt.
I begynnelsen av januar ble det, etter initiativ fra Justis- og beredskapsdepartementet og i regi av Avinor, invitert til en befaring på Gardermoen. Der deltok embetsverket i Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet og berørte parter, med Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel.
Frank Aamo og Terje Mikkelsen var begge med på omvisningen, og opplevde at formålet var å vise hvor det ikke trengtes vektere på lufthavnen.
– Avinor kommer ikke til å gi seg i denne saken, sier Frank Aamo.
Avinor er det statseide selskapet som hyrer inn vakttjenester til så godt som alle lufthavner i Norge, og det er Avinor og NHO Luftfart som har dyttet på for å få gjennom en lovendring.
– Min rolle på Gardermoen var å stille de dumme spørsmålene, fortsetter Frank Aamo:
– «Ja, det er politi til stede på Gardermoen, men er det det på alle flyplasser – på Namsos eller Røros? Hvor mange politifolk er det egentlig på Gardermoen, og står de til enhver tid klare til håndtere vanskelige situasjoner?»
– NHO Luftfart har påpekt at vektere etter loven ikke kan gripe fysisk inn i situasjoner på samme måte som politiet. Hva sier du til dette argumentet?
– At vektere er trent opp til nettopp å håndtere konflikter.
Her er noen av argumentene partene har spilt inn til regjeringen
Avinor
Skriver at de er i en utfordrende økonomisk situasjon og «søker etter gode løsninger for effektiv drift ved bruk av tilpassede ressurser».
Mener at kontroll av frakt, forsyninger og bagasje ikke krever vekterutdanning
Ser på vekterutdanning som en «overflødig merutdanning» for å kontrollere frakt, forsyninger og bagasje. «Vi ser ingen sammenheng mellom hvor gode ansatte er til å tyde røntgenbilder og om de har kompetanse innenfor konflikthåndtering, kommunikasjon og kulturforståelse som inngår i vekterutdanningen.»
Tilbakeviser at en lovendring vil ramme 800 vektere, men mener at det kan påvirke 20 prosent av tjenestene ved de største flyplassene, ingenting ved de minste flyplassene og 17 prosent ved de øvrige.
NHO Luftfart
Viser til EUS regelverk for sikkerhet i luftfarten, der formålet «er å avverge anslag mot sikkerheten i luftfarten ved å forhindre at ulovlige gjenstander tas inn på sikkerhetskritisk område på en lufthavn og videre om bord på et fly». Mener at dette i «liten grad treffer vekterutdanningen».
Mener at screening og gjennomsøk av ulike typer frakt, forsyning og bagasje ikke krever vekterutdanning. «Kanskje heller tvert imot, da fraktkontrollører har spesiell opplæring og mengdetrening i kontroll av denne typen forsendelser.»
Mener at opplæring i kommunikasjon, konflikthåndtering og kulturforståelse ikke er relevant der sikkerhetskontrollørene ikke er i kontakt med passasjerer.
Påpeker at «konfliktsituasjoner, inkludert det å håndtere uregjerlige passasjerer, må i utgangspunktet klart anses som en politioppgave og ikke en vekteroppgave.»
Mener at vern om vekteryrket ikke bør være avgjørende for saken – «spesielt når kravet ikke har en positiv effekt på securitynivået og er kostnadsdrivende».
Stiller spørsmål om krav om vekterutdanning kan være i strid med EØS-regelverket, da «et krav om en bestemt utdanning for å utøve et bestemt arbeid kan representere brudd på den fire bevegeligheten.»
Arbeidsmandsforbundet
Viser til merknader fra justiskomiteens flertall før saken ble lagt fram for Stortinget sist, hvor det heter at «lovforslaget ikke tar høyde for at situasjoner som krever personhåndtering. Dette er situasjoner som kan oppstå hvor som helst på en flyplass, og som må håndteres av personer med kompetanse innenfor konflikthåndtering, kommunikasjon og kulturforståelse, noe vektere har.»
Minner om at langt fra alle flyplasser har politi til stede.
Stiller spørsmål hva slags opplæring ikke-vektere gis før de gjennomfører sikkerhetskontroll. «Etter det vi kjenner til er securityopplæringen som gis annet personell i Norge meget begrenset.»
Understreker de sosiale og arbeidsmiljømessige konsekvensene av forslaget, blant annet at «mindre behov for vektertjenester vil legge press på muligheten til å tilby hele, faste stillinger til vekterne.»
Advarer «på det sterkeste» mot følgene av den foreslåtte endringen, «særlig i lys av den geopolitiske situasjonen.»
Tilbakeviser at krav om vekterutdanning er et brudd på EØS-regelverket. Skriver til departementet at for eksempel lufthavnen i Brussel i EU-landet Belgia har krav til enda lengre vekterutdanning for sine sikkerhetskontrollører.
NHO Service og Handel
Mener at forslaget «skaper et kunstig skille mellom personkontroll og andre kontrolloppgaver på flyplasser».
Påpeker at de fleste norske lufthavner har rotasjonsordninger hvor folk som jobber med sikkerhet har bred kompetanse og kan gjøre flere ulike oppgaver på flyplassen. Denne fleksibiliteten er spesielt viktig på små og mellomstore lufthavner, hvor det ikke er så mange på jobb samtidig. Konkluderer med at «en smalere bruk av kompetanse på personellet (...) vil begrense robustheten ved hver lufthavn».
Slår fast at ordensforstyrrelser på norske flyplasser som regel håndteres av vektere. Bare på flyplasser med «stasjonert politi eller der politiet er i rimelig nærhet, vil vektere få støtte i slike situasjoner.»
Påpeker at lovforslaget vil kunne få stor betydning for lønns- arbeidsvilkårene til vekterne ved framtidige anbud.
Slår fast at kravet om vekterutdanning er i tråd med EØS-avtalen.
– Kan ødelegge bransjen
Det er Avinor som hyrer inn vakttjenesten til norske lufthavner.
Siden april 2022 har det vært Avarn Security som har hatt kontrakten, og sysselsatt omtrent 1600 vektere på 43 flyplasser rundt om i landet.
I år skulle tjenesten ut på anbud igjen, men nylig fikk Frank Aamo en overraskende beskjed: Avinor har forlenget kontraktstida med ett år.
For Aamo og Avarn Security er det gode nyheter, men flyplassvekterne føler seg likevel ikke trygge. Avinor har nemlig tidligere etterspurt medarbeidere de kaller servicemedarbeidere, overvåkere og securitykontrollører.
– Avinor vil ha et vaktselskap til å levere tjenesten, men ber om å få ikke-vektere til å gjøre jobben, sier Frank Aamo.
Skulle et nytt lovforslag bli vedtatt, hvor en del av sikkerhetskontrollørene blir unntatt vekterutdanning, kan Avinor i framtida be om ikke-vektere med loven i hånd.
– Da vil neppe vaktselskapet betale vekterlønn for de ansatte. Om de vil ta i bruk endringsoppsigelse eller noe annet, vet jeg ikke, men det vil være ødeleggende for hele bransjen, sier hovedtillitsvalgt Aamo.
Arbeidmandsforbundet har hele tida advart mot smitteeffekten av en slik lovendring.
– Hvis andre kunder, for eksempel Equinor, ser at det ikke lenger kreves vekterutdanning der det ikke er personkontroll, vil også de ha billigere leverandører. Da er vekterfaget dødt. Alt vi har jobbet for gjennom de siste 10–15 årene – med å styrke utdanninga og heve statusen til yrket – blir satt tilbake, sier Frank Aamo.
Han oppsummerer saken slik:
– Hele forslaget fra Avinor og NHO Luftfart handler om å spare penger. Så får vi håpe at politikerne til syvende og sist bruker fornuften og ikke «hører» på pengene.
Les også: Flyplass-vekterne er eksperter på trusler. Snart kan de bli erstattet av servicemedarbeidere
– Hvor er demokratiet i dette?
Forbundssekretær Terje Mikkelsen reagerer på hvordan denne saken etter vekternes syn er blitt kjørt fram av departementet.
– Da lov om vaktvirksomhet ble revidert i 2009, var det gjort med Stortingets intensjon å heve kravene til bransjen. Denne saken er kommet opp uten at det er kommet fra noe politisk initiativ – det virker som det er embetsverket som har kjørt den fram, med hensikt å svekke kravene.
Forbundet har tidligere kritisert departementet for ikke å ha informert eller involvert «dem som har skoen på», altså vekternes og vaktselskapenes organisasjoner.
– Hvor er demokratiet i dette? spør Terje Mikkelsen.
Fraktfly styrtet
Arbeidsmandsforbundets viktigste argument handler likevel om sikkerhet.
I sitt innspill til departementet trekker forbundet fram en hendelse fra november for å vise hvor kritisk all sikkerhetskontroll er:
«I slutten av november styrtet et tysk cargofly fra DHL i Litauen, og det etterforskes nå av tyske myndigheter som et ledd i Russlands hybridkrig mot Europa. Det pågår en rekke lignende etterforskninger i flere europeiske land, mange av dem knyttet til alvorlige hendelser rundt transport av gods, hvor sikkerhetskontrollen ikke har fanget opp disse truslene».
Forbundet viser blant annet til en sak Politico og i The Guardian om hendelsen, og slår fast:
«Det er vanskelig å se at vi i Norge skal velge akkurat dette tidspunktet for å senke kravene til sikkerhet rundt godstransport på norske flyplasser».
Avinor svarer
Avinor har fått lese synspunktene til Frank Aamo og Terje Mikkelsen.
De svarer ikke direkte på denne, men pressevakt Øystein Løwer gir i en e-post Avinors syn på saken:
«Avinor vurderer tiltak for å sikre en effektiv og sikker drift uten at dette går på bekostning av sikkerheten.
Vi mener at kontroll av frakt, forsyninger og bagasje kan utføres av personell med spesialisert opplæring som oppfyller kravene i europeisk og nasjonalt luftfartsregelverk, uten krav om vekterutdanning.
Det er viktig å presisere at en lovendring ikke vil ramme 800 vektere, slik det har blitt hevdet.
Vår analyse viser at endringen kan påvirke opptil 20 prosent av tjenestene ved de største flyplassene, ingenting ved de minste flyplassene og 17 prosent ved øvrige.
Avinor vurderer at vekterutdanning for enkelte oppgaver, som bagasje- og fraktkontroll, ikke er nødvendig. Kompetansen som inngår i vekterutdanningen, som konflikthåndtering, kommunikasjon og kulturforståelse, er ikke relevant for disse spesifikke oppgavene.
Vi sørger for at alt sikkerhetspersonell får nødvendig opplæring som er tilpasset arbeidsoppgavene og oppfyller strenge regelverkskrav.
Avinor har fullt fokus på sikkerhet og kvalitet i luftfarten, og de foreslåtte endringene vil ikke redusere sikkerhetsnivået på norske flyplasser.»
Departementet: – Anmodning fra Stortinget
Justis- og beredskapsdepartementet er blitt forelagt Terje Mikkelsens kritikk mot prosessen.
I en e-post svarer kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand at departementet «i samarbeid med Samferdselsdepartementet lagt opp til en bred involvering av berørte aktører» etter at Stortinget i juni i fjor sendte forslaget om endringer i vaktvirksomhetsloven i retur.
Departementet påpeker videre at det er Stortinget som har i et anmodningsvedtak «har bedt regjeringen komme tilbake med nytt forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven § 2. I arbeidet med et nytt forslag må berørte aktører involveres, med hensikt å unngå negative følger for yrkesgrupper som jobber på lufthavner.»
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
