Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

11. desember skal renholderne som gjør rent for Forsvarsbygg i Rogaland og Agder overføres fra private renholdsbedrifter til Forsvarsbygg.

De er først ute i en prosess som skal fullføres neste år. Totalt får rundt 400 renholdere staten som arbeidsgiver.

Renholder Inger Karin Lima Jørgensen er en av dem som skal over til Forsvarsbygg om noen uker.

Hun har vært ansatt i ISS i 25 år, de siste fem av dem som renholder i Madla militærleir i Stavanger kommune.

Slutt på anbud: 400 renholdere ble overført til private firmaer: Ina-Lill hjelper dem tilbake

Blandede følelser

– Det har vært en prosess med blandede følelser. Jeg har vært i ISS over halve livet, og bedriften har vært en god arbeidsgiver. Så min første reaksjon var: Nei, dette har jeg ikke lyst til, forteller 44-åringen.

Samtidig ser Jørgensen at Forsvaret er en trygg og god arbeidsplass. Og hun stortrives i Madlaleiren.

– Vi blir satt veldig pris på, og det er en fantastisk plass å jobbe. Jeg føler en tilhørighet til leiren og områdene jeg gjør rent – så nå er jeg klar, sier hun.

Håper arbeidsmengden går litt ned

Overføringen av renholderne skjer som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at den nye arbeidsgiveren må betale samme lønn som de hadde fra før, og at renholderne beholder sin ansiennitet.

De går også fra å følge renholdsoverenskomsten for private renholdsbedrifter som ISS er bundet av, over til statens tariffavtale.

Mange av renholderne som har vært medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), blir overført til Norsk Tjenestemannslag (NTL), LO-forbundet som organiserer ansatte i staten. 

Jørgensen har allerede signert kontrakten med Forsvarsbygg. Hun er spent.

– Vi vet ikke så mye ennå. Om vi skal fortsette på de samme områdene, om vi blir flere ansatte og om hvordan arbeidsdagen blir.

Hun og kollegaene hennes håper at arbeidsmengden skal gå litt ned, og at de skal få litt mer tid på hver arbeidsoppgave.

– For eksempel så håper vi at tiden for å vaske et toalett skal øke fra tre til fem minutter. Sånne ting, forklarer hun.

Får bedre pensjon

Et stort pluss for renholderen er at pensjonen i staten er bedre enn i det private.

I ISS satte bedriften av et innskudd tilsvarende 2 prosent av lønna til obligatorisk tjenestepensjon (OTP), mens i staten blir det satt av 5,7 prosent til pensjonssparing

I tillegg gir statens pensjonsordning utbetaling resten av livet, mens OTP-en er begrenset til de ti første årene som pensjonist.

– Pensjonen i staten kan ikke sammenlignes med den vi har i dag. Det er helt klart en av hovedfaktorene som gjør at valget om å bytte arbeidsgiver ikke var så vanskelig.

– Det er viktig ikke å bare tenke på dagen i dag, men framover og sikre at du har noe den dagen du ikke skal jobbe mer, sier hun.

Ved en virksomhetsoverdragelse kan en arbeidstaker reservere seg mot å bli med over til den nye arbeidsgiveren. Men det er ingen garanti for at den gamle arbeidsgiveren har jobb til deg når de har mistet oppdrag.  

Derfor blir pensjonen bedre

Stine Nordgren Johannessen, fungerende seksjonsleder for HR i Forsvarsbygg, forklarer litt nærmere:

– Tallene for pensjon i privat sektor og i staten er ikke helt sammenlignbare, fordi levealdersjusteringen blir gjort ulikt i offentlig og privat pensjon. Normalt vil man si at den offentlige satsen på 5,7 prosent tilsvarer den beste sparesatsen i privat sektor på 7 prosent. De som er født i 1962 eller tidligere, vil bli tatt opp i den gamle offentlige pensjonsordningen, som ikke har sparesatser på samme måte, sier hun i en e-post.

Stine Nordgren Johannessen, fungerende seksjonsleder for HR i Forsvarsbygg

Forsvarsbygg

Jørgensen vil også gå over fra privat AFP, til offentlig AFP. Det er to helt forskjellige ordninger.

– Dagens offentlige AFP er en førtidspensjonsordning, og ikke en tilleggspensjon som den private AFP-ordningen. Grovt sett vil alle renholdere som har tjent over cirka 240.000 i året de ti siste årene ha krav på offentlig AFP fra fylte 62, uavhengig av hvor lenge de har jobbet i staten, skriver Johannessen.

Regler under endring

Hva slags AFP-ordning Jørgensen faktisk kommer til å få om rundt 20 år, er det ingen som vet.

– Det er foreslått at dagens AFP-ordning i staten snart vil bli erstattet av en ny offentlig AFP-ordning gjeldende fra 1963-kullet og yngre. Den nye ordningen er ment å være tilsvarende den private AFP-ordningen, med de samme vilkårene. Sannsynligvis vil denne endringen bli behandlet av Stortinget i løpet av neste år, skriver seksjonslederen for HR i Forsvarsbygg.

Hun forklarer at hvis reglene blir vedtatt slik som foreslått, vil renholderne ta med seg ansiennitet fra den private AFP-ordningen over til den offentlige.

– I så fall vil ingen av renholderne miste AFP-muligheten på grunn av overføringen. Avhengig av hvilke vilkår som blir vedtatt, kan det likevel være at ansatte som er født i 1963 eller 1964 må jobbe noe lenger enn til fylte 62 år før de kan ta ut den nye, offentlige AFP-en.

Det skyldes ifølge Johannessen et foreslått krav om at man må ha vært i en offentlig stilling i tre år før man kan ta ut ny, offentlig AFP.

Mistet millioner i forrige runde

Ved forrige runde, da renholdet ble privatisert, var ikke alt like rosenrødt.

Det var Solberg-regjeringen som høsten 2014 annonserte at Forsvarsbygg ikke lenger skulle utføre renholdet på landets militære anlegg, men at det skulle konkurranseutsettes. Renholderne ville miste staten som arbeidsgiver, og isteden bli ansatt i private renholdsbedrifter.

Etter hvert ble det klart at konsernet ISS vant kontrakten med Forsvarsbygg, og selskapet tok over renholdet fra 25. april 2016. Da ble 210 av renholderne overført til ISS i en virksomhetsoverdragelse.

På høsten 2016 stevnet rundt 60 renholdere ISS for retten, for å beholde blant annet særalderspensjon og offentlig AFP. Flere av dem som ble overført til ISS hadde så høy alder at de ikke ville rekke å tjene opp rett til privat AFP hos ISS.

For å få AFP i det private, må en ha jobbet i bedriften i sju av de siste ni årene. De som var 55 år eller eldre da ISS overtok renholdet, mistet retten til å gå av med AFP.

Saken gikk helt til Høyesterett, der renholderne tapte.

Tror ikke på ny privatiseringsrunde

I Hurdalsplattformen lovet Støre-regjeringen at renholdet i Forsvaret igjen skal utføres av ansatte i Forsvarsbygg. Det er den prosessen som nå skal fullføres i løpet av 2024.

Hvor renholderne som gjør rent for i Forsvaret skal være ansatt, har altså vært et politisk spørsmål.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson i Høyre, sier i en e-post til Arbeidsmanden at det er viktig for Høyre å få mest mulig kampkraft ut av hver krone som brukes i forsvarssektoren.

– Regjeringen vil neste år bruke over 76 millioner kroner på å statliggjøre renholdet i Forsvaret. Høyre mener pengene heller kunne blitt brukt på andre forsvarsmål, for eksempel bemanning, øving og ammunisjon. Nøyaktig hvordan vi vil organisere dette ved et regjeringsskifte må vi få komme tilbake til, skriver han.

Inger Karin Lima Jørgensen kan ikke tro at Høyre vil ta en ny runde med privatisering av renholdet i Forsvaret dersom de kommer til makta.

– Jeg tenker at nå har de prøvd – og det fungerte ikke. Og det er brukt så mye ressurser og penger på først å privatisere og så tilbakeføre til staten, at det umulig kan lønne seg å gjøre det en gang til.