JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kjell Oddbjørn Hovin

20. mars 1942 - 28. desember 2022

Privat

Kjell ble født 20. mars 1942 på gården Jerpstad i Meldal. Foreldrene Gunhild og Karl leide kårstua på gården. 

Kjell hadde tre eldre søstre, Johanne, Mary Lovise og Alma Gunelie. Kjell var en attpåklatt siden det var 12 år mellom han og hans yngste søster.

Kjell trivdes vel bare «sånn passelig» på skolen. Etter folkeskolen var det ut i arbeid. Han jobbet med forskjellige saker: Det var hyttebygging, tømmerhogst på vintrene og på somrene skogplanting. 

I 1962 var han i militæret. Mens han var der, søkte han seg inn til FN-tjeneste. Etter førstegangstjenesten dro han til Gaza i seks måneder. 

Etter at Kjell var i Gaza tok han sveisekurs. Han fikk jobb på Trondheim Mekaniske Verksted, hvor han var i fem år. Han jobbet flere steder, men jobbet i AS-Anlegg i 17 år – til i 1992. Der kjørte han for det meste kran.

Kjell trivdes veldig godt med å reise rundt på anleggsarbeid. Etter hvert tok han på seg diverse tillitsverv i firmaet. Kjell var både hovedverneombud og hovedtillitsmann.

I 1992 fikk han en åremålsstilling som regionalt verneombud i Norsk Arbeidsmandsforbund avdeling 8 Sør-Trøndelag. Her ble han værende til han gikk av med pensjon høsten 2005. 

I forbindelse med seks-dagers krigen i Midtøsten i 1967 ble Kjell mobilisert med base på Gardermoen. I den perioden kom han i kontakt med Bjørg Synnøve, fra Nannestad, som skulle bli hans kone. 

Bjørg ble etter hvert med nordover til Trøndelag til en hybel de leide på Munkvoll i Trondheim. De gifta seg i 1968.

Sommeren 1969 flytta de hjem til foreldrene i Kalvehagen. Her bodde de mens de bygde nytt hus oppe på «Kula». Til Jul i 1971 var det klart for innflytting.

Da var allerede Anne Kristin og Bjørn Ketil født, og Birgit Helen og til sist Lena fulgte på.

Kjell hadde kols, men klagde aldri og var heller den som muntret opp de rundt seg i arbeidshverdagen. Jeg husker godt når det var styremøter, Kjell møtte alltid opp og bidro til god stemning. 

Mitt beste minne fra Kjell, var hans evne til å se rollen som regionalt verneombud sammen med fagforeningens arbeid. Han bidro med innspill til arbeidsplasser som trengte besøk fra andre enn ham selv.

Jeg vil takke Kjell for at han vervet meg til veteranforeningen for soldater som har vært i utenlandstjeneste. I begravelsen sto æresvakter fra foreningen, og det gjorde inntrykk å se hva Kjell har betydd for veteraner.

Kjell sovnet stilt og fredelig inn på kvelden 4. juledag. 

Kjell er og vil bli dypt savna.

Jeg vil lyse fred over Kjell sitt minne.

Pål Sture Nilsen

Distriktssekretær i avdeling 8 Midt-Norge

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse