Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

I Dirdal i Rogaland fylke, ligger et av Statens vegvesens fem regionale veimuseer. Siden 2010 har museet hatt dørene åpne for rundt 3000 årlig besøkende, og bydd på alt fra brøytebiler til 150 år med veihistorie.

I fjor kom beskjeden om at ledelsen i Statens vegvesen har besluttet å stenge avdelingen i Dirdal for publikum. Dette har ført til sterke reaksjoner i vestlandsbygda og i hele Rogaland. 

– Det er helt forferdelig at det legges ned og at vi ikke lenger har muligheten til å vise fram historien vår. Det viser veldig lite respekt for den jobben som er gjort, sier Kristine Marie Nødland Ulveseter.

Hun er primus motor bak Facebokgruppen «Ja til Vegmuseum i Dirdal» og har stått i bresjen for at museet fortsatt skal få holde dørene åpne.

Så langt har hun fått inn over 3000 underskrifter. I tillegg er hun leder for den nyetablerte Dirdal Vegmuseums venneforening. 

Museum i blodet

Far til Nødland Ulveseter jobbet i Vegvesenet gjennom en mannsalder, og museet var selve krona på livsverket hans. 

Datteren ser det derfor som sin fanesak å få museumsdørene åpnet igjen. 

– Det er ikke bare ett museum i lille Dirdal, det er jo historien til hele Vestlandet det er snakk om, med store veiprosjekt, undersjøiske tunneler og broer, sier Nødland Ulveseter.

– Veiene er jo hele ryggraden til samfunnet. Om vi skal miste den delen av historien vår, så er det vondt, fortsetter hun.

Flere skal stenges

Men hva er grunnen til at museet ikke lenger får holde åpent?

Om vi spoler klokka tilbake til 15. juni 2020, så ble det på et ledermøte i Vegvesenet vedtatt at det er Norsk vegmuseum på Lillehammer (NVM) som skal «ha det samlede ansvaret for etatens kulturminnearbeid, inkludert 5 regionale museumsanlegg».

Det kommer fram av sakspapirene.

Disse fem regionale anleggene er, foruten Dirdal, også Skiippagurra i Finnmark, Stiklestad i Trøndelag, Labro ved Kongsberg i Buskerud, og Ørje i Østfold.

Tre år senere får Vegvesenet tilsendt et skriv fra museumsdirektøren ved Vegmuseet på Lillehammer. Der legges det fram forslag om å stenge de regionale museene for formidling. 

Med andre ord betyr det at dørene skal stenges for publikum.

«Med en slik løsning ivaretas fortsatt felles kulturarv, men den vil ikke formidles og tilgjengeliggjøres fysisk andre steder enn ved anlegget på Lillehammer», står det i skrivet.

20. februar 2023 bestemmer ledermøtet i Statens vegvesen at formidlingstilbudet ved de regionale museene skal avvikles.

Se også: Om Norsk vegmuseum – Norsk vegmuseum

– Vil bli et lager

Kristine Marie Nødland Ulveseter trekker fram at Vegvesenet har bevilget 15 millioner kroner til et treårlig opprydningsprosjekt ved de regionale museene.

– Da regner jeg med at de skal se hvilke av gjenstandene som er brukende, og kvitte seg med resten. Museet er stengt og er ett lager, når det er ryddet opp, ser vi for oss at resten forsvinner, sier hun, og legger til:

– Det er kun på Lillehammer at man får mulighet til å se og oppleve historien. Vi kan ikke reise dit for å se hvordan veiene på Vestlandet ble bygd. Det er viktig at historien vises i det samfunnet den ble til i, og har en lokal tilknytning. Det er viktig å handle nå, slik at ikke gjenstandene og vår historie går tapt. 

– Fortvilende

Norsk vegmuseum (NVM) på Lillehammer begrunner i sakspapirene stengingen av de fem regionale museene med at de ikke oppnår kravene til ICOM, eller International Council of Museums, som er en internasjonal organisasjon for museum og museumsmedarbeidere.

NVM trekker spesielt fram at de regionale museene ikke kan «møte kravene som stilles til museal virksomhet i henhold til internasjonale føringer fra ICOM, sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av anleggene eller ivareta grunnleggende hensyn til HMS for de involverte.»

Ulveseter har selv lest gjennom ICOMs krav, og mener at det står mye i kravene som Norsk vegmuseum på Lillehammer ikke har tatt med. Blant annet det som handler om folkeopplysningsrollen og samhandlingen med lokalsamfunn.

– Det har ikke blitt nevnt noe sted, det har ikke vært en høring engang, forteller Nødland Ulveseter. 

Hun mener at Vegvesenet og Vegmuseet bare forholder seg til vedtaket. 

– De har behandlet dette som ett enkeltvedtak, og ikke sett det nødvendig å gjennomføre saken etter vanlig prosedyre og høringsrunde. Vi får ikke engang vite om hva som skal til for å holde åpent, og om det er mulig med ett samarbeid – det er ganske fortvilende.

Roser lokalbefolkningen

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Arne Presterud, er representant i Venneforeningen til Norsk vegmuseum, og har fått med seg at de fem regionale museene – inkludert det i Dirdal – skal stenges.

– Det er dumt at de legger ned et museum som jeg forstår er fullt drivbart. Det er snakk om 150 år med veihistorie, sier Presterud, og legger til at han synes det er bra at lokalbefolkningen i Dirdal står på krava og ønsker å drive videre.

– Vi i Arbeidsmandsforbundet ønsker at museet i Dirdal skal holdes åpent, sier han. 

– Er ikke nedlagt

Norsk vegmuseum er etatsmuseum for Statens vegvesen og en egen avdeling i Vegvesenet. Det er ikke noe organisatorisk skille mellom de to – de er samme virksomhet.

Fungerende seksjonssjef og museumsdirektør ved Norsk vegmuseum Silje Cathrin Fylkesnes, understreker at de regionale museumssamlingene ved Norsk vegmuseum, herunder Dirdal, ikke er nedlagt.

– Disse samlingene er ikke egne museer, men samlinger av museale objekter som Norsk vegmuseum forvalter, sier Fylkesnes.

Hun referer til beslutningen som ble tatt på veidirektørens ledermøte i februar 2023 om å avvikle formidlingstilbudet ved de regionale museumssamlingene.

Der ble det samtidig vedtatt å beholde anleggene som rene samlingsmagasiner i regionene, og å iverksette en kartlegging av museumssamlingene. 

– Denne beslutningen er ikke gjenstand for lovpålagt eller allmenn høringsplikt, sier Fylkesnes.

Kostnadsramme på 15 millioner

Fylkesnes bekrefter at Vegvesenet, ved Norsk vegmuseum, har igangsatt et treårig kartleggingsprosjekt ved de regionale museumssamlingene.

Prosjektet har en kostnadsramme på 15 millioner kroner, og det er til nå bevilget finansiering for ett år.

– Kartleggingsarbeidet utføres for å styrke og sikre en bærekraftig samlingsforvaltning i tråd med nasjonale og internasjonale føringer og gjeldende lovverk. I dette ligger også en vurdering av samlingenes tilstand, og hvilke tiltak som er nødvendig for en forsvarlig forvaltning i fremtiden, sier Fylkesnes.

Hun legger til at Norsk vegmuseum setter stor pris på arbeidet som er gjort ved de regionale museumsavdelingene, både av pensjonister i Vegvesenet og frivillige, som har bidratt til å bevare samferdselshistorie nasjonalt, regionalt og lokalt. Men:

– Den regionale museumssamlingen i Dirdal, med unntak av enkelte innlånte og deponerte objekter, eies og forvaltes av Statens vegvesen. Faglige beslutninger for samlingen ligger til Norsk vegmuseums mandat som avdeling og etatsmuseum i Statens vegvesen, sier Fylkesnes.

Hun legger til:

– Det er ingen andre aktører som har en formell tilknytning til museumssamlingen eller myndighet til å kunne gjenoppta formidlingsaktivitet av den. Det ble vedtatt å avvikle formidlingstilbudet ved de regionale museumssamlingene, og Norsk vegmuseum følger gjeldende beslutninger i Statens vegvesen.