Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Helt ærlig, så var jeg ikke sikker på hva et landsmøte var før jeg ble spurt.

Christina Fraas sitter fremoverbøyd ved bordet inne på presserommet i kongressenteret. Det er her hun holder til, når hun ikke beveger seg rundt blant delegater i salen og politikere i minglesonen.

Iført fargerike klær og rosa hårfarge er Christina og telefonen aldri langt unna der det skjer. Og hun elsker det.

– Jeg visste ikke på forhånd hva en delegat var. Så setter jeg meg ned i salen, og det kommer menneske etter menneske opp på talerstolen og tar opp ekte utfordringer fra arbeidshverdagen sin. Jeg har hatt gåsehud og felt en tåre. Det har gjort veldig sterkt inntrykk på meg, sier hun.

Fikk god opplæring

Det hele startet med at med et møte mellom Christina, byrået som jobber for Arbeidsmandsforbundets landsmøte, og representanter fra forbundet, der Christina fikk forklart hva et landsmøte virkelig handler om.

De gikk gjennom hva man gjør, og hvor viktig møtet er for dem som deltar – og ikke minst hvor viktige avgjørelsene er i tiden framover.

– Dette er et sted der det skal tas store avgjørelser. Det å få lov til å fortelle de historiene, det er en spennende utfordring for meg. Da jeg begynte å få et grep om hva et landsmøte er, hva som skjer, hvem som er der, da tenkte jeg at dette noe som jeg skal klare å mestre, sier hun.

Frister til gjentakelse

Christina liker utfordringer. Hun bryr seg om politikk, og har mange hjertesaker som er utenfor det hun vanligvis deler på Instagram.

Da hun ble spurt om å dekke landsmøtet for Arbeidsmandsforbundet var reaksjonen «hmm, det har jeg aldri gjort før, så det har jeg kjempelyst til».

Nå er hun en slags mellommann mellom dem som sitter hjemme og følger med på internett, og dem som «er her og kan alt», som hun sier.

– Jeg er nødt til å forstå hva som skjer her godt nok for å kunne forklare det på en enkel måte. Å få fram menneskene og det politiske på en sånn nedpå måte, det er jeg opptatt av, sier hun.

 – Frister det til gjentakelse?

Hun trekker pusten.

– Absolutt, jeg synes det har vært kjempe all right! Og menneskene her har tatt meg så vel imot. De har vært veldig bevisste på at jeg ikke har visst helt hva jeg har gått til, men det har vært helt uproblematisk for jeg har blitt tatt så godt imot, sier hun.