Jan Erik Aukan

Mens formuende eiere får skattelettelser, foreslås det å øke merverdiavgiften på varer og tjenester som vanlige mennesker bruker hver eneste dag.

Det er en politikk som flytter skattebyrden fra formue til arbeid og forbruk, og aller dårligst ut kommer de lavlønte som knapt skal få noe som helst skattelette.

Forskjellene i Norge har økt i lang tid. Stadig mer rikdom samles hos en liten gruppe mennesker, mens lavlønte arbeidsfolk opplever at lønna strekker stadig dårligere til.

Likevel fortsetter presset for å redusere skatten på dem som har mest på bekostning av dem som har minst.

Dette skjer samtidig som Norge står foran enorme utfordringer.

• Vi trenger mer penger til helse og omsorg når eldrebølgen for alvor treffer.

• Store investeringer i forsvaret er vedtatt.

• Strømnettet må oppgraderes, kraftproduksjonen økes og vann- og avløpssystemer moderniseres.

Regningen kommer uansett. Spørsmålet er bare hvem som skal betale den.

Vi ser nå at svaret på dette allerede er gitt: Arbeidsfolk skal betale.

Det er vanskelig å forstå hvorfor staten skal gi skattelettelser til dem som har mest, samtidig som vanlige lønnsmottakere får høyere avgifter og dårligere ordninger.

Pengene kunne vært brukt til en sterkere velferdsstat, en mer rettferdig AFP-ordning og pensjoner folk faktisk kan leve av.

Vi trenger et skattesystem som sørger for at de som har de største ressursene bidrar mest.

Når regningen for framtidas utfordringer skal betales, kan den ikke sendes til lavlønte arbeidsfolk. Dette er usolidarisk og ikke den norske modellen verdig.

At partier på høyresiden gjør det godt på meningsmålingene, er ikke noe argument for at venstresiden skal gjennomføre høyrepolitikk på forhånd.

Dersom høyresiden ønsker skattekutt til de rikeste og avgiftsøkninger som rammer vanlige folk, får de gå til valg på det og stå til ansvar for konsekvensene.

Venstresidens oppgave må være å kjempe for mindre forskjeller og et mer rettferdig skattesystem, ikke å komme høyresiden i forkjøpet.