Ane Børrud

ane.borrud@lomeda.no  

Under temasesjonen «Medbestemmelse», ble landsmøtet i Arbeidsmandsforbundet tatt med på en reise i utviklingen av arbeidsfolks medbestemmelse på arbeidsplassen. 

Fra den spede start til kamp og konflikt endte i Hovedavtalen i 1935. Fram til i dag. Hvordan er egentlig ståa? Arbeidsforskningsinstituttet la fram en rapport om status hos forbundet sine bransjer.

Og forsker Tom Karp viste at lederne stadig får mer makt. 

– Fagbevegelsen er ikke konservativ 

En av nestorene i fagbevegelsen, Martin Kolberg, åpnet temasesjonen. Han la vekt på at fagbevegelsen aldri har vært konservativ eller reaksjonær.

– Fagbevegelsen har akseptert sannhet og vitenskap. Den respekterer nødvendig forandring og rasjonalisering, men vil være med, bli hørt og representert. Det er fagbevegelsen på sitt fineste, slo han fast. 

Han slo tilbake mot påstander om at fagbevegelsen ikke lenger trengs. 

– Vår kraft ligger i vår kollektive styrke. Hvis ikke arbeidsfolk tar vare på seg sjøl, så er det ingen andre som gjør det. 

Og han poengterte at uten fagbevegelsen vil vi ikke fortsette å ha det samfunnet vi har i dag, men vil få et klassesamfunn med lav produktivitet. 

Så kom han inn på utfordringene:

– Overgangen til den grønne økonomien. Fagbevegelsen må gå inn i den tradisjonen den alltid har vært i: Akseptere forskingen. Og bidra til at fagbevegelsen styrer, ikke kapitalen og markedet.  

Og avsluttet med en bønn. 

– Bevar det politiske samfunnsengasjementet. Ta politisk standpunkt. Pass på å være en del av demokratiet. Uten fagbevegelsen er vi intet. 

Mer makt til styrene i bedriftene

Inger Marie Hagen, forsker ved AFI, dro fram flere tall fra dagens arbeidsliv.

75 prosent av alle ansatte i privat sektor i dag jobber i virksomheter som er en del av en konsernstruktur. 20 prosent av de sysselsatte i utenlandske selskap jobber i selskap med utenlandske eiere. 

Samtidig er det en sentralisering av beslutningsmyndigheten i norske virksomheter. Ideen om corporate gouverning – eller eierstyring – har bredt seg fra 1980-tallet til i dag.

Der er det aksjekursen og avkastningen til eierne, som er det viktigste. Og at makten bli overført fra direktørene til styrene. 

Færre arbeidsfolk i styrene i bedriftene

Samtidig som styrene får mer makt, faller antall ansatterepresentanter i styrene.

I 2013 hadde 57 prosent av selskap med over 200 ansatte egne ansatterepresentanter i styret. I 2023 har tallet falt til 52. prosent. 

I konserner var det i 2013 45 prosent av selskap med over 200 ansatte som hadde ansatterepresentanter i morselskapstyret. Ti år etter har tallet falt til 35 prosent. 

70.000 flere ledere

Tom Karp, professor i ledelse, viste også salen noen tall til ettertanke. 

Det har kommet 70.000 flere ledere her i landet de siste 10 årene. I dag er rundt 230.000 ansatt i lederstillinger. 

Professoren mente vi er i ferd med å få en profesjonell, styrende lederklasse, som alle bruker de samme verktøyene. Men det er få av dem som lærer mye om den norske modellen om samarbeid, også på bedriftsnivå. 

– Skal vi ha bedriftsdemokratier som fungerer, må vi ha en maktbalanse. Nå bør man følge med, sa han.