Naemy jobbet masse overtid, men lønnsslippen stemte aldri. Da skjønte hun at hun måtte organisere seg.
Nå jobber Naemy Trandum Aasen (25) for et bedre arbeidsliv for andre.
SMILENDE: Men med mot til å si ifra om urettferdighet. Naemy Trandum Aasen jobber som renholder, men er også blant annet leder for ungdomsutvalget i Arbeidsmandsforbundets avdeling 1 Øst.
Ole Palmstrøm
merete.holtan.garte@lomedia.no
– Hei! Jeg er Naemy!
Arbeidsmandsforbundets ungdomsarbeider uttaler navnet med trykk på «a» fulgt av en j-lyd, og det låter litt annerledes. Det var da også tanken til foreldrene, den gangen hun kom til verden.
– Pappa og mamma heter Knut og Anne, sier 25-åringen, og ler innforstått.
– De var lei av å hete det halve Norge het. Og så hadde jeg en oldemor i Sverige som het Naemy.
– Ville de også at du skulle bli noe utenom det vanlige?
– Mamma har alltid vært en litt sånn «du må gjøre det som gjør deg lykkelig»-person, mens pappa har sagt dette: «Utdanning er viktig. Og helst en lang en.»
– Enkelte har sagt de gruer seg
Naemy Trandum Aasen møter oss med et åpent blikk og er av typen som smiler seg gjennom ordene, ivrig, som om verden er et deilig og uoppdaget sted. Bak det blide ytre ligger det likevel en skarpere agg.
Kanskje er det derfor Naemy, som har blitt noe så vanlig som en renholder, likevel har tatt på seg arbeidsoppgaver som skiller henne fra andre. Hun er tillitsvalgt i Ren Pluss på Kongsberg og leder for ungdomsutvalget i Arbeidsmandsforbundets avdeling 1, med styreverv i samme avdeling. Hun er også nestleder i det sentrale ungdomsutvalget, sitter i ungdomsutvalget for LO Buskerud, er førstevara til bransjerådet og med i tariffrådet for renhold.
Foran det kommende oppgjøret har hun fått høre at særegenhetene hennes både er ønsket og fryktet.
– Enkelte har sagt at de gruer seg til å sitte i tariffråd med meg. Jeg er en person som vil at ting skal skje, og i tarifforhandlinger er det visst mye venting.
– Hvordan blir du når du venter?
– Utålmodig! Jeg er litt mer «da sier vi det sånn – videre til neste sak», jeg må ha fortgang i ting.
Naemy ler.
– Det er nok noen som har blitt litt overrasket når de har sittet i møte med «lille uskyldige» meg. For selv om jeg er blid og positiv, har jeg ingen problemer med å si ifra. Jeg kan komme med både sterke og kvasse meninger.
• Følg Arbeidsmanden på Facebook
Ble satset på selv om hun var gravid
Det fikk ledelsen i avdeling 1 Øst oppleve, da Naemy kom inn som nyvalgt leder i ungdomsutvalget. Hun hadde blitt spurt om å ta vervet da hun var gravid, med en lammende svangerskapskvalme. Den 22 år gamle Naemy var ikke sikker på hvor mye tid hun ville få til å bidra etter fødselen.
– Likevel valgte de å satse på meg, sier hun takknemlig.
I barseltida måtte baby og samboer derfor finne seg i å reise rundt på møter med Naemy, og passe seg selv mens mamma holdt på med handlingsplaner. Da permisjonen offisielt var over, satte ungdomslederen seg et konkret mål.
– Jeg ville bevise overfor de som hadde valgt meg at jeg kunne få til noe.
Hun valgte å gå løs på treningssenterbransjen, der det skulle rekrutteres medlemmer gjennom et nytt prosjekt. Men lite var skjedd på to-tre år.
– Det ga jeg beskjed om. Og nå vil vi i ungdomsutvalget arrangere stormøter i regionen for å rekruttere. Det skal vi få til!
• Sats-Elixia-sjefen: – Det har vært mye styr med de tillitsvalgte
Tok kontakt med Arbeidstilsynet
Det var som deltidsansatt i en lokal kafé på Kongsberg at Naemy for første gang opplevde at det gikk an å kreve sin rett. Hun jobbet masse overtid og regnet ut hva hun ville tjene i ekstra lønn, men lønnsslippen stemte aldri overens med utregningene.
Da reagerte 18-åringen.
Hun tok kontakt med Arbeidstilsynet og satte seg inn i lover og regler. Det viste seg at arbeidsgiveren hennes ikke fulgte dem, men hun var likevel sjakk matt.
– Jeg skjønte at jeg aldri kom til å få de pengene jeg hadde krav på, og valgte å finne meg en annen jobb. Men jeg skjønte samtidig dette: Den eneste måten å få gjort noe med arbeidsforholdene på, er å organisere seg.
ULYKKE: Naemys mor ble utsatt for en ulykke, og ble arbeidsufør.
Ole Palmstrøm
Så hva som skjedde med moren
Der og da ble en organisasjonsarbeider født. Eller skjedde det allerede da hun var tolv år? Naemy forteller om da moren hennes, teknisk tegner, ble utsatt for en ulykke og ble varig arbeidsufør.
Egentlig jobbet moren som selvstendig næringsdrivende og leide seg ut til ulike firmaer. Men da Naemys foreldre skilte lag, hadde Anne datteren hos seg halvparten av tida alene, og søkte seg til mer regulerte arbeidsforhold hos en fast arbeidsgiver. Firmaet hun fikk jobb i, hadde heldigvis en forsikring som også dekket ulykker på fritida.
– Det reddet mamma, konstaterer datteren.
Siden har Naemy vært bevisst på å sikre seg selv økonomisk. Foran årets tariffoppgjør vil hun jobbe for bedre pensjon for sine.
– Jeg er 25 år og tenker på pensjon! Det høres kanskje litt rart ut. Men jeg har allerede begynt på egen pensjonssparing ved siden av. Seks prosent av det jeg får fra forbundet hver måned, går til det.
Ble snytt for overtidslønn
Naemy hadde særlig sansen for matte og naturfag på skolen, helt til hun skulle begynne andre året på videregående. Da fikk hun blindtarmbetennelse og ble sendt inn og ut av sykehus i flere måneder.
– Da jeg kom tilbake til skolen, fikk jeg ingen tilrettelegging og hjelp, og datt av lasset, forteller Naemy, som tok resten av videregående stykkevis og delt.
Etterpå ville hun ut i jobb. Først på kafé, deretter i ferskvareavdelingen på Meny, der mye av jobben besto i å vaske på bakrommet. Det likte Naemy, og hun søkte seg til en fast stilling som renholder i Kongsberg Næringspark.
I Ren Pluss ble hun raskt engasjert som tillitsvalgt, med erfaringene fra lønnskampen i kafeen friskt i minnet.
• Få vårt nyhetsbrev
– Folk har et altfor stort «personal space»
– Vi fikk noen deloppsigelser som ikke hadde rot i ansiennitet, forteller Naemy, som gikk løs på hovedavtale, arbeidsmiljølov og overenskomst. Det er fremmedord for de fleste, og den ferske tillitsvalgte ble sendt på kurs i Arbeidsmandsforbundet.
– Der møtte jeg «gjengen», mange av de som i dag sitter i tariff- og bransjeråd. Og jeg fikk raskt følelsen av å være en del av et fellesskap.
Akkurat det er en kongstanke hos Naemy.
– I Næringsparken der jeg jobber, har vi en regel om at alle skal si hei til hverandre, og at vi alltid ha en blid og ålreit tone. Det synes jeg er viktig i den tida vi lever i, der folk har et altfor stort «personal space». Som tillitsvalgt har jeg fått komme i kontakt med folk jeg ellers ikke ville blitt kjent med.
Kan ikke flytte til Oslo
Hun snakker raskt og presist, vi kan bare ane effektiviteten. Hjemme har hun Kasper på halvannet år sammen med Tommy, som er elektriker og motocrossfører på hobbybasis. I huset på 160 kvadratmeter i Jondalen utenfor Kongsberg har de også hunden Lumi og katten Muskat, som har fått navnet fordi den skulle ta knekken på husets mus, men ifølge matmor er «en halvtjukk sofapus».
Naemy har med andre ord nok å sysle med, og bruker enhver luke i hverdagen til tillitsvalgt- og lederoppgaver. Det kan være den drøye timen mellom jobb og henting i barnehage, etter timen på hotellet fra et møte er avsluttet til fellesmiddagen begynner.
Mål og drømmer er tilpasset livssituasjonen.
– Flere personer har spurt om jeg ikke kunne tenke meg å stille som kandidat til å bli ungdomssekretær hvis det skulle bli et suppleringsvalg. Men jeg har sagt nei, jeg kan ikke ha kontor i Oslo, sier hun, og ser litt søkende ut.
– Men egentlig kunne jeg jo tenke meg å jobbe for forbundet sentralt. Det høres kanskje også litt rart ut, gjentar Naemy Trandum Aasen. – Men den store drømmen, det er å bli saksbehandler.
• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
