JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Raymond Johansen:

Norsk Folkehjelp vil ha flere medlemmer fra Arbeidsmandsforbundet

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon. Når ber Folkehjelpa om hjelp – fra Arbeidsmandsforbundets medlemmer.
OPPFORDRING: Norsk Folkehjelp er til stede der det er krig, konflikt og nød ute i verden. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, generalsekretær Raymond Johansen vil ha flere medlemmer fra Arbeidsmandsforbundet.

OPPFORDRING: Norsk Folkehjelp er til stede der det er krig, konflikt og nød ute i verden. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, generalsekretær Raymond Johansen vil ha flere medlemmer fra Arbeidsmandsforbundet.

Erlend Tro Klette

merete.holtan@lomedia.no

– Vi trenger dere og dere trenger oss, sier Raymond Johansen.

Mange kjenner ham som Arbeiderparti-politiker og tidligere byrådsleder i Oslo. Nå er han generalsekretær i Norsk Folkehjelp, og forteller om det langvarige og slitesterke båndet mellom Folkehjelpa og fagbevegelsen.

Det hele startet i 1939, i kjølvannet av den spanske borgerkrigen. Den norske legen og sosialpolitikeren Karl Evang i den såkalte Spaniahjelpen spurte LO om de ikke ville være med og få på plass en organisasjon som skulle «jobbe med helsearbeid i Norge og tre inn når befolkningen i Norge eller andre land var truet av nød».

Sekretariatet i LO sa ja, og opprettet Norsk Folkehjelp høsten 1939.

– Det står i formålsparagrafen vår at Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, slår Raymond Johansen fast.

Fikk se forurensing, sykdom og synkehull

I høst var en delegasjon fra Norsk Arbeidsmandsforbund med Norsk Folkehjelp til Johannesburg og Cape Town i Sør-Afrika for å se hva forbundets pengestøtte går til.

Arbeidsmandsforbundet gir hvert år 250.000 kroner til Folkehjelpa. I løpet av en landsmøteperiode på fire år blir det en million kroner.

I Sør-Afrika fikk forbundets delegasjon blant annet se hvordan kullgruvene ødelegger lokalbefolkningens liv. Gruvevirksomheten kunne ha skapt velstand og arbeidsplasser og bygget samfunnet opp, som den har gjort i Norge.

Isteden gir den både miljø og mennesker alvorlige problemer – kullgruvene forurenser, gjør folk syke og skaper blant annet livsfarlige synkehull i bakken.

Mineralnæringa har heller ikke greid å bygge ned ulikhetene i landet. Sør-Afrika er fortsatt preget av arven fra apartheid, med et enormt skille i levestandard mellom rike og fattige.

– Engasjement fra folk avskaffet apartheid

Norsk Folkehjelp er en medlemsbasert organisasjon. Det betyr at det er medlemmene som bærer den – ikke bare gjennom kontingenten, men den enkeltes engasjement.

– Målet er jo at vi sammen skal bidra til å forandre verden, sier generalsekretær Raymond Johansen.

– Det samarbeidet vi har med Arbeidsmandsforbundet er et tett solidaritetssamarbeid. Og det samarbeidet er veldig viktig for oss – det er vi takknemlige for.

Målet med turen til Sør-Afrika var nettopp å gjøre samarbeidet synlig for folk i forbundet, og bidra til å skape mer engasjement.

– Det var gjennom engasjement fra folk at apartheidregimet i Sør-Afrika falt. Det var en solidaritetsmobilisering, påpeker Johansen.

Norsk Folkehjelp

• En politisk uavhengig medlemsorganisasjon.

• Har om lag 100 lokallag over hele Norge og jobber i mer enn 35 land.

• Stiftet i 1939 som fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

• Mål: å bedre folks levekår og bidra til et demokratisk, rettferdig og trygt samfunn.

• Visjon: solidaritet i praksis. Arbeidet bygger på samarbeid mellom likeverdige partnere, ikke veldedighet.

• Et medlemskap koster 300 kroner i året. Det koster 100 kroner for ungdom og 175 for pensjonister.

– LO er opptatt av solidaritet

Jo flere medlemmer Folkehjelpa får, dess mer får organisasjonen nemlig utrettet.

– Om det er i Sør-Afrika, andre steder eller her hjemme: Det er medlemsmakta som bestemmer. Den er helt avgjørende for vår legitimitet, sier Raymond Johansen.

Organisasjonen er til stede med humanitært arbeid i mer enn 35 land, og jobber gjennom å styrke blant annet fagbevegelsen der ute – på et praktisk nivå.

– Derfor trenger vi å få med oss flere fra fagbevegelsen her hjemme. Det å vite at vi har et nettverk som kan møte, ta imot og snakke med for eksempel partnere fra Sør-Afrika som kommer på besøk i Norge, er viktig, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær.

– LO er opptatt av mer enn lønns- og arbeidsforhold for norske lønnsmottakere. Organisasjonen har alltid vært opptatt av solidaritet, for eksempel gjennom å markere 1. mai, som jo er en internasjonal kampdag og et uttrykk for at vi er en del av en større bevegelse. Hvis vi bare er oss selv nærmest, svekker det også LO. Solidaritet og samarbeid skal utgjøre en forskjell i Norge.

Det er i landets egen interesse å drive solidaritet med andre land, legger Johansen til:

– Norge er et lite land med en åpen økonomi, og det som skjer i resten av verden har å stor betydning for oss. Og desto flere vi er i Folkehjelpa, desto lettere er det å skape en motmakt til det vi ser der ute. Vi er inne i en kraftig høyrebølge både ute i i Europa og i Norge, og det med overskriften: «Først meg selv og så meg selv, og blir det noe igjen, så tar jeg det også». Å skape en bevissthet om hvordan verden henger sammen og å bidra til solidaritet er viktig, også for vår egen del.

 

Rydder miner i Ukraina

Norsk Folkehjelp jobber i dag tett på konfliktene vi hører om i nyhetene. Folkehjelpa er til stede i Libanon, Sør-Sudan og Gaza.

De er også på plass i Ukraina.

– Vi er en av verdens tre største minerydderorganisasjoner. Ukraina er verdens matkammer og vi bidrar med praktisk hjelp til å rydde miner så folk kan ta i bruk dyrkingsjorda si, forteller Raymond Johansen.

Folkehjelpa rydder også miner i områder etter Vietnamkrigen. I Latin-Amerika støtter organisasjonen opp om blant annet landarbeidere og gruvearbeidere, så de også kan være med å forhandle om rettigheter.

– Vi vet jo fra Norge at det å ha sterke organisasjoner, er viktig. Internett kan samle store folkemasser på kort tid – samtidig må vi ha organisasjoner som kan drive bevegelsene framover sånn at de faktisk kan være en motmakt og et bidrag til å skape bedre forhold, sier Raymond Johansen, og oppfordrer:

 – Hvis du fra Arbeidsmandsforbundet vil bli med og gjøre en forskjell, bør du bli medlem.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse