Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no 

Odd Taftø er fjellsikrer av yrke, og jobber med alt fra uttak og sikring av berg til produksjon av pukk og grus.

I 15 år har Taftø stått i støvskyer, både med håndholdt utstyr og store borerigger. 

At borestøvet er farlig, har Taftø vært klar over, og han har vært påpasselig med å bruke maske.

Men maska, den er det ikke alle som deler hans begeistring for.

I fjor sommer fikk bedriften til Tøfte, Nordisk Fjellsikring, besøk av Arbeidstilsynet. Tilsynet var varslet, men likevel ble bedriften tatt i brudd under en vernerunde med søkelys på borestøv.

En eldre arbeidstaker satt og røyka på en stein ved siden av boreriggen. Røyken og støvet farget lufta hvit. I rapporten var ord som «nysnø» brukt, selv om det var midt på sommeren.

Arbeidstakeren argumenterte med at dette var noe han hadde holdt på med hele livet, at det ikke var noe farlig. Støvmaske hadde han aldri brukt og aldri forstått vitsen med.

Taftø tror ikke det var mangel på verneutstyr som gjorde at bedriften ble tatt, men holdningen til arbeidstakeren.

– Alle får støvmasker, vernebrille og hansker – alt det er tilgjengelig for folk, men de skjønner ikke alvoret, spesielt når det kommer til borestøv. Mange tror det blåser andre veien, men det er ikke tilfellet, forteller han.

Lungekreft, allergi og kols

Ifølge Arbeidstilsynet blir flere tusen arbeidstakere utsatt for steinstøv når det bores i stein som inneholder kvarts. Dette kan føre til blant annet lungekreft, allergi og kols. 

Kvarts er det nest vanligste mineralet i jordskorpa. Stoffet er ikke helsefarlig før det, gjennom knusing, sprenging eller boring, blir til svært finkornet støv. Da kan de fine partiklene komme ned i lungene og gjøre skade.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet utgjør kvarts – nest etter asbest – den største helserisikoen for bygge- og anleggsarbeidere i Europa.

Nedslående tall

Arbeidstilsynet gjorde rundt 100 tilsyn med steinstøv i 2024. Tilsynene viser at 48 prosent av virksomhetene ikke har gjennomført tilstrekkelige tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen knyttet til farlig steinstøv.

Odd Taftø er ikke overrasket over funnene.

– Det er ikke alle som skjønner hvor eksponert man er, sier han.

I 2025 øker Arbeidstilsynet innsatsen, og har i år planlagt 200 tilsyn med steinstøv. De varsler også strengere reaksjonsbruk, og vil fortløpende vurdere lovbruddsgebyr når de avdekker alvorlige og omfattende brudd. Ved særlig alvorlige brudd vil forholdene også bli politianmeldt.

Odd Taftø er fornøyd med at Arbeidstilsynet nå strammer inn.

– Jeg synes det er bra. Da må dette vektlegges i prosjekteringen, sier han.

Ubehagelige å bruke

En ting er at mange ikke tar steinstøv på alvor, noe annet er motstanden mot å bruke verneutstyr som støvmaske.

Odd Taftø tror motviljen henger sammen med at maskene ikke er behagelige å bruke.

– Det blir klamt og fuktig inni der. I sjakter og trange tunneler bruker vi friluftsmasker. De har en slags batteridrevet vifte som henter og filtrerer ren luft, men den er klumpete og på varme sommerdager blir det som å gå i dykkerdrakt, forteller fjellsikreren.

Selv tror han det er holdningen det må jobbes med, ikke tilgangen på verneutstyr. Han trekker fram at de unge lærlingene gjerne har lært om hvor farlig steinstøv er på skolen, og ser annerledes på det enn de eldre kollegaene.

– Jeg tror folk må skjønne hvor alvorlig det er, sier Taftø.

Han synes han det er positivt at Arbeidstilsynet har tatt steinstøv så på alvor som de har gjort.

– Det må nesten bli tvang for at folk skal bruke verneutstyret. Det er litt synd at det må brukes pisk for å få det gjennom, men jeg tror ungdommen er flinkere. Maskene er også i ferd med å bli bedre, så det er en utvikling der, sier han. 

Odd Taftø er fjellsikrer av yrke, og jobber med alt fra uttak og sikring av berg til produksjon av pukk og grus.

Glen Musk

Design fra 40-tallet

På tampen av 2023 publiserte NRK flere saker der farene ved både kvartsstøv og støvlungesykdommen silikose ble belyst.

Taftø roser søkelyset som ble satt på problemet, men sett bort fra maske og holdningsendringer, er han usikker på hva som må til for å få helt bukt med steinstøvet.

– Når vi borer i lukka rom bruker vi ofte vann. Da forsvinner støvet som skittent vann. Men det er ikke alle steder man har tilgang, eller at det er ønskelig. Da det blir en del søl, sier han og forteller videre om de håndholdte maskinene de bruker.

Designet og utformingen på disse er likt det som ble brukt på 40, 50 og 60-tallet.

– Om det hadde gått an å gjøre noe der, å få laget støvsug for eksempel, så hadde det kanskje vært noe. Men boret er jo håndholdt, så det blir kanskje tyngre å lempe og dra på om avsuget skal festes direkte på det.

– I en tidligere sak i Arbeidsmanden foreslo regionalt verneombud for anlegg, Glenn Seland, bruk av sentralstøvsuger for å få bukt med støvet på arbeidsplassen. Hva tenker du om forslaget?

– Det finnes noen geniale produsenter som kunne laget den, men håndholdt boreutstyr skal jo bæres og løftes og kanskje fraktes opp i fjell og terreng – det blir jo tungt om man skal begynne å legge på en avsugsløsning som kanskje veier en del, sier Taftø.

Han fortsetter:

– Det farlige er ofte det støvet du ikke ser. Folk tror jo at så lenge de har vinden med seg, så blåser det bort. Du ser boreskya som flyr, men likevel er du omringet av partiklene. 

Finnes lyspunkt

Taftø har nå blitt formann i bedriften og står ikke lenger lange skift i støvet. Foreløpig har ikke de 15 årene i felt gitt ham mén, men han har bedt bedriftshelsetjenesten om lungeskanning annethvert år.

Det finnes lyspunkt, mener han:

De boreriggene som skaper mest støv, de som blir brukt under sprenging, blir nå produsert med avsug som samler støvet.

Og i Taftøs bedrift, Nordisk Fjellsikring blir steinstøv tatt på aller største alvor.

– Vi jobber med det, og har en HMS-avdeling som har søkelys på nettopp borrestøv som et av fokusområdene, sier fjellsikreren.

– Vann og kursing er løsningen

Sturle Skage er HMS-leder i Nordisk Fjellsikring. Han kan fortelle at de har et HMS-årshjul, der de hvert tredje kvartal retter søkelyset spesielt mot steinstøv.

Kort fortalt går det ut på at alle ansatte blir kurset i nettopp steinstøv og konsekvensene dette kan ha for helsa.

– Kurset heter «Sikker fjellsikring» og tar blant annet for seg vibrasjoner, steinstøv og hørsel. Det er de tre store tingene med risikofaktor. I løpet av fjoråret var alle ansatte gjennom dette kurset, forteller Skage.

Han understreker at helsa til de ansatte er viktig, og at bedriftene må ta vare på de ansatte. Ingen skal gå fra jobb med skader, mener HMS-lederen. 

Han forteller at Nordisk Fjellsikring også er med i forskjellige fora der de kan være med å påvirke byggherreforskrifter.

– Vi jobber kontinuerlig med problematikken rundt steinstøv og løsninger som Watermist og boring med vann når man borer med rigg. Vi må også ha noen kloke hoder for også få dette til på håndholdt boreutstyr. Da hadde vi kommet ganske langt med tanke på steinstøv, sier Skage. 

Han legger til:

– Og så må man som bedrift jobbe sammen med vernetjenesten sånn at alle har søkelys på temaet.