JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KRIKER OG KROKER: – Jobben min var å sette meg i bilen om «morran» og kjøre rundt for å lete opp anleggsbedrifter i alle kriker og kroker. Jeg sørget for at den enkelte arbeidsplass fikk opprettet egen vernetjeneste og informerte om lover og regler, forteller Oddvar Guttormsen, som var regionalt verneombud for anlegg i 25 år.

KRIKER OG KROKER: – Jobben min var å sette meg i bilen om «morran» og kjøre rundt for å lete opp anleggsbedrifter i alle kriker og kroker. Jeg sørget for at den enkelte arbeidsplass fikk opprettet egen vernetjeneste og informerte om lover og regler, forteller Oddvar Guttormsen, som var regionalt verneombud for anlegg i 25 år.

Christopher Johansen

RVO-ordningen feirer 40 år:

Oddvar var en av de første som reiste rundt og sikret liv og helse på norske arbeidsplasser

Det måtte tre år med dragkamp og en halvtimes streik til for å få på plass ordningen med regionale verneombud i 1981. Oddvar Guttormsen fra Vennesla var en av landets første RVO-er.



31.03.2021
10:46
31.03.2021 10:46

merete.holtan@lomedia.no

1. april 1981 jubles det i Norsk Arbeidsmandsforbund. Helt siden Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø kom i 1977, har det vært meningen at en ny ordning med regionale verneombud (RVO) skal sørge for at norske bygge- og anleggsplasser blir et mer sikkert sted å være. Og Norsk Arbeidsmandsforbund (anlegg) og Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund (bygg) har ligget i selen for å få RVO – ordningen realisert.

Denne aprildagen skjer det, og Oddvar Guttormsen, anleggsarbeider gjennom mange år, kan titulere seg som regionalt verneombud fra Arbeidsmandsforbundet i Agder, et av de tolv distriktene Arbeidstilsynet er delt inn i. I alt setter tolv RVO – er innenfor anlegg og tolv innenfor bygg ut på veiene denne dagen.

Og de skal bli møtt med røff skepsis ute på anleggsplassene.

Hvorfor i bygg og anlegg?

Kanskje er det ikke så rart, med tanke på at det måtte tre år med dragkamp og en halvtimes streik til for å få på plass ordningen med regionale verneombud i 1981. Hvorfor tok det egentlig så lang tid?

I utgangspunktet var Kommunal – og arbeidsdepartementet klare på at bygge – og anleggsbransjen hadde særegne utfordringer knyttet til verneombudsordningen. Dette skriver forfatter Kim Helsvig i et nytt historieverk om Arbeidsmandsforbundet som kommer ut i 2021, og Arbeidsmanden har fått ta en sniktitt på kapittelet om hvordan RVO – ordningen kom til.

Helsvig beskriver en bransje med store og svært foranderlige arbeidsplasser, hvor arbeidere ofte flyttet ofte fra bygg til bygg og fra anlegg til anlegg. I tillegg var bygge – og anleggsbransjen spesielt utsatt for ulykker, skader og dødsfall.

Fra arkivet: Fortsatt behov for regionale verneombud

Steile fronter

Arbeidsmandsforbundet fikk derfor tidlig gjennomslag i departementet for at det i bygge – og anleggsbransjen skulle opprettes verneombud som ikke var knyttet til den enkelte arbeidsplass og bedrift, men som hadde det regionale ansvaret for at å påse at arbeidsmiljøloven ble fulgt opp. Så startet dragkampen.

Arbeidsmandsforbundet, Bygningsindustriarbeiderforbundet (i dag en del av Fellesforbundet) og LO ville at RVO – ene skulle fungere på lik linje med ordinære verneombud, med myndighet til å stoppe arbeid de mente var tilstrekkelig farlig, og de mente at ordningen skulle finansieres av arbeidsgiver.

Norsk Arbeidsgiverforening ville begrense RVO – enes kompetanseområde og tilgang til bygge – og anleggsplasser, og de mente at ordningen måtte finansieres av forbundene selv.

En tredje part, Arbeidstilsynet, ville at RVO – ene skulle legges inn under tilsynet selv, så her måtte det utredes opp og i mente.

Fart med Harriet Andreassen

Kommunal – og arbeidsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe som leverte to omfangsrike innstillinger, og saken var gjentatte ganger oppe i Stortinget. I desember 1979 toppet konflikten seg med at 5.000 arbeidere fra Arbeidsmandsforbundet og Bygningsindustriarbeiderforbundet gikk ut i en halvtimes streik i Trøndelag. Det var et varsku om hva som ville komme om RVO – ordningen ikke straks kom på plass.

Departementet lovet at de ville framskynde saken, men det ble først fart på sakene da en tidligere forbundssekretær for renholdere og vektere i Arbeidsmandsforbundet ble kommunal – og arbeidsminister høsten 1980. Harriet Andreassen fikk finansielle beregninger på bordet, og i april 1981 ble ordningen en realitet.

Den årlige kostnaden ble på den tiden regnet til 6 millioner kroner, og den skulle dekkes ved at alle arbeidsgivere innenfor bygg og anlegg betalte en avgift til et fond.

«Stort sett møtt uten hagle»

Underveis i konflikten skrev Aftenposten at forslaget om regionale verneombud var et uttrykk for stor mistillit overfor arbeidsgivere i bygge- og anleggsbransjen. De var «sikkert like opptatt – som alle andre – av trygge arbeidsforhold og arbeidsplasser» argumenterte avisen på lederplass.

Det var noe av dette RVO-ene kjente på da de begynte å reise rundt. Etter ti år på veiene kunne de i en artikkel i Arbeidsmanden spøkefullt fortelle at de nå, etter en ganske tøff innkjøringsfase, i hvert fall «stort sett ble møtt uten hagle på bedriftene».

Forvekslet med Arbeidstilsynet

Oddvar Guttormsen forteller at mange arbeidsgivere i starten forvekslet RVO-ene med representanter fra Arbeidstilsynet.

– Og det var ikke nødvendigvis noe positivt. Entreprenørene likte ikke at det kom folk som satt bak skrivepulter og fortalte dem hva de skulle gjøre, forteller 76-åringen.

– Så dere ble møtt med hagle?

Guttormsen ler.

– Nei, ikke akkurat hagle, men du kan tenke deg entreprenører som hadde holdt på i mange, mange år og gravd grøfta si på sin måte og sprengt på sin måte. De var litt skeptiske.

Ingen skrivebordsmann

Oddvar Guttormsen hadde selv nesten femten års erfaring fra bygg og anlegg da han ble regionalt verneombud. Som arbeidstaker hos entreprenørene F. Selmer, T. Furuholmen og Høyer Ellefsen hadde han blant annet vært med på å bygge Nord-Europas største fyllingsdam. Han hadde også sprengt under vann og jobbet i loddsjakter inne i fjell.

Det var med andre ord ingen skrivebordsmann som kom på inspeksjon i Agder-området fra Norsk Arbeidsmandsforbund. Tvert imot: Guttormsens utfordring var å lære seg de ulike forskriftene så han kunne vise til paragrafer når han satte krav ute på anleggene.

«Det du har der er enda verre!»

Heldigvis merket arbeidere og entreprenører ganske raskt at en inspeksjon fra et regionalt verneombud ikke var det samme som fra Arbeidstilsynet, forteller Oddvar Guttormsen. Han husker godt den gangen han kom til et veianlegg i Flekkefjord og gjorde seg til kjenne for en arbeidskar.

– Litt lenger ned på plassen kom det en pickup med fem-seks arbeidsfolk som ropte til karen oppe hos meg at de skulle ta seg lunsj – om han ville være med? «Nei, vi har besøk av Arbeidstilsynet!» svarte karen, men kollegaene i pickupen visste bedre og hoiet tilbake: «Nei, det du har der er enda verre!»

Guttormsen ler fornøyd.

– At jeg som RVO var noe «enda verre» enn Arbeidstilsynet, var et godt skussmål å få. Vi RVO-er ble raskt kjent som grundige og nøye – vi visste hva vi snakket om. Og etter hvert ble vi godt tatt imot. Folk skjønte at ordningen var kommet for å bli.

Jobbet i «sjette distrikt»

Han hadde ansvaret for det som den gangen het sjette distrikt i Arbeidstilsynet. Det tilsvarte Vest-Agder og Aust-Agder.

– Jobben min var å sette meg i bilen om «morran» og kjøre rundt for å lete opp anleggsbedrifter i alle kriker og kroker. De store entreprenørene kjente vi jo til, men det var mange mindre foretak – noen bare med én mann – som ikke var å finne i noe kartotek, forteller Guttormsen.

Selve poenget var jo at også de små foretakene måtte forholde seg til lover og regler for helse, miljø og sikkerhet. Og de måtte registreres, blant annet så de kunne bidra til å finansiere RVO-ordningen.

– Hovedoppgaven vår var likevel å sørge for at den enkelte arbeidsplass fikk opprettet egen vernetjeneste i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Og så informerte vi om lover og regler, og pekte på de tingene som ble gjort feil. Der vi ikke fikk gjennomslag for våre merknader, kunne vi kontakte Arbeidstilsynet.

25 år i samme jobb

Han ble RVO i 1981 og holdt på til 2006. Etter 25 år var det på tide å pensjonere seg.

– Du vet – vi var jo slitne vi som en gang jobba med luftdrevne bore- og meiselmaskiner. Det var en annen tid den gangen jeg var på anlegg, sier 76-åringen.

Han er glad for tida som regionalt verneombud for Arbeidsmandsforbundet.

– Hvert år var det så mange som 12–13 dødsulykker innenfor bygg og anlegg. Siden vi jobba forebyggende, kunne vi aldri dokumentere hvor mange liv vi sparte. Men det var en givende jobb i en bransje hvor det var bruk for oss, sier Oddvar Guttormsen.

RVO-ordningen

Opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og finansieres av en årlig avgift som innbetales av virksomhetene i bransjene.

Skal bidra til at sikkerhets-, helse og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.

Omfatter alle virksomheter i bygge- og anleggsnæringen, også enmannsbedrifter.

Inngår i en stiftelse kalt Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen, hvor styret er i dag består av representanter fra Maskinentreprenørenes Forbund, Byggenæringens Landsforening, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fellesforbundet og Arbeidstilsynet.

RVO for anlegg er ansatt i Norsk Arbeidsmandsforbund, mens RVO for bygg er ansatt i Fellesforbundet. Det finnes også RVO-er innenfor hotell, restaurant og renhold.

Dette gjør et regionalt verneombud

Foretar uanmeldte besøk til bygge- og anleggsplasser, primært på arbeidsplasser uten valgte verneombud. Inntil verneombud er valgt, har RVO samme myndighet som er ordinært verneombud.

Påpeker mangler, informerer om regelverk og foreslår løsninger på arbeidsmiljøspørsmål i samråd med virksomheten og de ansatte.

Skal medvirke til at verneombud blir valgt og til å få opprettet arbeidsmiljøutvalg.

Gir melding til Arbeidstilsynet dersom påpekte mangler ikke blir fulgt opp.

Kilde: rvofond.no

Tre om RVO-ordningen:

Mats Idland, RVO i Rogaland de siste 20 årene:

– Når vi er ute på arbeidsplassene, hjelper vi ikke bare hver enkelt bedrift, vi påvirker hele bransjen til å gå i rett retning. Jeg er takknemlig for å få gjøre arbeidsplassene der ute så sikre som mulig, og sørge for å få arbeidstakerne hjem like hele som de var samme morgen. RVO-ene sitter på en enorm kompetanse, og jeg opplever også at den blir stadig mer både anerkjent og brukt i samarbeid med store aktører i bransjen.

Mats Idland

Mats Idland

Charlotte Sverdrup RVO fond

Helge Haukeland, tidligere nestleder for Arbeidsmandsforbundet med ansvar for RVO-ene i nesten tolv år:

– Jeg husker spesielt godt perioden fra 2006 til 2016, da det var veldig mange alvorlige arbeidsulykker i bransjen – det veksla mellom bygg og anlegg hvem som hadde flest dødsulykker fra år til år. Flere og flere aktører så at en ikke kunne fortsette med disse ulykkene uten å reagere. Mange tiltak ble satt på dagsordenen, og i mange av disse var de regionale verneombudene involvert.

Helge Haukeland

Helge Haukeland

Ole Palmstrøm

Ørnulf Halmrast, seksjonsleder i Arbeidstilsynet og leder for fondsstyret:

– I 15 år har jeg med stor glede fulgt arbeidet til de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen. RVO jobber hver dag for å unngå arbeidsulykker i bransjen. De har høy kompetanse på sikkerhet knyttet til maskiner, grøfter, farlige løft og så videre, og de er veldig dedikert til det viktige forebyggende arbeidet. 40 år med RVO har utgjort en viktig forskjell og har bidratt til at vi har unngått mange arbeidsulykker.

Ørnulf Halmrast

Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.03.2021
10:46
31.03.2021 10:46



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Ragnhild Lied

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Unio vil kreve mer i lønnsvekst


Flere saker