Kai Palffy Braaten har jobbet 17 år som vekter for Securitas. Han er tillitsvalgt for vekterne på Sandefjord Lufthavn Torp, hovedverneombud for region Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund, nestleder i regionalt samarbeidsutvalg og studieleder.
Atle Møller
Rebellen fant ro som vekter
I abstinens etter militærtjeneste i Libanon søkte Kai Braaten seg til vekteryrket for spenning. Der fant han noe helt annet.
merete.holtan.garte@lomedia.no
– Hvis jeg hadde møtt kamerater fra studietida nå, kan det godt hende at de ikke hadde kjent meg igjen, sier Kai Braaten.
44 år gammel kan han se tilbake på en personlig reise. Han kan fortelle om slåsskjempen fra Jevnaker som ble en ble en serviceinnstilt vekter med tillitsverv på jobb og kone og to barn hjemme.
– Jeg hadde mye uro i kroppen. Men da jeg ble vekter, forsvant den uroen.
Fant jenta igjen
Vi møter ham i sivilt på en kafé i Sandefjord, vestfoldbyen han flyttet til i 2008. Kai var på den tiden godt etablert som vekter for Securitas i Oslo, men noe var nytt: Bedriften hadde fått hjemme-PC-er og Kai trengte hjelp.
Han ringte en servicearbeider, og hun var vennlig og glad i stemmen. På den tiden var Kai også i overkant interessert i papegøyer, og det var i jakten på noen fine eksemplarer at han igjen kom over Mona.
– Jeg lette rundt på nettet for å finne fugler. Isteden fant jeg en hjemmeside med et fint sydenbilde av ei jente, forteller han.
Jenta var datahjelpen fra den gangen da, og Kai tok kontakt. Kort tid etter flyttet han fra Oslo og sikkerhetsjobben i et næringssenter på Skullerud til Sandefjord, familieliv og jobb på Sandefjord Lufthavn Torp.
I dag er han tillitsvalgt for vekterne på Torp, hovedverneombud for region Øst, nestleder i regionalt samarbeidsutvalg og studieleder med ansvar for å utvikle nye kurs i Norsk Arbeidsmandsforbunds avdeling Øst. Til daglig er han vaktleder i sikkerhetskontrollen.
– Torp er en veldig flott arbeidsplass, jeg må berømme alle som jobber der. Det virker som om alle har et felles mål: At passasjerene skal komme tilbake, sier Kai.
Så opp til stefaren
Det er ord for festtalene, og det kan synes som om Kai er kommet til dekket bord. Sånn er det ikke. Kais barndom var turbulent, og han løste det med nevene.
Noe av uroen fikk han ut gjennom idrett. Først fotball, deretter friidrett, til slutt styrkeløft og ti år med karate. Likevel kokte det for Kai. Han og tvillingbroren vokste opp med en stefar som drakk.
– På skolen slåss jeg mye. Jeg var nok en rebell. Men vi opplevde mye triste greier, sier han, og legger ikke skjul på at det var vanskelig. Særlig når han som drakk samtidig var Kais største helt.
– Jeg så opp til stefaren min. Han var en av de første som tjenestegjorde i Libanon, og kom hjem med så mange bilder og historier.
Kai husker hvor godt stefaren tok seg ut i uniform. Selv fikk han sin første dress som åtteåring, skreddersydd fra Libanon.
– Jeg bestemte meg tidlig for at også jeg ville dit. Libanon var guttedrømmen min.
Ble beskutt i Libanon
Etter ungdomsskolen var Kai pensumlei og fortsatte på idrettslinja på Moi. Deretter tok han vaktmesterskole og fikk ansvar for idrettsanleggene i Lund kommune, siden grunnkurs som møbelsnekker og førstegangstjeneste.
Så var tiden inne.
Kai søkte seg til Libanon og ble sanitetsmann i geværkompaniet i et vaktlag på 11, i kontingent 35 og 37. Det var rolige tider i Libanon. Likevel sitter enkelte hendelser i.
– En gang ble vi beskutt av israelske soldater. Jeg satt inne i tårnet da de begynte å skyte, og jeg frykta for livet. Jeg la meg ned på magen og klarte å kalle opp hovedsentralen med beskjeden: «9, dette er 4-14 OP. Vi blir beskutt». Vi fikk demontert radiosambandet før vi måtte rett i et «shelter».
Det gikk bra, og Kai vet at han har vært heldig. Eller sterk. Alkohol var billig i Libanon, og mange av Kais medsoldater la seg til skadelige vaner. Noen opplevde ting de aldri greide å fordøye.
– For en del år siden mista jeg en god venn av meg på Moi, som tjenestegjorde noen år før meg. Han skøyt seg selv, forteller Kai stille.
– Libanon hadde sine baksider for mange. Men for meg var tjenesten en styrke.
Rørt til tårer av fanene
Opplevelsene i det militære skulle også bli Kais vei inn i vekteryrket. Da han kom tilbake til Norge i 1996, sto liksom alt stille. Hva nå? Han jobbet en tid som hjemmehjelp i Oslo kommune, men var rastløs.
– Jeg ville ha spenning og action, og tenkte at jeg ville bli vekter, forteller han, og smiler: – Så viste det seg at jeg fikk noe helt annet.
Vold og trusler er et mye diskutert tema i bransjen, men Kai opplever en annen side ved vekteryrket. For han handler jobben i uniform om å yte service og vise folk respekt. Etter hvert handlet det også om å hjelpe kollegaer.
Gjennom tilfeldigheter og lett påtrykk ble Kai nemlig tillitsvalgt for vekterne på Torp, og en ny verden åpnet seg. Der var paragrafer og protokoller, men også et sterkt fellesskap. Da han i mai var med på sitt første landsmøte for Norsk Arbeidsmandsforbund, satt han med tårer i øynene da fanene ble båret inn i konferansesalen på Oslo Plaza. Dagen etter lyttet han med andektighet til Ap-leder Jonas Gahr Støres ord om å stå sammen for sosialdemokratiske rettigheter.
Dét hadde få trodd for noen år siden.
Stemte «feil» parti
Blant dem var Stian Konningen, som sammen med Christian Heinecke skulle bli Kais mentor i vekternes tillitsvervs- og verneombudsapparat.
Konningen forteller om en ung og ivrig vekter som på sitt første møte som tillitsvalgt presenterte seg som FrP-velger. Hvorpå de eldre mannfolka i fagrørsla satte kaffen i halsen.
– Jeg ble nesten lynsja ut av forsamlinga. Det var ikke akkurat god stemning, sier Kai, som i dag kan le av det hele. Den gangen forsto han ikke hva som foregikk.
– Jeg tenkte først og fremst på at de ansatte på Torp skulle ha det bra, og skjønte ikke at det hadde sammenheng med politikk.
Etter hvert begynte Kai å jobbe tettere med Konningen, og de to «fant veien sammen», som Kai formulerer det.
– Plutselig skjønte jeg at hvis feil parti styrer landet, får kollegaene mine det dårligere på jobb. Så ved de to siste valgene har jeg stemt riktig.
Engasjementet har smittet kona
Han skifter til uniform og tar oss med til arbeidsplassen Torp. Hilser på kollegaer og ler av dem som på fleip vil ha autografen hans, før han må forte seg for å rekke et tog. Han skal videre til Lillehammer og Gjøvik, siden med fly til Sola for henholdsvis styremøte i avdeling 1, tariffkonferanse og forbundsskole.
For en hjemmekjær mann med en datter på elleve og en sønn på fem, dessuten to hester, en hund og tre rotter i familien, blir det mye bortetid.
– Men kona ser at jeg brenner for det jeg gjør. Dessuten er hun bitt av basillen selv, og håper hun er på vei inn i tillitsverv på jobb, sier Kai.
Samler på sms
Mentorene hans forteller om en tillitsvalgt som gjør jobben sin grundig og leser det med liten skrift, aldri slipper oppgaver og er tilgjengelig 24 timer døgnet.
Kai selv er mest opptatt av å takke avdelingssjefen på Torp, Thomas Grønli, for samarbeidet. – Som tillitsvalgt må man både gi og ta, sier han, og sjekker telefonen med NAF-klistremerke på. Den har en romslig skjerm og inneholder så mye data at mobilhjernen når som helst kan krasje.
– Hvor mange epost, sms og bilder har du lagret?
Kai kaster hodet tilbake og ler. Han skjønner at ryktet hans som samler har nådd journalisten.
– Jeg sletter aldri noe. Det kan jo hende jeg får bruk for noe som dokumentasjon.
Den nye drømmen
Hjemme på Ranvik i Sandefjord samler han på verktøy. Det nyeste og mest moderne, må vite, og bare fra produsenten Bosch.
Verktøyet bruker han til å pusse opp, fritidssyssel nummer én. Han har holdt på siden 2009 og er nesten ferdig. Godt er det, for det kan bli mindre tid til finsnekring framover.
– Jeg vil satse, sier han, og snakker om en organisasjonsarbeid i Norsk Arbeidsmandsforbund.
En sms fra en kollega tikker inn. Vedkommende har fått 50-prosentsstillingen tilbake etter at asylmottak i Vestfold har etterspurt vektere, og Kai lyser opp. Det har vært tøffe tider med nedbemanning på Torp siden han ble tillitsvalgt, men nå kjenner Kai at han er en del av et felles løft. Han finner fram et bilde fra landsmøtet i mai, og er tilbake:
– Norsk Arbeidmandsforbund har et sånt samhold. Under åpninga, da de fanene ble båret inn …
Han ser stolt ut.
– Det ble et sterkt øyeblikk for meg. Jeg håper det blir mange, mange flere landsmøter.
Hvem: Kai Palffy Braaten
Hvorfor: Har jobbet 17 år som vekter for Securitas. Er tillitsvalgt for vekterne på Sandefjord Lufthavn Torp, hovedverneombud for region Øst, nestleder i regionalt samarbeidsutvalg og studieleder.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i apoteket opptil 100.000 mer i lønn
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, sier at havvindsatsningen kan bli et helt nytt industrieventyr.
NTB/Tormod Ytrehus
Satsingen på havvind kan skape et nytt industrieventyr, mener Fellesforbundet
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.
Knut Viggen