ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

I begynnelsen av mai sendte regjeringen det den selv kaller den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006 på høring.

«Elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, skal gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet», sto det i pressemeldingen som introduserte høringen.

Men det gjelder ikke vektere. For lengre ned i pressemeldingen står det at regjeringen foreslår å legge ned sikkerhetsfaget, fordi bransjen ofte foretrekker å rekruttere gjennom private vekterkurs.

• Store endringer i yrkesfagene – disse utdanningene kan forsvinne

Totalt overraskende

At regjeringen vil ta vekk sikkerhetsfaget kom totalt overraskende både på Arbeidsmandsforbundet og NHO Service, som representerer henholdsvis de ansatte og bedriftene i vaktbransjen.

– Dette synes vi ikke noe om i det hele tatt. Det er stikk imot hva vaktbransjen ønsker, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

– Dette er vi sterkt uenige i, kommenterer Runar Karlsen, fagsjef i NHO Service.

Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet

Sissel M. Rasmussen

Anbefalte å utvide sikkerhetsfaget

Både Mikkelsen og Karlsen sitter i Faglig råd for service og samferdsel, som er et rådgivende organ overfor myndighetene.

I fjor ba Kunnskapsdepartementet om forslag på endringer i yrkesfagutdanningen. Faglig råd for service og samferdsel foreslår å lage et eget Vg2 i sikkerhet og beredskap, med blant annet mer fordypning innen relevant lovverk tilpasset sikkerhetsfaget.

I rådet peker blant annet at på at sikkerhet blir en stadig større del av samfunnsutviklingen, både nasjonalt og lokalt hos bedrifter og enkeltpersoner.

«Faget sikkerhet har et stort potensiale da nærmest alle bedrifter i dag har en eller annen form for sikkerhet og forebygging. Sikkerhetsfaget har stort potensiale i arbeidslivet og samfunnet for øvrig», konkluderer rådet.

• Marius og kollegaene hans reddet 285 liv i fjor

For få lærlinger

En av begrunnelsene for å legge ned sikkerhetsfaget er at lærlingordningen i Vg3 sikkerhetsfaget har svak forankring i arbeidslivet.

I tillegg peker høringsuttalelsen på at over halvparten av dem som tar fagbrev er praksiskandidater.

Både Mikkelsen og Karlsen er uenige i at lærlingeordningen er for lite forankret i vaktbransjen.

Karlsen peker på at det i dag er snaut 200 lærlinger i bransjen, og at det sannsynligvis vil bli mellom 50 og 60 nye lærlinger fra høsten av.

– De siste årene har antall lærlinger økt med cirka 20 prosent hvert år, understreker han.

Mikkelsen viser til de samme tallene som Karlsen, og unders samtidig over argumentasjonen om at over halvparten av dem som tar fagbrev er praksiskandidater.

– Det er jo ikke noe negativt i det! Det gir vektere som er i jobb mulighet til å dokumentere kunnskapen sin og få en utdanning. Dessuten vil denne muligheten forsvinne dersom sikkerhetsfaget forsvinner. Uten sikkerhetsfaget blir det umulig å ta fagbrevet som praksiskandidat, sier han.

– Blander vekterkurs og fagbrev

I høringen brukes også vekterkurset som et argument for å legge ned sikkerhetsfaget.

«For å bli vekter kan elever velge Vg3 sikkerhetsfaget i videregående opplæring, eller gjennomføre vekterkurs på mellom 50 og 100 timer i regi av vekterselskapene. Begge utdanningene tilfredsstiller kravet for å kunne ansettes som vekter etter vaktvirksomhetsloven. Bransjen rekrutterer i dag primært vektere gjennom private vekterkurs. Det er derfor vanskelig å begrunne behovet for et lærefag med 2 års opplæring i bedrift, når et privat opplæringstilbud av kortere varighet tilfredsstiller kravene til vektere, og når sikkerhetsbransjen i praksis foretrekker vektere som har gjennomført de private tilbudene ved tilsetting.»

Terje Mikkelsen rister på hodet.

– Her er det en helt klart en misforståelse. Vekterkurset og fagbrev er to helt forskjellige ting. Vekterkurset er for å ivareta intensjonen i lov om vaktvirksomhet. Med vekterkurset har du det minimumet av kompetanse du må ha for å være en vekter. Fagbrevet er en utdanning! Det er noe helt annet, slår han fast.

Også Runar Karlsen er oppgitt.

– Her skylder de på bransjen uten å ha snakket med oss, mener han.

Ifølge Karlsen, er vekterbransjen opptatt av at sikkerhetsfaget skal bestå, selv om det ikke nødvendigvis er viktig med fagbrev i alle roller som vekterne har.

Også Mikkelsen peker på forskjellen på de som jobber som vektere en kort periode for eksempel ved siden av studiene, kontra de som vil være i bransjen, jobber med risikovurderinger og leder sikkerhetsoppdrag på vegne av kunder.

– Da trenger man fagbrevkompetanse! Vekterkurs er for det store volumet av vektere, mens fagbrevet er en utdanning, understreker han på nytt.

Runar Karlsen, fagsjef i NHO Service

NHO Service

Økt krav om sikkerhet

Både Terje Mikkelsen og Runar Karlsen undrer på hva som har skjedd fra Faglig råd for service og samferdsel anbefalte å styrke sikkerhetsfaget, til regjeringen konkluderte med å legge det ned.

– Jeg skjønner ikke hva som har skjedd underveis her. De har ikke hørt på faglig råd, eller bransjen, sier Mikkelsen.

Runar Karlsens er like forvirret.

– Vi lurer veldig på hva som har skjedd imellom her. De har ikke snakket med oss, i hvert fall, sier han.

Begge peker på det økte fokuset på sikkerhet i samfunnet.

– Vekterne er tilstede overalt, og spiller en viktig rolle i en krisesituasjon. At de skal legge ned utdanningen, det gir ikke mening, sier Mikkelsen.

– Det er økende krav og forventninger til kompetanse på sikkerhet. Det er stikk i strid med all fornuft å legge ned utdanningen. Det ser vi av trusselbildet i Europa. Det er vekterne som skal stå på den konserten og ta imot galskapen hvis den kommer. Det er vekterne som vil møte det først. Å fjerne fagbrevet henger ikke på greip i det hele tatt, sier Karlsen.

Et arbeidsuhell?

Nå skal både Arbeidsmandsforbundet avgi høringssvar via LO, og NHO Service via NHO. Faglig råd for service og samferdsel skal også avgi høringssvar.

Fristen er 4. september.

Både arbeidsgiverne og arbeidstagerne i vekterbransjens organisasjoner håper – og regner med – og regjeringen vil snu.

– Jeg håper dette forslaget er en arbeidsulykke, og at regjeringen vil snu, sier Karlsen.

– Jeg antar det har gått for fort i svingene, at det er et arbeidsuhell og at regjeringen snur om. Ingen ting annet gir mening, avslutter Mikkelsen.

Les også:

• Vektere vant i Høyesterett