NTB

hege.tannaes-fjeld@ntb.no

Ett sentralt tiltak i regjeringens nye minerallov er å samordne saksbehandlingen bedre.

– Dette vil være et viktig grep for å unngå at prosesser drar unødvendig ut i tid ved at næringen blir pålagt motstridende krav i tillatelser, eller at de samme forholdene må utredes og behandles i flere omgan­ger, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Hun mener enklere prosesser også vil redusere risikoen for at det oppstår konflikter om rettigheter ved undersøkelser og senere utvinning.

Tommel opp for EU-direktiv

Samtidig gir regjeringen tommel opp for EUs direktiv om kritiske råvarer (CRMA). En sentral del av direktivet er å korte ned på saksbehandlingstiden.

– Vi vil også gjøre det lettere å få satt i gang mineralprosjekter ved å samle tilla­telsene til å undersøke til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller på én og samme hånd, sier Myrseth.

Det betyr at prioriteringssystemet skal endres. I dagens lovverk kan flere ha rett til undersøkelse i samme ormåde, men ha ulik prioritet. Regjeringen vil gå bort fra dette systemet, slik at bare én tiltakshaver har tillattelse i ett område.

Uenighet om samisk vern

En stor del av mineralressursene i Norge ligger i områder hvor samer er bosatt eller driver tradisjonelle næringer. Nå endres loven slik at vernet som knyttes til samiske rettigheter, ikke lenger bare skal gjelde Finnmark, men hele det tradisjonelle samiske området.

Det har imidlertid vært splid om den nye mineralloven. Nylig sa Sametinget nei til lovforslaget. De mener det ikke gir nok rettslig trygghet for at samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv blir ivaretatt i loven, har NRK tidligere meldt.

Med Fosen-saken friskt i minne mente flertallet at det er en stor svakhet at det ikke slås fast hva som er terskelen for hvilke inngrep som vil være i strid med folkerettens bestemmelser.

Debatten har særlig knyttet seg til urfolksvederlaget. Forslaget går ut på at gruveselskapene skal betale et vederlag til dem som berøres av naturinngrep, men det er fordelingen av dette vederlaget striden står om.

Et sikkerhetsspørsmål

Etterspørselen etter mineraler har økt kraftig, og råvaren er helt avgjørende for det grønne skiftet, påpeker Myrseth. Hun mener Norge har et fortrinn ved å være en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør.

I den nye loven knytter regjeringen også mineralvirksomhet opp til spørsmål om nasjonal sikkerhet.

– Mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning som komponenter til blant annet fornybar energi, digital omstilling og rom- og forsvarssektoren. Vi skal utvikle mineralnæringen samtidig som vi tar vare på nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Myrseth.

Flere grep:

Regjeringen foreslår disse hovedgrepene:

* Innføre en samordningsplikt for de ulike saksbehandlingssporene på mineralfeltet. Innføre rekkefølgekrav i mineralprosjekter.

* Innføre felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller.

* Gi bærekraftsperspektivet større plass i loven.

* Bidra til sirkulær og bærekraftig massehåndtering gjennom innføring av rapporteringsplikt for overskuddsmasser.

* Lovfeste en hjemmel til å ivareta nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser

* Styrke vernet av samiske rettighetshavere. Blant annet utvides anvendelsesområdet for egne regler om samiske forhold fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.