Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Se for deg at krig truer. Militæret, sivilforsvaret og kommunene er i full beredskap. Men hva med befolkningen? Hva kan regjeringen med loven i hånd beordre vanlige statsborgere å gjøre? 

Det vil regjeringen konkretisere ved å gjøre store endringer i sivilbeskyttelsesloven. I dag sier den hva sivilforsvaret og kommunene skal gjøre for å beskytte samfunnet i en krise.  

Nå vil regjeringen også ha inn et helt nytt kapittel i med tittel «Sivil arbeidskraftberedskap», som gir regjeringen fullmakt til å kunne pålegge arbeidsplikt til alle norske statsborgere mellom 18 og 72 år når «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». 

Blir det nye kapittelet i loven vedtatt av Stortinget, er det sannsynlig at mange av Arbeidsmandsforbundets medlemmer vil bli beordret på jobb i en krisesituasjon.  

Forbundet organiserer blant annet anleggsfolk som bygger veier, asfaltarbeidere og brøytemannskap, maskinførere som sørger for rør til vann og kloakk, renholdere og vektere.

– Vil være superviktige

Brede Edvardsen er leder i Arbeidsmandsforbundet. 

– Alle våre medlemmer innen anleggsfagene vil være superviktige for å ta vare på infrastrukturen. Veiene må være framkommelige. Kaiene må fungere. Kablene for strøm og internett må være intakte. Bare tenk på hvor omfattende dette er!

Han viser også til pandemien som kom til landet på vårparten for fem år siden. 

– Da så vi hvor viktige renholderne og vekterne var i krisetid. Denne lovendringen vil kunne ramme dem like mye som anleggsarbeiderne.  

Brede Edvardsen er enig i at loven bør oppdateres. Han peker på at militæret ikke er like stort i dag som på 1980-tallet, og at det er logisk at det sivile samfunnet inkluderes ved kriser.  

– Verden er blitt et mer utrygt sted. Jeg ser egentlig ikke for meg at Norge blir angrepet av en annen makt, selv om det er en mulighet for det.

Han er mer bekymret for cyberangrep. 

– Eller se på angrepene på kablene i Østersjøen. Norge er supersårbare når det gjelder infrastrukturen vår som ligger under vann. Sabotasje er mer sannsynlig enn vi tror. 

– Forankringa er en katastrofe

Han har forståelse for at regjeringen trenger en lov som gir myndighetene ekstra spillerom i krisetid. Men måten loven har blitt til på, reagerer han sterkt på. 

Ifølge Edvardsen var det ingen kontakt med partene i arbeidslivet om forslaget til nytt kapittel i loven, før det ble sendt ut på høring. 

– Forankringa er en katastrofe. Regjeringa setter elementære mekanismer i spill når partene i arbeidslivet kun blir hørt i høringsrunden etterpå. Det er for sent. 

Han tror også at innholdet i forslaget til lovendring hadde vært annerledes om partene hadde blitt hørt før lovforslaget ble laget. 

Forslaget har nemlig høstet mye kritikk for å sette demokratiet til side, deriblant lover og avtaler som regulerer arbeidslivet. 

– Regjeringen kommer aldri til å klare å gjennomføre en beordring av folk på jobb uten at partene i arbeidslivet er inkludert, både i planlegging og gjennomføring, mener forbundslederen.  

LO slakter lovforslaget

LO, Norges største arbeidstagerorganisasjon, slakter langt på vei lovforslaget i sin høringsuttalelse. 

Hovedinnvendingen er at forslaget gir regjeringen svært omfattende og inngripende fullmakter, og lovforslaget svekker samtidig muligheten for politisk og demokratisk kontroll over regjeringens bruk av fullmakten.

«Regjeringen kan etter lovforslaget gripe inn i og oppheve nær sagt alle rettigheter i arbeidslivet, både lovbestemte, individuelle og tariffavtale regler, og regjeringen kan etter forslaget og forby streik og arbeidskonflikter dersom den finner det nødvendig», står det i høringssvaret. 

I tillegg mener LO at formuleringen for når denne loven skal gjelde, «når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», for vid. 

– Her er det åpent for tolkning. Når er rikets sikkerhet i fare? Er det ved angrep på gassrør eller installasjon i Nordsjøen? Vil fullmakten regjeringen får da gjelde hele landet, eller den delen som blir rammet? Lovteksten er for uklar, og det kan den ikke være, slår LO-sekretær Are Tomasgard fast.

Han peker også på at loven ikke er tydelig nok på at regjeringen skal konsultere partene i arbeidslivet og Stortinget så langt det lar seg gjøre. 

– Denne loven er innrettet mot en krigssituasjon. Vi er innforstått med at det kan være umulig i en sånn situasjon å konsultere Stortinget og partene. Men, loven må være tydelig på at så fremt det er mulig, så skal ikke regjeringen handle på egenhånd. 

Tomasgård understreker også at loven må være så tydelig og godt utarbeidet som mulig. Han er ikke bekymret for dialogen med dagens regjering, men man vet ikke hva slags regjeringer som kan komme i fremtiden, og hvordan de vil tolke loven. 

– Ytre høyre er på fremmarsj i Tyskland og Østerrike. Le Pen kan komme til makten i Frankrike. Elon Musk samarbeider med AfD i Tyskland. Vi vet ikke hva som skjer i Norge i framtida. 

LOs nestleder peker på forrige gang Norge var i krig.

– Den makten som styrte Norge under okkupasjonen ville ha grepet en slik lov begjærlig, og anvendt den mot prestene og læreren som aksjonerte mot nazistene. Loven må være så gjennomtenkt at den aldri vil kunne bli et redskap mot arbeidsfolk, sier han. 

Derfor vil LO at lovforslaget må sendes tilbake til regjeringen, og at det bør nedsettes et hurtigarbeidende utvalg. 

I det utvalget må partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører være representert, med mandat å utrede og komme med et nytt og helhetlig forslag.

Dette er Arbeidsmandsforbundets leder helt enig i. 

– Stortinget må sende forslaget om endringer i sivilbeskyttelsesloven tilbake til regjeringen. Den må gjøre jobben på nytt, mener Brede Edvardsen. 

Vil vedta loven nå

Det er ikke bare LO som har kommet med kritikk av det nye lovforslaget. 

Under den muntlige høringen som ble gjennomført i januar, ble forslaget ifølge FriFagbevegelse slaktet av partene i arbeidslivet samt av menneskerettsorganisasjoner.

SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, har også tatt til orde for at hele meldingen må sendes tilbake til justisministeren.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er imidlertid klar på at det haster å vedta loven.

– Det er regjeringens plikt å forberede nasjonen på situasjoner vi håper vi aldri kommer i. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret og vi må forberede oss på de aller verst tenkelige situasjonene der friheten vår er truet eller Norge er under angrep, sier Emilie Enger Mehl til FriFagbevegelse.

LOs nestleder Are Tomasgård mener det argumentet ikke holder. 

– Vi er helt innforstått med at situasjonene er sånn at det haster å få på plass loven. Det trenger ikke ta lang tid å utarbeide en ny og bedre lov. Alle parter vil bidra til at dette arbeidet går raskt, sier han. 

Etter planen skal Justiskomiteen innstille på saken 11. februar, og Stortinget skal behandle saken uka etter, 18. februar. 

Frifagbevegelse har sendt flere henvendelser til Justis- og beredskapsdepartementet, uten å få svar på våre spørsmål.