Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Det bygges opp en pensjonsordning der vi skal jobbe alle våre friske år og pleies alle våre pensjonist-år, sier Naemy Trandum Aasen, hovedtillitsvalgt i Eir renhold.

32-åringen begynte å arbeide fulltid da hun var 18 år. Da hun var 21, begynte hun som renholder.

Siden Naemy er født i 1992 må hun, når det nye pensjonsforliket blir vedtatt på Stortinget, jobbe til hun er 69 år og 10 måneder før hun kan gå av med pensjon ved normert pensjonsalder.

Det vil si at Naemy må jobbe i nesten 52 år før hun kan gå av med pensjon ved normal aldersgrense.

Sjekk hvor lenge du må jobbe før du kan gå av med pensjon

LO-medlemmene er ikke hørt

Da nyhetene om pensjonsforliket kom, opplevde Naemy at mediene presenterte forliket som en gladsak.

– Dette er norsk politikk på sin aller beste, oppsummerte LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO hadde fått gjennomslag for en ny pensjonsordning for sliterne, altså arbeidstakere som ikke har helse til å stå i jobb helt til alminnelig pensjonsalder.

– For oss er dette en seier som vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen, poengterer LO-lederen.

For Naemy er pensjonsforliket ingen gladsak. Hun peker på at hvis gjennomsnitts levealderen for eksempel øker fra 85 til 87 år, betyr ikke det at vi er friske i to år ekstra.

Hun mener LO har godtatt et pensjonsforlik, uten at LO-medlemmene har fått si hva de mener.

– Hva er det neste da? At vi får beskjed om at vi bare får fire uker ferie, men skal kompenseres med 10.000 kroner? Jeg vil mye heller ha fem ukers ferie, og jeg vil heller ha mulighet til å gå av ved 62 år dersom det er nødvendig, enn å få 30.000 kroner.

Som en del av pensjonsforliket, ble stortingsflertallet enige om at pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år, for å se på både den økonomiske og den sosiale sida av pensjonene.

Legger opp til rush av uføre

Naemy ønsker ikke å gå av med tidlig pensjon. Hun liker å jobbe, og å ha noe å gå til. Men hennes erfaring er at det er få renholdere som klarer å stå i jobb fram til normal pensjonsalder.

Nå er det ikke sånn at Naemy ikke skjønner argumentene for at vi skal jobbe lenger. Men hun mener partene i pensjonsforliket legger opp til et uføre-rush, med viten og vilje.

– Ved å heve pensjonsalderen på alle, basert på at hele befolkningen i snitt lever lenger, vil det være veldig mange som detter ut av arbeidslivet før de kan gå av med tidligpensjon.

Hun er enig i at mange må jobbe lenger, men mener partene må finne en bedre løsning for dem som faktisk er i sliteryrkene.

Akademikere lever lenger

– Hva med heller å bransje-justere pensjonsalderen enn å levealderjustere? Det finnes så mye forskning og statistikk som kan brukes!

Tall fra Folkehelseinstituttet viser for eksempel at menn med universitets- eller høyskoleutdanning har 6,4 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 5 år.

De som dør før, har ofte begynt tidlig i arbeidslivet. Det vil si at de jobber i mange år, men er pensjonister i færre år sammenlignet med akademikere, som begynner å jobbe først etter lang utdanning, og som lever lenger.  

– Vi som har tunge fysiske jobber ødelegger helsa, og dør statistisk sett tidligere enn dem som jobber i akademiske yrker. Det må kunne tas med i beregningen når man bestemmer pensjonsalder, sier renholderen.

Sukres med sliterordningen

Ifølge Naemy sukres pensjonsforliket med at alle som ikke kan eller vil stå i jobb til normal pensjonsalder, kommer inn under den nye sliterordningen i folketrygden.

– De ordentlige sliterne klarer jo ikke å jobbe til 62 år i dag. Da spiller det ikke noen rolle om Stortinget frister med 30.000 i året, hvis du ikke holder ut til den nye pensjonsalderen.

Med de nye reglene i pensjonsforliket, vil Naemy først kunne gå av med tidligpensjon når hun er nesten 65 år.

– Hvis jeg klarer å jobbe til jeg er 65 år, og da får 30.000 kroner i sliterpensjon, så er det neppe bra nok.

Taper på ny pensjonsordning

Hun etterlyser regnestykkene hvor arbeidsfolk enkelt kan se hva det nye pensjonssystemet innebærer kontra det gamle.

– Men jeg er ganske sikker på at det jeg taper på den nye pensjonsordningen hvis jeg ikke klarer å jobbe til jeg er 70 år, vil være et mye større beløp enn de 30.000 kronene jeg får som kompensasjon.

Og for ordens skyld: At hun skal klare å jobbe til hun er 70 år, anser hun som helt, helt urealistisk. At hun klarer å stå i jobb til hun er 65, er også lite sannsynlig.

– Jeg har lyst til å si at jeg kommer til å være renholder til jeg er 65 år. Jeg har lyst til å jobbe og være frisk så lenge som mulig, men realistisk må jeg si nei. Det tror jeg ikke går.

Arbeidsgivers ansvar

Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget. Hun påpeker til FriFagbevegelse at arbeidsgiverne har et ansvar for at folk kan stå lenger i jobb. Det betyr å tilrettelegge, gi nye oppgaver og sørge for kompetanseutvikling.

– Vi ønsker å gjøre to ting samtidig. Det er å gi en økonomisk kompensasjon og trygghet til dem som ikke har helse til å stå i jobb lenger og sørge for en ansvarliggjøring av arbeidslivet. Det siste betyr at folk kan stå lenger i jobb enn i dag.

For Naemy høres dette ikke realistisk ut.

– Den private renholdsbransjen lever av anbud. Den som vinner er den som kan levere den laveste prisen opp mot den høyeste ytelsen. Den bedriften som tilrettelegger sånn at alle renholderne klarer å jobbe til de er 70 år, vil tape alle anbud.

Hvis da ikke hele bransjen endrer seg dramatisk de neste 10-årene.

– Da må vi få en enorm teknologisk utvikling, sånn at maskinen gjør jobben, og renholderen i praksis blir programmerere.

Forsvinner sliterordningen i AFP?

Det finnes allerede en sliterordning i dag, som ligger under den private AFP-ordningen. Den nye sliterordningen i folketrygden skal lages etter modell fra dagens sliterordning i privat AFP.

Men hvorvidt slitermodellen i folketrygden skal erstatte slitermodellen i AFP-ordningen, eller om arbeidsfolk som kvalifiserer til sliterordningen i AFP kan få begge ordningene, er det uenighet om blant partiene i pensjonsforliket.

Til Klassekampen sier Høyres Henrik Asheim at for dem var det aldri meningen at man skulle kunne ha begge tilleggene, mens for SV var det ifølge Freddy André Øvstegård opplagt at man skal få begge dersom man kvalifiserer til det. Mens Aps Tuva Moflag mener saken ikke er avgjort enda – det er opp til partene i arbeidslivet.

LO er enig med Høyre. Sliterne kan ikke få dobbelt opp.

I Eir renhold, der Naemy jobber, er det tariffavtale.

Dersom resultatet blir som Høyre og LO tenker, at sliterordningen tilknyttet AFP fases over til folketrygden, kan det innebære at Naemy mister om lag like mye i AFP-sliterordningen, som hun får i folketrygdordningen.

– I så fall så er det jo ikke noe ekstra i den nye sliterordningen for oss som er i sliteryrker og kvalifiserer gjennom tariffavtale. Da er det dem som ikke har tariffavtale, og som klarer å stå i jobb lenger sånn at de når de nye nedre aldersgrensene, som eventuelt kan juble over pensjonsforliket.

Presisering: 13. mars la vi til informasjon om at Stortinget skal evaluere pensjonssystemet hvert tiende år.