Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Det er nedslående og ikke greit i det hele tatt, sier Elise Karin Slåtten.

Hun er regionalt verneombud (RVO) for renhold, og ikke akkurat fornøyd.

Grunnen er funnene i årsrapporten for RVO-ene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen, som viser tilstanden for norske renholdsbedrifter i 2023.

I rapporten kommer det fram at fjoråret bar preg av en økende mengde henvendelser om psykososialt arbeidsmiljø.

Renholdere melder inn om:

• dårlige arbeidsvilkår

• arbeidsgivere som stiller krav om å jobbe inn sykefravær

• opplæring uten lønn

• sletting av vakter ved sykefravær

• og trusler fra arbeidsgiver om at man mister jobben dersom man er syk

Flest kvinner

I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Slåtten tror det handler om at flertallet i renholdsbransjen er kvinner.

Hun forteller videre om et veldig stort prispress, både hos små og store virksomheter.

– Det har eskalert, sier hun.

– I tillegg er det mye press fra mellomledere som kanskje ikke har kunnskapen og kjennskapen til trepartssamarbeidet, altså samarbeidet mellom organisasjonene som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere og staten, sier Slåtten og legger til:

– Mange av mellomlederne blir rekruttert «fra gulvet» og har gjerne ikke kjennskap til den type ledelse som man må ha i det norske arbeidslivet.

Viktig med verneombud

Mange av arbeidstakerne er ifølge rapporten ikke kjent med hvor de kan få hjelp.

De fleste har ikke snakket med noen om hva de opplever, verken kolleger eller egen familie, og er redde for å melde fra om forholdene til offentlige myndigheter.

Flere av virksomhetene har ikke verneombud, få av de ansatte er fagorganisert, og har heller ikke en tillitsvalgt å henvende seg til.

– Vi får henvendelser fra renholdere som ber om hjelp fordi de har vært syke og må finne sin egen erstatter, renholdere som må jobbe inn igjen sykedagene, eller at vaktlistene har blitt slettet. Det er ganske voldsomme ting – sånn kan vi ikke ha det, sier Slåtten.

Hun forteller at RVO-ene – etter at virksomheter med fem eller flere ansatte fra 1. januar må ha verneombud – jobber med å kontakte de bedriftene som ikke har fått verneombud på plass.

– Når vi får slike henvendelser, kontakter vi verneombud i virksomheten for en samtale, før vi tar det videre med leder. Det er en av grunnene til at det er viktig med verneombud, sier hun.

Språkvansker

Slåtten forteller videre at arbeidstakere som ikke kan snakke norsk eller engelsk, er i faresonen for å bli utnyttet.

At mangel på norsk- eller engelskkunnskaper er en økende utfordring på flere av arbeidsplassene som RVO-ene er kontakt med, blir også trukket fram i rapporten.

Slåtten forteller at dersom man ikke lærer seg språket, og arbeidsgiver unnlater å fastsette hvilket arbeidsspråk som skal brukes, så er det vanskelig å få hjelp når problemene tårner seg opp.

– Verneombudene har en viktig oppgave der ute, men det er ikke gitt at samhandlingen mellom leder og verneombud fungerer når man har språkbarrierer og for lite kunnskap om det grunnleggende i arbeidsmiljøloven, sier hun.

Må gjøre arbeidet mer kjent

Forbundssekretær for renhold i Norsk Arbeidsmandsforbund, Trine Wiig, mener det er på høy tid at det psykososiale arbeidsmiljøet blir tatt på alvor.

– Det er spesielt viktig i bransjer der kvinner og mennesker med minoritetsbakgrunn utgjør hoveddelen av arbeidsstyrken, sier Wiig.

Det at bedrifter med fem eller flere ansatte må ha verneombud, synes hun er et riktig grep, og hun forteller at forbundet framover skal jobbe for å gjøre verneombud og arbeidet de gjør bedre kjent for medlemmene.

– Vi må gjøre verneombud og tillitsvalgte i stand til å samarbeide på en bedre måte, også når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, sier hun.