Tekst: Leif Kirknes

En av Nordens lengste ziplines, i verdens nordligste dyrepark i Bardu. Den er over 500 meter lang, med fall på kanskje 50 meter mellom linjens start og slutt. Hekter man seg på og tar taubane-turen, vil man suse over ulveinnhegningen, gaupeinnhegningen, hjorteinnhegningen og til slutt Salangselva, før man bremser opp og ender på en plattform like ved Polar Parks inngangsparti.

– Det er en helt fantastisk tur, sier parkdirektør Heinz Strathmann.

Men det er bare et problem for Bardus parkens stolthet: Den er ikke i aktiv bruk. Statens Jernbanetilsyn har nemlig ikke godkjent den ennå. Egentlig hadde parken håpet linja skulle være ferdig 21. juni, men tilsynet er fortsatt i diskusjon med den svenske operatøren som har laget taubanen.

Derfor står linja, som ikke har kostet rent lite penger å få bygget opp, og samler støv, mens inntektene fra glideturene uteblir. Strathmann merker han er frustrert.

Teknisk diskusjon

I januar fikk Polar Park godkjent en mindre line, som er som barneline å regne i forhold. Tilsynet varslet da at det til sommeren ville bli stilt strengere sertifiseringskrav enn tidligere. Den svenske operatøren, som er erfarne innenfor slike prosjekter, har bygget den lange lina etter det de mener er korrekte mål.

Imidlertid ser det ut til å være uenighet om beregningsformler. Diskusjonen har i det hele tatt blitt ekstremt teknisk mellom det svenske selskapet og tilsynet, og det er ikke lett for en dyreparkdirektør å henge med lenger.

– Vi har vært i daglig kontakt med jernbanetilsynet og entreprenøren. Det var et tidspunkt vi ikke lenger skjønte hva de snakket om. Det skal sies at de to har stått på og ikke gitt seg til tross for sin uenighet, og saksbehandleren hos tilsynet har vært positiv, hjelpsom og forklarende. Likevel har vi ikke kommet noe sted, sier Heinz.

Regningen vokser

Så langt har Heinz etter tilsynets forslag måttet punge ut for å få et norsk ingeniørbyrå til å gjøre beregninger. Tilsynet ville også ha en norsk geolog til å sjekke fjellet og linefestet. Og at en landmåler fra kommunen måtte måle opp. Parken hadde en landmåler på besøk helt i slutten av september.

– Totalt sett har det blitt veldig kostbart for oss. Vi har brukt vanvittig mye penger uten å få inntekter på lina.

– Hva er ståa i dag?

– Det som er ståa er at den svenske leverandøren oppgir enn annen stramming enn det norske ingeniørbyrået gjør med sine beregninger. Begges rådata er fra målinger svenskene har foretatt, så her er det snakk om formler. Det er her både problemet og løsninger ligger, sier Heinz.

Krangler om centimetre

Helt konkret må det stadfestes om lina er strammet korrekt. Hvis den er for stram må den løsnes litt, og visa versa. Det er i så fall snakk om veldig små finjusteringer. I tillegg har det vært diskutert hvilke vaierklemmer som er egnet til tauet og situasjonen, hvor tilsynet og svenskene også er uenige.

Landmåleren som var på besøk kan kanskje bidra til å rydde opp noe. Landmåleren kan GPS-posisjonere punkter ned til millimeternivå og skal lage en profil mellom punktene og dermed finne ut nøyaktig hvor midten er, hvorpå ting som pilhøyde, avstand mellom tau og bakken også videre er.

– Landmåleren vil finne ut av de helt eksakte tallene. Det er det det er snakk om, diskusjonen er på centimeternivå på en 587 meter lang line.

Publikums sikkerhet

– For oss er publikums sikkerhet alltid det viktigste. Vi godkjenner derfor ikke en line før god sikkerhet er dokumentert. Et eksternt konsulentselskap har utført beregninger og kommet til et annet resultat enn selger. Konsulentens resultat – og målinger gjort av landmåler – tyder på at linen har for dårlig sikkerhetsmargin, sier Arnstein Skogset, avdelingsleder for taubane, park og tivoli i Statens jernbanetilsyn.

Han bekrefter at det er uenighet om utregning mellom selgeren av ziplinen og den eksterne konsulenten. I følge Skogset tyder landmålerens resultater, sammen med utregninger fra den eksterne konsulenten, på at linen ikke har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.

– Statens Jernbanetilsyn har gitt midlertidig tillatelse med konkrete bruksbetingelser for å kompensere for manglende sikkerhetsmargin på line og innfesting. Tilsynet vil gi godkjenning til bruk så snart eier av innretningen har dokumentert at sikkerhetsmarginene er tilstrekkelige, og linen dermed er trygg å bruke, avslutter Skogset.