Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

Onsdag kom dommen fra Efta-domstolen i Luxembourg.

Sakens kjerne er at Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn gruveavgang i Førdefjorden i Vestland.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at tillatelsen til sjødeponi er i strid med EUs regler. 

I januar tapte de søksmålet mot staten, der Oslo tingrett slo fast at tillatelsen til sjødeponi i Førdefjorden i forbindelse med gruvedrift på Engebø er gyldig.

Miljøvernorganisasjonene anket dommen til lagmannsretten, med en anmodning om at saken først skulle bli forelagt den overnasjonale Efta-domstolen.

Nå er Efta-dommen klar, men hvem som har trukket det lengste strået gjenstår å se.

– Dommen gir ikke noe klart svar. Jeg ble ikke så mye klokere. Naturvernforbundet er glade, men sånn som jeg ser det, er det uvisst om miljøvernerne har grunn til å juble, sier leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen.

Hva sier dommen?

Er gruvedrifta på Engebø så viktig at man kan akseptere at gruveavfallet deponeres i Førdefjorden? Eller sagt på jurist-språk: Hvilke tvingende allmenne hensyn gjør at man kan akseptere sjødeponi? 

Efta-domstolen slår fast at hensynet til fortjeneste i seg selv ikke er en overordnet samfunnsinteresse, og dermed ikke er grunn god nok til gruvedrift. 

Men den slår også fast at den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område kan, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn. For eksempel at sysselsetting sikrer bosetting, og hindrer fraflytting og sosial nød. 

I Engebøfjellet i Sunnfjord ligger store forekomster av titanmalmen eklogitt som inneholder mineralene rutil og granat. 

Dommen sier også at utvinning av rutil kan være et tvingende allment hensyn.

Rutil er råvaren i produksjon av titanmetall, og titanmetall er på EUs liste over strategiske råvarer for å sikre trygg og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.

Men dette gjelder bare så lenge rutilen blir solgt til land i EØS-området, altså Europa. 

Efta-dommen understreker gang på gang at det kreves en avveining i hvert enkelt tilfelle om de interessene som står på spill for å fastslå om det foreligger et tvingende allment hensyn. 

Sakens kjerne er at Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn gruveavgang i Førdefjorden i Vestland.

Nordic Mining

Erklærer seier

Siden Norge ikke er EU-medlem, er ikke Efta-domstolens dom juridisk bindende, men en rådgivende uttalelse.

Den kan imidlertid bli tillagt stor vekt når ankesaken tas opp til behandling i Borgarting lagmannsrett senere i år.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, var raskt ute med å beskrive gårsdagens dom som en stor seier, og kom med følgende uttalelse i en pressemelding like etter at den ble kjent:

 – Det betyr at dommen fra Oslo tingrett var feil. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten for å sette en endelig stopper for dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

Til NTB beskrev Gulowsen dommen som et krystallklart svar på det viktigste spørsmålet:

– Kan lønnsomhet, vanlig lønnsomhet for aksjonærer, ansatte og skatteinntekter utgjøre tvingende allment hensyn. Nei, det kan det ikke, sa Gulowsen.

Har annet syn på saken

Regjeringsadvokaten, som fører saken på vegne av Klima- og miljøverndepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, tolker derimot ikke dommen på samme måte som miljøorganisasjonene.

– Domstolen gir en nyttig avklaring av hvordan direktivene skal tolkes og understreker at det må gjøres en konkret vurdering fra sak til sak, noe vi også har argumentert for, skriver Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten i en melding til NTB.

Hun understreker at Efta-domstolen har kommet fram til at rene økonomiske interesser ikke kan vektlegges alene, noe hun mener ikke er overraskende. 

– Men domstolen uttaler også at hensynet til arbeidsplasser i enkelte områder og forsyningssikkerhet av kritiske råvarer, kan være legitime hensyn i tillatelsen til et slikt prosjekt.

Hva sier eksperten?

– Regjeringsadvokatens kommentar er helt treffende, så vidt jeg kan se, sier Jan Fridthjof Bernt.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.

Han uttaler seg om dommen på et helt overordnet nivå, men understreker at dette er en dom som ikke overprøver tingrettsdommen, men er en prinsipiell rådgivende uttalelse om hvordan EU-direktivene om dette skal forstås.

– Det er en uttalelse om krav til den saksutredning og begrunnelse som må ligge i bunn for en tillatelse som denne. Da er budskapet ganske klart: Hensynet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan ikke begrunne utslipp med betydelig potensiale for miljømessige skadevirkninger. 

Han legger til at tillatelse i tilfelle må begrunnes ut fra mer overordnede samfunnshensyn som kan rettferdiggjøre begrensede skadevirkninger i den konkrete sammenhengen.

– Dette er da det vurderingstema Regjeringsadvokaten og lagmannsretten må forholde seg til i ankesaken, sier Bernt.