Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

– Det er mange antagelser om hvordan forholdene er rundt om på store veiprosjekter. Når vi setter det i sammenheng med det vi i Vegvesenet har av informasjon, er inntrykket at vi ikke vet nok, sier Kim Skogland Pedersen.

Til vanlig holder han til i Haugesund, men denne desemberdagen er han og kollega Stein Arild Grønås en svipptur innom hovedstaden.

Det blir en del farting på vestlendingene som jobber i krimenheten til Statens Vegvesen, for Krim, som enheten gjerne blir kalt, har ansatte stasjonert over hele landet.

De er 15 i tallet, og nå er de på jakt etter tips.

I tiden framover skal de jobbe aktivt med å innhente informasjon om ulovligheter innen veiutbygging. I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen nemlig foreslått å bruke 43,1 milliarder på veiutbygging.

Dette frykter krimenheten at vil skape muligheter for useriøse aktører, blant annet i form av lønnstyveri.

– Vi er interessert i informasjon om temaet, hvilke entreprenører og selskaper som driver useriøst og ulovlig, og hva de gjør for å drive ulovlig, sier Pedersen.

Ser mye av det samme som i bygg

Pedersen forteller at Vegvesenet har mye informasjon om transport, men betydelig mindre når det kommer til veianlegg.

Han trekker fram at Arbeidstilsynet har jobbet mye med bygg, men ikke nødvendigvis anlegg, selv om det heter bygg- og anleggsbransjen.

– Om man ser på hva Økokrim mener er de bransjene der det er størst sjanse for utnyttelse av sårbare mennesker og useriøsitet, så er bygg høyt oppe. Det er en bransje med en stor andel utenlandsk arbeidskraft og underentreprenører, der under-underentreprenører gjør at det er vanskelig å fange opp kritikkverdige forhold, sier Pedersen.

Han legger til at Krim ser mye av det samme i veianlegg som i bygg. Det er også en voksende tendens til at en del av byggentreprenørene ønsker å få en fot innenfor anlegg.

– Pengesekken er stor. Vegvesenet har satt av i alle fall 40 milliarder til veiprosjekter. Vi har blant annet Rogfast i Rogaland og Sotrasambandet utenfor Bergen. Her er det mange penger i spill, så om du som useriøs aktør vil inn og få et sugerør inn i statskassen, så er anlegg plassen å være, sier Pedersen

Lite kunnskap om veianlegg

Pedersen forteller at fordi få offentlige etater har jobbet målrettet inn mot veianlegg, er det lite kunnskap om useriøsitet i bransjen.

Kollega Grønås sier seg enig:

– Vi godtar ikke mer enn to ledd med underentreprenører, men i en del prosjekter kan det være så mange underleverandører i bredden at det kan være vanskelig å ha oversikt. Useriøsitet og brudd på arbeidsmiljøloven finner vi som regel lenger nede blant disse. Det er i denne skogen vi ønsker å finne ugress som vi kan ta med roten, sier han.

– Det at det er flere utenlandske aktører som kommer på banen, betyr det at dere ikke skal lete like mye hos de norske?

– Norske arbeidstakere vet ofte i større grad hva de har krav på. De kjenner til regelverket, men det aktørene ofte ikke bryr seg om, er arbeidstid. De prøver å lure Arbeidstilsynet med bonusordninger, og bruker gjerne «særlig uavhengig stilling» i arbeidskontraktene. Det er sånne tilfeller vi ser etter, sier Grønås.

Driver med etterretning

Krimenheten i Statens vegvesen ble opprettet i 2016.

Bakgrunnen var at Vegvesenet som byggherre opplevde at de selv måtte ta ansvar dersom de skulle få søkelyset rettet mot seriøsitetsarbeidet i egen etat.

Krim driver med etterretningsarbeid. De innhenter informasjon, men jobber også tett med andre etater som politi, skatteetaten, A-krim og Arbeidstilsynet. Men: De ønsker å eie sin egen informasjon.

Pedersen forteller at mange ikke kjenner godt nok til krimenheten, og heller tipser om for eksempel kritikkverdige arbeidsforhold til Arbeidstilsynet eller skatteetaten.

– Dette er svære etater der en ikke alltid vet hvor tipsene kommer, og det er ikke sikkert de når oss heller. Derfor ønsker vi at folk tipser oss direkte. Da kan vi selv bruke analyser, kartlegge, og eie informasjonen, sier Pedersen.

Selv jobber han som utreder, mens kollegaen Grønås er analytiker. De har begge bak seg lang fartstid i politiet, Pedersen som blant annet etterretningsleder hos Kripos, og Grønås som analytiker.

Hva skjer med tipset?

Så hva gjør du dersom du sitter inne med informasjon som du tror kunne vært nyttig for Krim?

Jo, da er det to alternativer: Du kan skrive en e-post til krimtips@vegvesen.no, eller så kan du – dersom du ønsker å tipse anonymt – bruke Vegvesenets egen varslingskanal, som det er linket til på hjemmesiden deres.

Om dette virker skremmende, er det fullt mulig å skrive en melding der du ber Krim ta kontakt.

Når tipset kommer inn, går det videre gjennom analysemølla.

– Vi får alt fra relativt lange avhandlinger til kanskje bare en setning. Er det en lang avhandling, kan det være veldig mye bra der. Da er det et godt utgangspunkt å jobbe videre med. Om det bare er en setning, krever det veldig mye mer arbeid, sier Grønås.

– Hvordan går dere konkret til verks dersom dere får tips om en useriøs aktør?

– Vi har et system for hvor sikker kilden og informasjonen er. Utfra det vurderer vi hvordan vi skal gå videre. Det er som en trakt – den informasjonen vi trenger, er ofte den vi sitter igjen med etter at alt annet har blitt silt ut. Det er det vi tar med tilbake til ledelsen når de spør om utviklingen i konkrete saker, sier Grønås.

Om ledelsen ønsker å gå videre med informasjonene fra Krim, kan dette igjen føre til at det bli satt i gang utredninger, eller at informasjonen blir gitt videre til en annen offentlig aktør som politiet, NAV, eller andre.

Skal satse stort

Nå er planen til Krim å satse stort på kartlegging av forholdene i veianlegg.

– Først og fremst må vi få folk til å snakke med oss og fortelle om useriøsitet og ulovligheter, og hvordan folk gjør det. Gjennom det får vi mer oversikt og vet hvilke selskaper det gjelder. Da er det lettere for oss å treffe på tiltak, sier Pedersen.

– Hva kan tiltak være?

– Det kan være forebyggende, men det kan også være at vi utestenger entreprenører fra kontrakter. Et annet alternativ er at vi får A-krim, politiet, eller skatteetaten til å se videre på det. Tiltakene kan være ganske vide, sier Pedersen.