Ane Børrud 

ane.borrud@lomedia.no 

Onsdag ble forhandlingene gjennomført, og resultatet ble: 0.

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. 

Etter streiken dette året ble det enighet om en opptrappingsplan for å komme nærmere industriarbeiderlønna, og det ble gjennomført ekstraordinære forhandlinger i 2011, 2012 og 2013. 

I 2016 var lønnen 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i 2020 var prosenten falt til 88,4.

Nytt punkt i tariffavtalen

Da vekterne gikk til streik i november 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella.

Ett av resultatene etter streiken var at det kom inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

I januar i fjor ble det ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Men i år har satt partene seg til forhandlingsbordet 19. januar for å se på en opptrapping av lønnssatsene.

Resultatet

Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble ikke enige om noen lønnsøkning for vekterne. 

– Selv om vi ikke hadde noen forventninger, var dette et skuffende resultat, sier forhandlingsleder for vekterne og forbundsleder Anita Johansen. 

Hun mener at intensjonene i det nye punktet i tariffavtalens § 5 er at lønna til vekterne skal bli bedre. 

– Det er sånn vi leser protokollen. Når arbeidsgiverne ikke gir noen ting, da oppfylles ikke intensjonen i avtalen, mener hun. 

Ifølge forbundssekretær Terje Mikkelsen la vekterne fra et krav om en lønnsøkning på 1,7 prosent.

– Det var et moderat krav som kunne ha bidratt til å løfte oss litt, men arbeidsgiverne var ikke klare for å gi noe som helst i kroner. Det var skuffende, men vi får ta det til etterretning.

Arbeidsmandsforbundet har ingen pressmidler, som streikerett, under januar-forhandlingene, siden forhandlingene er utenfor tariffoppgjøret. 

Både Johansen og Mikkelsen mener at selv om møtet ikke resulterte i noen lønnsøkning for vekterne, var det et konstruktivt møte med god dialog. 

– Men selv om møtet var konstruktivt og dialogen god, var resultatet skuffende, oppsummerer Mikkelsen. 

– Intensjonen er fulgt

Forhandlingsleder for arbeidsgiversiden og administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, starter med å oppsummere bakgrunnen for januar-forhandlingene. 

– Vi har ikke hatt januar-forhandlinger siden 2013, men nå er vi enige om at vi skal ha det igjen. Så er vi enige om at lønna skal bedres og at fokus skal være på kompetanse som skal gi verdiskapning i bransjen. Det er grunnplanken når vi møtes tidlig i året før hovedforhandlingene, sier hun. 

Forhandlingslederen er ikke enig i at intensjonen i protokollen ikke er oppfylt. 

– Intensjonen i avtalen er todelt. Det ene er en generell formulering om at lønnen skal bedres. Den andre delen er at man skal forhandle. Særlig med henblikk på kompetanse som gir verdiskapning. Det er absolutt blitt gjort. Vi snakket om flere ting under møtet, men ble ikke enige om lønnskravet. 

Kaltenborn understreker at arbeidsgiverne er opptatt av å beholde arbeidskraften, og er tjent med å ha folk i så store stillingsprosenter som mulig. 

– Det er mangel på vektere og etter at kompetansekravet til vekterne økte i 2018 så er tilknytningen mellom arbeidsgiver og arbeidstager tettere enn før. Vi har reelt sett en felles intensjon om at man skal ha en lønn som bidrar til rekruttering, holde på kompetanse og premiere den kompetansen som gir verdiskapning.

Direktøren er enig i at onsdagens forhandlinger var et godt møte.

– Vi fulgte den agendaen som vi var enige om, vi brukte tiden veldig effektivt og det var en god og konstruktiv tone. Vi har en intensjon på begge sider av bordet om å ha en hyppigere kontakt og mer utveksling av perspektiver enn før, avslutter hun.