JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Da vekterne gikk til streik i november 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella.

Da vekterne gikk til streik i november 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella.

Paul S. Amundsen

Lønn

Vekterne fikk ingenting i januar-forhandlingene

Et resultat av vekterstreiken i 2020 var at arbeidsgiverne og arbeidstagerne ble enige om at det innen utgangen av januar hvert år skal forhandles om en opptrapping av lønnssatsene.



21.01.2022
14:23
21.01.2022 14:28

ane.borrud@lomedia.no 

Onsdag ble forhandlingene gjennomført, og resultatet ble: 0.

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. 

Etter streiken dette året ble det enighet om en opptrappingsplan for å komme nærmere industriarbeiderlønna, og det ble gjennomført ekstraordinære forhandlinger i 2011, 2012 og 2013. 

I 2016 var lønnen 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i 2020 var prosenten falt til 88,4.

Nytt punkt i tariffavtalen

Da vekterne gikk til streik i november 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella.

Ett av resultatene etter streiken var at det kom inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

I januar i fjor ble det ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Men i år har satt partene seg til forhandlingsbordet 19. januar for å se på en opptrapping av lønnssatsene.

Resultatet

Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble ikke enige om noen lønnsøkning for vekterne. 

– Selv om vi ikke hadde noen forventninger, var dette et skuffende resultat, sier forhandlingsleder for vekterne og forbundsleder Anita Johansen. 

Hun mener at intensjonene i det nye punktet i tariffavtalens § 5 er at lønna til vekterne skal bli bedre. 

– Det er sånn vi leser protokollen. Når arbeidsgiverne ikke gir noen ting, da oppfylles ikke intensjonen i avtalen, mener hun. 

Ifølge forbundssekretær Terje Mikkelsen la vekterne fra et krav om en lønnsøkning på 1,7 prosent.

– Det var et moderat krav som kunne ha bidratt til å løfte oss litt, men arbeidsgiverne var ikke klare for å gi noe som helst i kroner. Det var skuffende, men vi får ta det til etterretning.

Arbeidsmandsforbundet har ingen pressmidler, som streikerett, under januar-forhandlingene, siden forhandlingene er utenfor tariffoppgjøret. 

Både Johansen og Mikkelsen mener at selv om møtet ikke resulterte i noen lønnsøkning for vekterne, var det et konstruktivt møte med god dialog. 

– Men selv om møtet var konstruktivt og dialogen god, var resultatet skuffende, oppsummerer Mikkelsen. 

– Intensjonen er fulgt

Forhandlingsleder for arbeidsgiversiden og administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, starter med å oppsummere bakgrunnen for januar-forhandlingene. 

– Vi har ikke hatt januar-forhandlinger siden 2013, men nå er vi enige om at vi skal ha det igjen. Så er vi enige om at lønna skal bedres og at fokus skal være på kompetanse som skal gi verdiskapning i bransjen. Det er grunnplanken når vi møtes tidlig i året før hovedforhandlingene, sier hun. 

Forhandlingslederen er ikke enig i at intensjonen i protokollen ikke er oppfylt. 

– Intensjonen i avtalen er todelt. Det ene er en generell formulering om at lønnen skal bedres. Den andre delen er at man skal forhandle. Særlig med henblikk på kompetanse som gir verdiskapning. Det er absolutt blitt gjort. Vi snakket om flere ting under møtet, men ble ikke enige om lønnskravet. 

Kaltenborn understreker at arbeidsgiverne er opptatt av å beholde arbeidskraften, og er tjent med å ha folk i så store stillingsprosenter som mulig. 

– Det er mangel på vektere og etter at kompetansekravet til vekterne økte i 2018 så er tilknytningen mellom arbeidsgiver og arbeidstager tettere enn før. Vi har reelt sett en felles intensjon om at man skal ha en lønn som bidrar til rekruttering, holde på kompetanse og premiere den kompetansen som gir verdiskapning.

Direktøren er enig i at onsdagens forhandlinger var et godt møte.

– Vi fulgte den agendaen som vi var enige om, vi brukte tiden veldig effektivt og det var en god og konstruktiv tone. Vi har en intensjon på begge sider av bordet om å ha en hyppigere kontakt og mer utveksling av perspektiver enn før, avslutter hun. 

21.01.2022
14:23
21.01.2022 14:28



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere


Flere saker