Vekterne streiket for å komme ut av lavlønnsfella. Slik er status ett år etter

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Onsdag 16. september i fjor gikk 420 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) fra de store selskapene Securitas og Avarn Security, ut i streik. Streiken skulle vise seg å bli en av de lengste streikene i et tariffoppgjør i privat sektor. Den varte i 11 uker og én dag.

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger, og totalt 2500 vektere var i streik da den ble avblåst 3. desember 2020. Fredag 4. desember var vekterne tilbake på jobb.

Hva er så status ett år etter streiken?

Høyere lønn

– Dette er helt klart en streik for høyere lønn. En kamp for å komme ut av lavlønnsfella, slo forbundsleder og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, fast da streiken startet.

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. Etter streiken dette året ble det enighet om en opptrappingsplan for å komme nærmere industriarbeiderlønnen.

I 2016 var lønnen 90,7 %, men så sank lønningene igjen, sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i fjor, var prosenten falt til 88,4.

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2021 er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner.

Resultat etter streiken

Vekterne fikk et generelt tillegg på 4,50 kroner per time – 3,50 fra 1. august 2020 og ytterligere 1 krone fra 1. april 2021. I tillegg fikk vekterne får en lønnsøkning på 3,25 kroner i timen etter mellomoppgjøret i vår, også fra 1. april.

Per i dag tjener en nyansatt vekter 192,72 kroner i timen ved 37,5 timers uke, og etter ni år er ansiennitetstoppen nådd. Da tjener vekteren 202,22 kroner i timen.

Dette utgjør 89,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Til Riksmekleren 7. desember: Securitas står fast på at det var rett å permittere hovedtillitsvalgt under streiken

Opptrapping av lønnssatsene

Vekterne fikk også inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

Resultat etter streiken

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, forteller at det ikke ble gjennomført noen forhandlinger i januar i år.

– Det var rett etter at konflikten var over. Men vi har avtalt med NHO Service og Handel at vi skal møtes 19. januar neste år. Målet til Arbeidsmandsforbundet er at satsene i overenskomsten må opp før vi går i hovedforhandlingene i tariffoppgjøret i april, sier Mikkelsen.

Økte tillegg

Mange vektere jobber mye kveld, natt og helg, når andre har fri. Dette er både en helsemessig belastning, og betyr mye fravær fra familie og venner. Dette krevde vekterne kompensasjon for med økte tillegg for ubekvem arbeidstid, eller redusert arbeidstid.

Vekterne hadde før streiken et natt-tillegg på 26 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget var på 46 kroner i timen, og det utbetales for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.

For 18 år siden, i 2002, var tillegget for natt 20 kroner per time, og helg 40 kroner per time. Satsene sto stille fram til streiken i 2010, da fikk vekterne en økning på fem kroner på begge, med to kroner i 2010 og tre kroner i 2011. Den siste økningen kom i 2014, da vekterne fikk en krone ekstra på begge satser.

Nedbemanner etter anbud: På to år har Securitas mistet vaktholdet ved 42 flyplasser. Nå har de bare én igjen

Resultat etter streiken

Kvelds- og natt-tillegg øker med to kroner per time, det samme gjorde satsen for skiftarbeid. Det vil si at natt-tillegget ble økt til 28 kroner i timen og helgetillegget økte til 48 kroner i timen.

Matpengesatsen økte også fra 86,50 kroner til 90 kroner.

Fast månedslønn

Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si viste seg å bli det viktigste og vanskeligste punktet for partene å bli enige om. Skal vektere ha fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten, eller en varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned?

Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet de jobber per måned variere kraftig. Ved å ha fast månedslønn, vil utbetalingene bli stabile. En måned med mye jobb og en måned med lite jobb vil gi samme lønna. Mens betaling for antall timer jobbet vil føre til at lønna kan variere mye fra måned til måned, alt ettersom hvordan turnusen faller.

I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet en sak i Arbeidsretten, som slo fast at vekterne har krav på fast månedslønn.

Allerede 19. november, to uker før streiken var over, signaliserte Arbeidsmandsforbundet at de kunne akseptere timelønn for vektere som har lavere stilling enn 20 prosent. Mer enn det var det vanskelig for vekterne å gå med på.

Likevel strakk vekterne seg enda lenger. Da partene åpnet en dialog i begynnelsen av desember for å få slutt på streiken, gikk vekterne med på en prøveordning om timelønn for vektere som har en stillingsprosent mellom 20 og 50 prosent.

Resultat etter streiken

I avtalen som Arbeidsmandsforbundet har inngått med arbeidsgiverne står det:

«Det kan betales timelønn for deltider til og med 20 % stilling. For deltider over 20 % stilling og inntil 50 % stilling kan timelønn avtales med den enkelte etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt valgt etter Hovedavtalen. Godkjenning kan bare nektes dersom det er saklig grunn for det.

Timelønn for deltider over 20 % stilling gjennomføres som en prøveordning i tariffperioden - og bortfaller 31. mars 2022 dersom partene ikke er enige om å videreføre den. Ordningen skal evalueres av NHO Service og Handel og NAF i løpet av første kvartal 2022.»

Hovedtillitsvalgt i Securitas, Stian Tveitan, forteller at det har vært veldig få saker der ansatte med en stillingsbrøk mellom 20 og 50 prosent har bedt om å få timelønn istedenfor fastlønn.

– Jeg har hatt tre eller fire saker der det har blitt laget en avtale. Jeg har også hatt en runde med lokaltillitsvalgte, og også hos dem har det vært få saker.

Tveitan konkluderer med at de ansatte vil ha fastlønn. Og at ordningen ikke bør videreføres etter 31. mars neste år.

– Med så få saker og henvendelser er det tydelig hva medlemmene vil. Hadde flere hadde ønsket timelønn, hadde vi fått flere henvendelser, mener han.

Hovedtillitsvalgt i Avarn Security, Ole Morten Karlsen, forteller om det samme.

– Jeg har ikke fått noen henvendelser hvor medlemmer har bedt om timelønn istedenfor fastlønn.

Han mener også at ordningen ikke bør videreføres.

– Det er per i dag ingen som går på timelønn som er godkjente av NAF, så nei!

Forbundssekretær Terje Mikkelsen har tatt opp saken i bransjerådet for vakt, for å sondere tilstanden ute i bedriftene.

– De tilbakemeldingene jeg har fått, er at dette nesten ikke har vært et tema i det hele tatt. Nå skal jeg ikke forskuttere evalueringen, men siden det nesten ikke har vært saker, tilsier det at vi ikke trenger denne ordningen, sier han.

Vant i retten: Flyplassvekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ikke tap av lønn på bevegelige helligdager

For at Arbeidsmandsforbundet skulle gå med på prøveordningen om timelønn, krevde vekterne til gjengjeld at NHO Service og Handel skulle gå med på at alle vektere som jobber fast dagtid i 37,5 timers uke, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.

I overenskomsten for 2018 - 2020 sto det under paragrafen om arbeidstid, i merknad nummer 2:

«Vektere som arbeider fast dagtid (37,5 timers uke) ukens 5 første dager, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.»

Resultat etter streiken

Partene ble enige om å stryke ordene «ukens 5 første dager». Denne strykningen trådte i kraft fra l. oktober 2021, og det betyr at alle vektere som arbeider fast dagtid i 37,5 timers uke har rett på fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uansett hvilke av dagene i en uke de jobber.

Stian Tveitan, hovedtillitsvalgt i Securitas, forteller at han har hatt et møte med bedriften om dette, og at de ikke er enige i hvordan den nye teksten skal tolkes.

– Vi mener at alle ansatte som jobber 37,5 timers uke har rett på fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn. Bedriften mener at de som jobber på 37,5 timers uke og som har en gjennomsnittsberegnet turnus ikke faller inn under denne ordningen.

Det er ikke opprettet noen tvistesak på saken på bedriftsnivå, for neste bevegelige helligdager er 1. og 2. juledag.

– Vi skal lage en uenighetsprotokoll på tolkningen av teksten. Og dersom medlemmer som har en gjennomsnittsberegnet turnus på 37.5 timer i uken ikke får fri med lønn, oppretter vi en tvistesak som vi sender videre til forbundet.

Det kan for eksempel gjelde vektere på kjøpesenter, som jobber seks dager en uke, og tre eller fire dager uka etter.

– Hvis hun skulle ha jobbet 1. juledag etter turnusen, mener vi hun skal ha fri med lønn, og ikke kunne settes til annet arbeid.

Gert Erik Engelien, HR-direktør i Securitas, bekrefter at det er en uenighet mellom Securitas og NAF vedr tolkning av teksten.

– Vi har hatt en ryddig dialog mellom partene i bedriften om dette, og er enige om at denne saken må behandles av partene sentralt, sier han til Arbeidsmanden.

I Avarn Security har de ikke hatt noen saker på dette.

– Så vidt vi vet så får vektere med 37,5 timers uke fri med lønn på bevegelige helligdager. Men vi ser at bedriften prøver å planlegge seg utenom dette her, sånn at fri på turnus sammenfaller med bevegelige helligdager - uten å drøfte med oss i forkant. Når vi blir gjort oppmerksomme på det får vi ordnet opp i det, forteller han.

De tillitsvalgte i Avarn Security sin tolkning av den nye teksten er i likhet med de tillitsvalgte i Securitas at går man på en 37,5 timers ordning, så har man fri med lønn på bevegelige helligdager.

Minst betalt for tre timers vakter

I tillegg fikk vekterne igjennom å fjerne en merknad under paragrafen om arbeidstid som har gitt kundene mulighet til å kreve - og betale for - kortere vakter enn tre timer, noe overenskomsten i utgangspunktet sier ikke skal skje: «Vakter av mindre enn 3 timers varighet, betraktes som 3 timers tjeneste». I dagens overenskomst står det dog en merknad: Der er allikevel adgang til å avtale kortere vakttid med de tillitsvalgte enn 3 timer når dette er et ubetinget vilkår fra oppdragsgiver.

Resultat etter streiken

Partene ble enige om å stryke setningen i merknaden som gir oppdragsgiver rett til å avtale kortere vakter, for nye kontrakter som inngås. l de tilfellene hvor det allerede finnes kundekontrakter med vakttid på under tre timer, skal dette fortsette inntil kontraktens utløp.

Både hovedtillitsvalgt i Avarn Security og i Securitas rapporterer at denne saken har gått greit.

– Vi har noen caser som dukker opp hvor bedriften sier at kunden ikke vil betale. Men resultatet er at vekteren får sine tre timer uansett, sier Karlsen i Avarn Security.

I Securitas har det ikke vært meldt inn noen saker om temaet.

– Det har ikke vært noen diskusjon rundt det som jeg kjenner til. Så denne saken kan friskmeldes, sier Tveitan.

Bukt med ufrivillig deltid

I tillegg til høyere lønn og økte tillegg, ville vekterne sette i gang et arbeid med å se på ufrivillig deltid, som er en viktig grunn til at folk havner i lavlønnsfella.

Vaktbransjen er en bransje med mye deltid. Mange vektere som har yrket som levebrød, ønsker full, fast stilling. Arbeidsmandsforbundet ville drøfte med arbeidsgiverne hva slags tiltak som kan gjøres for å redusere ufrivillig deltid.

I overenskomsten for 2018 - 2020 står følgende merknad under paragrafen om ansettelsesvilkår: «Partene er enige i at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidstidsordninger må tilpasses både ansatte og bedriftens behov. De lokale parter skal årlig gjennomgå arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

Resultat etter streiken

Teksten i merknaden endres til:

«Partene er enige om at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidsgiver skal utarbeide oversikt over stillingsprosent og bedriftsansiennitet. Deltidsansatte skal oppfordres til å melde fra om at de ønsker høyere stilling, og dette skal tas med i oversikten.

Arbeidstidsordninger må tilpasses både den ansatte og bedriftens behov. Oversikten legger grunnlag for, og skal gjennomgås minimum to ganger årlig med formål om å heve gjennomsnittlig stillingsprosent i bedrift.»

Her har vekterne fått gjennom et krav om at bedriftene skal lage en oversikt over hvor mange ansatte som jobber deltid - og at denne oversikten skal deles med de tillitsvalgte minst to ganger i året. Oversikten skal brukes til å nå målet om å redusere ufrivillig deltid.

I Securitas har de fått de listene de skal ha.

– Det har gått veldig bra. Bedriften har også gjennom lønnsslippen bedt de ansatte om å si ifra om de har lyst på høyere stilling. Det har vi også fått liste over, sier hovedtillitsvalgt

Tveitan opplever at bedriften har tydeligere fokus på å få høyer stilling.

– Det er ikke alltid det er like enkelt, men jeg opplever at de har et fokus og ønsker å bli bedre. Jeg tror det har en sammenheng med at det er vektermangler nå. Hørte de mangle flere hundre i Securitas bare i Oslo. De har behov for å knytte til seg folk på høyere stillingsprosenter, konkluderer han.

Hos Avarn Security har bedriften ifølge hovedtillitsvalgt satt i gang et landsomfattende prosjekt hvor den skal gjennomgå turnuser, arbeidskontrakter og stillingsprosent på alle ansatte.

– Målet er å øke den gjennomsnittlige stillingsbrøken i selskapet fra 63 til 75 prosent, forteller Karlsen.  

Han roser prosjektet, og forteller at de tillitsvalgte er med i det.

– Prosjektet skal gå inn avdeling og avdeling, sted for sted. Vi vil få listene fortløpende når prosjektet rulles ut.

Planen er at prosjektet skal vare fram til 2022, men Karlsen tror det kommer til å ta litt lengre tid.

Bedre ordning for lærlinger

Vekterne ville også ha på plass en ordning der lærlingenes opplæringsplaner og arbeidsplaner skulle drøftes med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte to ganger i året skal ha en gjennomgang for å se hvordan lærlingene ligger an i læringsløpet.

Resultat etter streiken

Under paragrafen om arbeidstid blir det satt inn en ny merknad om lærlinger:

«Arbeidstidsordninger drøftes på ordinær måte med de tillitsvalgte. Den enkelte lærlings faste ordinære tjenestetid skal være kjent senest 14 dager før tjenesten begynner. Partene skal 2 ganger årlig gjennomgå lærlingenes arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

I tillegg skal lærlinger opparbeide ansiennitet i lærlingetiden. I dag står det i overenskomsten under paragrafen om lønnsbestemmelser at lærlinger ikke opparbeider ansiennitet. Denne setningen er partene enige om å stryke.

I Avarn Security mener Ole Morten Karlsen at situasjonen til lærlingene har endret seg etter streiken.

– Lærlingene har fått en mye mer hands on ledelse. Alt styres gjennom en avdeling og en person som har ansvar for alle lærlingene.

Lærlingene får oversikt over fast ordinær tjenestetid 14 dager før tjenesten begynner, som er drøftet og godkjent.

– Har dere sammen med arbeidsgiverne gått gjennom lærlingenes arbeids- og turnusplaner to ganger siden vekterstreiken?

– Nei, det har vi ikke gjort. Vi har ikke fått inn noe lærekullet før nå, men nå kommer det 60 – 70 nye lærlinger! Det er nytt at det er så mange. Før har det vært under 10, og lærlingene ble håndtert lokalt. Nå er det sentralisert og laget en pakke, sier Karlsen.

Men hovedtillitsvalgt i Securitas, Stian Tveitan, synes ikke situasjonen til lærlingene har endret seg vesentlig etter streiken.

– De tilbakemeldingene jeg får fra de lokale tillitsvalgte er at det fremdeles er veldig uoversiktlig hvordan situasjonen til den enkelte lærling er. De tillitsvalgte blir i liten grad blir involvert i lærlingenes arbeidssituasjon, og i utarbeidelse og oppfølgingen av opplæringsplaner for lærlingene.

Tveitan opplever at det er store variasjoner lokalt.

– Securitas-skolen, som i utgangspunktet har ansvaret, gjør et bra arbeid. Men kompetansen og oppfølgingen lokalt som ikke er god nok. Noen steder er det veldig bra og andre steder er det større utfordringer, sier han.

HR direktør i Securitas, Gert Erik Engelien, mener Securitas er en seriøs aktør som daglig jobber målrettet med lærlingene.

– Det er viktig for oss at de føler seg ivaretatt og får et godt utbytte av læretiden i Securitas. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre arbeidet og opplever at våre lærlinger er fornøyde, kommenterer han.