Merete Holtan Garté

merete.holtan.garte@lomedia.no

Dette er en historie om en rettssak som ble unngått, og en enorm lettelse hos ni flyplassvektere. To av disse er Ann-Helen Pettersen og Randi Stenersen Rasmussen, som begge er 58 år og i en fase av livet hvor det er ekstra sårbart å miste jobben.

Randi er tillegg enke og eneforsørger for en 15–åring.

De to har fulgt hverandre i arbeidslivet lenge. De jobbet begge på Bergen postterminal, Ann–Helen i nesten 40 år og Randi i 30. Men i 2018 måtte Posten omorganisere, og de to fikk tilbud om sluttpakke eller nye deltidsstillinger.

Da Posten arrangerte en jobbmesse med Nav, ble de begge stående ved en stand der flyplass–selskapet til Securitas, STAS (Securitas Transport Aviation Security AS), informerte om ledige stillinger. De tok utdanningen, fikk jobb i sikkerhetskontrollen på Flesland og var såre fornøyd – i ett år. For i mars 2020 kom koronaen, og de ble begge permittert.

I august samme år kom oppsigelsen – hva nå?

Fikk du med deg denne? LO Svalbard-lederen har kjempet i flere år: Endelig kan det bli forbudt å dumpe lønna

«Jeg skal ikke la meg skremme»

Ikke bare fryktet de to 58–åringene arbeidsledighet, de fryktet også å miste deler av pensjonen, AFP.

AFP er en tariffbasert pensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år dersom visse vilkår er oppfylt. I privat sektor er ett av disse at du må ha vært ansatt og jobbet i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår sju av de siste ni årene før 62-årsdagen.

Det var dette vilkåret som stresset Ann-Helen og Randi da de sto med oppsigelsen i hånda. Klokka tikket mot 62–årsdagen, hvor de begge har planlagt å slutte å jobbe.

Ville de greie å skaffe seg en ny stilling i en AFP–bedrift? Begge søkte på flere jobber og kom på intervju, men konkurransen var for stor.

– «Nå ryker AFP-en også», tenkte jeg. Det var kanskje en egoistisk tanke, men jeg har jo jobba i 40 år og opparbeida meg noen rettigheter, så jeg konkluderte med at de var verdt å kjempe for, sier Ann–Helen.

Randi var heller ikke i tvil om at hun ville kjempe.

– Jeg hadde jo spart til AFP i Posten i 30 år. Skulle jeg miste alt sammen? Jeg fikk helt panikk.

Da de to kom i kontakt med Arbeidsmandsforbundet og sentralt tillitsvalgt i Securitas, fikk de håp.

– Vi følte oss så ivaretatt og så trygge, sier de to 58–åringene.

Ann-Helen legger til:

– Med forbundet og tillitsvalgt i ryggen, tenkte jeg: «Jeg er blitt sagt opp, men jeg skal ikke la meg skremme.»

Samleside om vektere

Elleve godtok ikke oppsigelsen

Sammen med ni andre flyplassvektere, seks av dem ansatt på Sola lufthavn og tre av dem på Flesland sammen med Ann-Helen og Randi, gikk de to til sak mot arbeidsgiver for å beholde jobbene sine.

Uenigheten med STAS gikk ikke på hvorvidt vaktselskapet trengte å si opp folk eller ikke – flybransjen er naturlig nok hardt rammet av koronaviruset og STAS trenger færre folk i sikkerhetskontrollen. Forbundet mente derimot at nedbemanningene ikke hadde skjedd på riktig måte.

Juridisk sto striden om begrepet utvalgskrets, som kan beskrives som det området man velger at en nedbemanningsprosess skal foregå innenfor. For mens STAS ville se flyplassen som én enhet ved nedbemanning, mente Arbeidsmandsforbundet at det var riktig å se på Securitas og STAS som ett selskap – i et større geografisk område enn kun flyplassene.

Securitas sa opp samarbeidsavtalen

Men en større utvalgskrets ville de elleve oppsagte ha en ansiennitet som sto seg bedre, og ville kunne beholde jobbene sine i konsernet. Det hører med til historien at det i en tidligere inngått samarbeidsavtale mellom de tillitsvalgte og Securitas slås fast at «selskapene i denne avtalen er å betrakte som én juridisk enhet hva angår de ansattes rettigheter og plikter etter lov og avtaleverk».

Men denne samarbeidsavtalen sa vaktselskapet opp i juni 2020, rett før nedbemanningsprosessen.

Arbeidsmandsforbundet mente også at de elleve som bestred oppsigelsen skulle få fortsette å jobbe i STAS helt til rettssaken ble holdt og dom avsagt – det som heter å stå i stilling.

Dette fikk forbundet medhold i av tingretten i november 2020.

«Mamma – har du jobb eller har du ikke?»

Med andre ord har Ann-Helen Pettersen og Randi Stenersen Rasmussen hele tida gått på jobb på Flesland. Randi forteller hvordan 15–åringen hjemme – attpåklatten, som hun kaller ham – likevel har spurt:

«Mamma – har du jobb eller har du ikke jobb?»

Randi er eneforsørger for 15–åringen etter at hun ble enke for tre år siden –

engstelsen for økonomien har derfor vært ekstra stor. Men 12. januar, omtrent halvannen måned før rettssaken var berammet i Oslo tingrett, kunne Randi fortelle sønnen sin at hun beholder både jobben – og AFP.

Da møttes partene til rettsmekling, og kom fram til et forlik som må sies å være en seier for Arbeidsmandsforbundet og vekterne som gikk til sak:

Alle de elleve ble tilbudt stillingene sine tilbake av arbeidsgiver. En av dem har fått ny jobb og velger å akseptere oppsigelsen, mens en annen heller vil stå som tilkallingsvikar på Flesland i framtida – noe som ble en del av avtalen.

De ni andre får fortsette i konsernet.

– Kan brukes andre steder i konsernet

I forliket slås det fast at de ni ansatte i løpet av seks måneder blir tilbudt faste stillinger i Securitas AS innenfor rimelig reiseavstand, uten prøvetid og med samme stillingsprosent som de hadde i den oppsagte stillingen. De beholder også konsernansiennitet og lønnsansiennitet.

Janita Blomvik er organisasjonsarbeider i avdeling 1 og 2 i Arbeidsmandsforbundet, og har fulgt opp medlemmene i saken.

– Jeg er veldig fornøyd, sier hun, og forklarer at meklingsresultatet støtter tanken om at ansatte kan omplasseres framfor å sies opp dersom man ikke snevrer inn utvalgskretsen ved nedbemanning.

– Denne enigheten viser at ferdig utdannet personale på ett område kan brukes også andre steder i en bedrift. Flyplassaktiviteten ligger nede nå, og det anslås at det vil ta tid før trafikken tar seg opp igjen. Det er derfor naturlig at STAS må nedbemanne og permittere, men dette forliket kan gi håp til de permitterte på flyplass om å få andre muligheter i konsernet, sier Blomvik.

Det er ingen hemmelighet at det både før og under streiken blant vekterne i høst, har vært steile fronter mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og arbeidsgiverne, blant dem Securitas. Men nå roser Janita Blomvik motparten.

– Denne gangen møtte vi en løsningsorientert og positiv delegasjon, sier hun.

Janita Blomvik, organisasjonsarbeider i avdeling 1 og 2 i Arbeidsmandsforbundet.

Ole Palmstrøm

Hovedtillitsvalgt: – Tøft å stå i noe sånt

Robert Ball, hovedtillitsvalgt i Securitas, er også fornøyd med utfallet av saken.

– Det var godt endelig å komme til enighet. Vi hadde et konstruktivt møte med arbeidsgiver, og opplevde at de var villige til å finne en smidig løsning, sier Ball, som tenker på forliket som en vinn–vinn–løsning:

– Løsningen støtter vårt opprinnelige syn på saken, hvor vi hevdet at en ansatt på flyplass, i STAS, har rett på en stilling på tvers av konsernet. Denne løsningen viser at nettopp det er mulig, og det er jo et gode også for bedriften, som får tilgang på erfarne og dyktige vektere på nye områder.

Robert Ball mener at forliket kan få betydning også for andre nedbemanningsprosesser, og er særlig aktuell under pandemien.

– Vi håper å kunne se etter denne typen gode løsning også i andre nedbemanningsprosesser i det arbeidslivet vi nå står i. På den måten kan også andre konsern enn Securitas beholde kompetanse.

Den hovedtillitsvalgte vil til slutt berømme arbeidstakerne som våget å bestride oppsigelsen og gå til sak mot arbeidsgiver.

– Det er tøft å stå i noe sånt, men de har holdt ut, og de har vist at det er mulig å få til en løsning.

Robert Ball, hovedtillitsvalgt i Securitas.

Brian Cliff Olguin

– En enorm støtte

Ann–Helen Pettersen og Randi Stenersen Rasmussen returnerer rosen.

– Jeg er storfornøyd med resultatet – jeg synes forbundet og tillitsvalgt har gjort en fantastisk jobb for oss, sier Ann-Helen.

– De har gjort en kjempejobb, slår Randi fast. Hun vil samtidig berømme kollegaer på Flesland.

– Vi opplevde å få en enorm støtte av andre STAS-ansatte på Flesland. «At dere kjører sak, gagner oss også», var gjennomgangstonen, og det er jo sant: Forliket kan få positive konsekvenser for de som er permitterte.

– Vi «stauka» på

Nå gjenstår det for Ann-Helen og Randi å se hvor de blir tilbudt jobb av Securitas. De to 58–åringene har en fleksibel innstilling.

– Jeg er voksen, jeg er mobil og jeg kan gjøre neste hva som helst. Det viktigste for meg er å få stå i jobb til jeg er 62, sier Ann-Helen Pettersen.

Randi Stenersen Rasmussen forteller at hun helst ikke vil jobbe natt , ellers har hun samme holdning som kollegaen:

– Vi bretter opp ermene og «stauka» på, sier hun – på Stord–dialekt.

Securitas med oppfordring til permitterte

Daglig leder i STAS, Dorothy Billett, sier dette om forliket i en epost:

– Vi er glade for at vi har kommet frem til en løsning i denne saken. Helt siden pandemien inntraff og vi måtte gå til det skritt å permittere medarbeidere, har vi aktivt oppfordret permitterte medarbeidere til å søke andre stillinger i konsernet.