Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

For fire år siden startet en av de lengste streikene i privat sektor.

16. september 2020 gikk 420 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) fra de store selskapene Securitas og Avarn Security, ut i streik. Streiken varte i 11 uker og én dag.

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger, og totalt 2500 vektere var i streik da den ble avblåst 3. desember 2020. Fredag 4. desember var vekterne tilbake på jobb.

Hva er så status etter den forrige streiken?

Høyere lønn

– Dette er helt klart en streik for høyere lønn. En kamp for å komme ut av lavlønnsfella, slo daværende forbundsleder og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, fast da streiken startet.

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. Etter streiken dette året ble det enighet om en opptrappingsplan for å komme nærmere industriarbeiderlønnen.

Ifølge tall fra TBU (teknisk beregningsutvalg) var lønna i 2016 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. 

Da vekterne gikk til streik i 2020 var prosenten falt til 88,4. Etter streiken steg lønningene sammenlignet med industriarbeiderne, og i 2022 var den på 90,3 prosent.

Resultat etter streiken

En vekter som jobber fulltid, som har maksimal ansiennitet og som jobber 37,5 timers uke, tjener i dag 220,72 kroner i timen. Det er rundt 430.000 kroner i året.

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ligger i dag på nesten 573.000 kroner i året. 90 prosent av denne er på snaue 516.000 kroner i året. 

I dag tjener en vekter 87,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det er lavere enn da vekterne gikk til streik i 2020. 

Opptrapping av lønnssatsene

Eter streiken fikk vekterne inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra 1. april.»

Resultat etter streiken

I januar 2021 ble ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble gjennomført i 2022 og 2023, uten at vekterne fikk noe ekstra. 

Årets forhandlinger ble gjennomført 3. april.

Arbeidsmandsforbundet gikk inn i forhandlingene blant annet med krav om et kronetillegg på grunnlønna og på fagbrevtillegg. Uten å få gjennomslag for noen av kravene. 

Les hele saken her: Vekterne fikk ingenting i ekstra lønnsforhandlinger

Økte tillegg

Mange vektere jobber mye kveld, natt og helg, når andre har fri. Dette er både en helsemessig belastning, og betyr mye fravær fra familie og venner. Dette krevde vekterne kompensasjon for med økte tillegg for ubekvem arbeidstid, eller redusert arbeidstid.

Vekterne hadde før streiken et natt-tillegg på 26 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget var på 46 kroner i timen, og det utbetales for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.

For 18 år siden, i 2002, var tillegget for natt 20 kroner per time, og helg 40 kroner per time. Satsene sto stille fram til streiken i 2010, da fikk vekterne en økning på fem kroner på begge, med to kroner i 2010 og tre kroner i 2011. Den siste økningen kom i 2014, da vekterne fikk en krone ekstra på begge satser.

Saken fortsetter under bildet!

Under pandemien i 2020 streiket vekterne for høyere lønn. Torsdag 10. mai i år skal Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel møtes hos Riksmekleren med mål om å bli enige om ny lønn. Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Jan-Erik Østlie

Resultat etter streiken

Kvelds- og natt-tillegg økte med to kroner per time, det samme gjorde satsen for skiftarbeid. Det vil si at natt-tillegget ble økt til 28 kroner i timen og helgetillegget økte til 48 kroner i timen.

De siste fire årene har satsene stått stille, og vekterne får fortsatt 28 kroner ekstra i timen for å jobbe natt, og 48 kroner ekstra i timen for helgejobbing. 

Fast månedslønn

Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si viste seg å bli det viktigste og vanskeligste punktet for partene å bli enige om. Skal vektere ha fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten, eller en varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned?

Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet de jobber per måned variere kraftig. Ved å ha fast månedslønn, vil utbetalingene bli stabile. En måned med mye jobb og en måned med lite jobb vil gi samme lønna. Mens betaling for antall timer jobbet vil føre til at lønna kan variere mye fra måned til måned, alt ettersom hvordan turnusen faller.

I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet en sak i Arbeidsretten, som slo fast at vekterne har krav på fast månedslønn.

Allerede 19. november, to uker før streiken var over, signaliserte Arbeidsmandsforbundet at de kunne akseptere timelønn for vektere som har lavere stilling enn 20 prosent. Mer enn det var det vanskelig for vekterne å gå med på.

Likevel strakk vekterne seg enda lenger. Da partene åpnet en dialog i begynnelsen av desember for å få slutt på streiken, gikk vekterne med på en prøveordning om timelønn for vektere som har en stillingsprosent mellom 20 og 50 prosent.

Resultat etter streiken

I protokollen etter streiken står det:

«Det kan betales timelønn for deltider til og med 20 % stilling. For deltider over 20 % stilling og inntil 50 % stilling kan timelønn avtales med den enkelte etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt valgt etter Hovedavtalen. Godkjenning kan bare nektes dersom det er saklig grunn for det.

Timelønn for deltider over 20 % stilling gjennomføres som en prøveordning i tariffperioden - og bortfaller 31. mars 2022 dersom partene ikke er enige om å videreføre den. Ordningen skal evalueres av NHO Service og Handel og NAF i løpet av første kvartal 2022.»

For to år siden ble partene blitt enige om at prøveordningen forlenges til 2026. 

Hovedtillitsvalgt i Securitas, Stian Tveitan, forteller at det har vært veldig få saker der ansatte med en stillingsbrøk mellom 20 og 50 prosent har bedt om å få timelønn istedenfor fastlønn.

– Jeg har totalt sett hatt fire eller fem saker der det har blitt laget en avtale, sier han. 

Knut-Johannes Berg har vært hovedtillitsvalgt i Avarn Security i to år. Han har ikke hatt en eneste sak på sitt bord. 

Frank Aamo er hovedtillitsvalgt i Avarn Security Aviation, det vil si for flyplassvekterne i Avarn. Han har heller ikke hatt en eneste søknad eller drøftelse om timelønn for vektere i en stilling høyere enn 20 prosent.

— Men bedriften har inngått noen timelønnsavtaler uten å snakke med de tillitsvalgte. Det har vi måtte rydde opp i, sier han. 

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik kjenner ikke til disse sakene, men sier: 

— Det er jo bare å beklage at vi ikke har fulgt det som var intensjonen i avtalen. 

Ikke tap av lønn på bevegelige helligdager

For at Arbeidsmandsforbundet skulle gå med på prøveordningen om timelønn, krevde vekterne til gjengjeld at NHO Service og Handel skulle gå med på at alle vektere som jobber fast dagtid i 37,5 timers uke, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.

I overenskomsten for 2018 - 2020 sto det under paragrafen om arbeidstid, i merknad nummer 2:

«Vektere som arbeider fast dagtid (37,5 timers uke) ukens 5 første dager, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.»

Resultat etter streiken

Partene ble enige om å stryke ordene «ukens 5 første dager». Denne strykningen trådte i kraft fra 1. oktober 2021. 

I Securitas er de ikke enige om hvordan denne teksten skal tolkes. De tillitsvalgte mener det gjelder alle som har en gjennomsnittlig arbeidstidsordning på 37,5 timers uke, mens bedriften mener det gjelder dem som jobber 37,5 timers uke hver uke. Saken ligger nå hos LOs juridiske avdeling. 

Knut-Johannes Berg forteller at i Avarn Security har de ikke hatt noen saker på dette.

— Er du på en arbeidstidsordning med 37,5 timersuke, så får du fri med lønn på bevegelige helligdager og høytidsdager. 

På flyplassene jobber alle turnus med 35,5 timers uke, så der er ikke dette er tema. 

Minst betalt for tre timers vakter

I tillegg fikk vekterne igjennom å fjerne en merknad under paragrafen om arbeidstid som har gitt kundene mulighet til å kreve - og betale for - kortere vakter enn tre timer, noe overenskomsten i utgangspunktet sier ikke skal skje: «Vakter av mindre enn 3 timers varighet, betraktes som 3 timers tjeneste». I dagens overenskomst står det dog en merknad: Der er allikevel adgang til å avtale kortere vakttid med de tillitsvalgte enn 3 timer når dette er et ubetinget vilkår fra oppdragsgiver.

Resultat etter streiken

Partene ble enige om å stryke setningen i merknaden som gir oppdragsgiver rett til å avtale kortere vakter, for nye kontrakter som inngås. l de tilfellene hvor det allerede finnes kundekontrakter med vakttid på under tre timer, skal dette fortsette inntil kontraktens utløp.

Både hovedtillitsvalgt i Avarn Security, Avarn Aviation og i Securitas rapporterer at denne saken har gått greit. Vekterne får betalt for minst tre timers vakter. 

Bukt med ufrivillig deltid

I tillegg til høyere lønn og økte tillegg, ville vekterne sette i gang et arbeid med å se på ufrivillig deltid, som er en viktig grunn til at folk havner i lavlønnsfella.

Vaktbransjen er en bransje med mye deltid. Mange vektere som har yrket som levebrød, ønsker full, fast stilling. Arbeidsmandsforbundet ville drøfte med arbeidsgiverne hva slags tiltak som kan gjøres for å redusere ufrivillig deltid.

I overenskomsten for 2018 - 2020 står følgende merknad under paragrafen om ansettelsesvilkår: «Partene er enige i at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidstidsordninger må tilpasses både ansatte og bedriftens behov. De lokale parter skal årlig gjennomgå arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

Resultat etter streiken

Teksten i merknaden endres til:

«Partene er enige om at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidsgiver skal utarbeide oversikt over stillingsprosent og bedriftsansiennitet. Deltidsansatte skal oppfordres til å melde fra om at de ønsker høyere stilling, og dette skal tas med i oversikten.

Arbeidstidsordninger må tilpasses både den ansatte og bedriftens behov. Oversikten legger grunnlag for, og skal gjennomgås minimum to ganger årlig med formål om å heve gjennomsnittlig stillingsprosent i bedrift.»

Her har vekterne fått gjennom et krav om at bedriftene skal lage en oversikt over hvor mange ansatte som jobber deltid - og at denne oversikten skal deles med de tillitsvalgte minst to ganger i året. Oversikten skal brukes til å nå målet om å redusere ufrivillig deltid.

Hovedtillitsvalgt i Securitas, Stian Tveitan, synes bedriften har gjort fremskritt i arbeidet mot ufrivillig deltid. 

— Bedriften har blant annet gjennom lønnsslippen bedt de ansatte om å si ifra om de har lyst på høyere stilling. Så lages det en liste over dem som vil ha det, sier han. 

Men kampen mot ufrivillig deltid er langt fra over.

— Det er fortsatt mye deltid i vaktbransjen, og det er fortsatt et stykke igjen før man er der man vil være.

Hos Avarn Security er deltid og heltid et av temaene når de lager arbeidstidsordninger. 

— Men jeg har enda ikke vært på et av disse halvårlige møtene vi skulle ha hatt for å se på hvordan et ligger an, forteller Knut-Johannes Berg. 

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik, forteller at bedriften satt i gang et landsomfattende prosjekt etter streiken, hvor den gikk gjennom turnuser, arbeidskontrakter og stillingsprosent på alle ansatte 

– Vi har løfta stillingsprosentene med 10 prosentpoeng i snitt, forteller han.

Hvorvidt det har vært holdt egne møter de siste årene bedriften har lagt fram stillingsprosent og bedriftsansiennitet for de tillitsvalgte, har han ikke oversikt over.

— Men det kan jo godt hende at det er tema som er blitt tatt inn i andre møter, sier han. 

For flyplassvekterne i Avarn er det ifølge Frank Aamo store variasjoner. 

— Bedriften legger ikke til rette for dette arbeidet, så hvorvidt deltidsansatte får høyere stillingsprosent kommer helt an på kompetansen til de tillitsvalgte på de forskjellige flyplassene, sier han. 

Kjell Frode Vik mener bedriften ikke har mulighet til å tilrettelegge for høyere stillingsprosenter på alle flyplassene over hele landet.

— Vi styrer bemanningen på de fire største flyplassene. På de 39 andre er det Avinor som bestiller antall timer med vektere, og vi er prisgitt de bestillingene. Det er mange av de små flyplassene som har lav bemanning og få timer, og her er det ikke mulig å øke stillingsprosentene, sier han. 

Bedre ordning for lærlinger

Vekterne ville også ha på plass en ordning der lærlingenes opplæringsplaner og arbeidsplaner skulle drøftes med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte to ganger i året skal ha en gjennomgang for å se hvordan lærlingene ligger an i læringsløpet.

Resultat etter streiken

Under paragrafen om arbeidstid ble det satt inn en ny merknad om lærlinger:

«Arbeidstidsordninger drøftes på ordinær måte med de tillitsvalgte. Den enkelte lærlings faste ordinære tjenestetid skal være kjent senest 14 dager før tjenesten begynner. Partene skal 2 ganger årlig gjennomgå lærlingenes arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

I tillegg skal lærlinger opparbeide ansiennitet i lærlingetiden. I dag står det i overenskomsten under paragrafen om lønnsbestemmelser at lærlinger ikke opparbeider ansiennitet. Denne setningen er partene enige om å stryke.

I Avarn Security mener Knut-Johannes Berg at de er på rett vei. 

— Vi har et mye bedre organisert apparat rundt lærlingene nå enn før streiken. Det er dedikerte lokale lærlingeansvarlige, som tar sitt ansvar og følger opp opplæringen.  

Stian Tveitan opplever at lærlingene tas mer på alvor nå enn før streiken. 

— Securitas-skolen har oppretta eget kurs for dem som skal være ansvarlig for lærlingene ute i avdelingene. Det bidrar til å høyne kompetansen om lærlinger over hele landet. Jeg har gått på kurset selv, og det var veldig bra!