Arbeidsmedisinere advarer mot en tredje bølge asbestsykdommer i Norge:
–Vi har ikke oversikt over risikoen for dagens asbestarbeidere
Norske myndigheter vet lite om hvor mange arbeidere som utsettes for det ekstremt farlige asbeststøvet, fastslår spesialister i arbeidsmedisin.
ADVARSEL: Fra et miljøanlegg i Vindafjord som er bygd for utrangerte oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Plattformene er fra 1970-tallet, og det ble brukt store mengder asbest for å flammeisolere installasjonene.
Håvard Sæbø
yngvil@lomedia.no
Først rammet asbestsykdommene arbeiderne som utvant og bearbeidet mineralet. Deretter ble bygningsarbeidere og andre som brukte asbestproduktene syke.
Nå advarer arbeidsmedisinerne Ebba Wergeland og Gunnar Mowe mot at en tredje bølge asbestsykdommer kan ramme arbeidere som håndterer gammelt asbestmateriale uten å være beskyttet mot asbeststøvet. Det skjer gjerne fordi arbeidsplassene ikke er kartlagt for asbest før arbeiderne begynner å jobbe. Det skriver Wergeland og Mowe i en artikkel i tidsskriftet Ramazzini som utgis av Norsk Forening for Arbeidsmedisin. Les hele artikkelen her.
Disse yrkesgruppene har størst risiko for å bli utsatt for asbeststøv i dag:
• Bygg- og anleggsarbeidere
• Saneringsarbeidere
• Blikkenslagere
• Varmeingeniører
• Vaktmestere
• Brannfolk
• Rørleggere
• Elektrikere
• Snekkere
• Gulvleggere
• Teppemontører
• Takleggere
• Ansatte ved avfallsdeponi
Norge mangler register over asbestarbeidere
I artikkelen viser de til flere studier av arbeidere som kommer i kontakt med asbest. En studie av 30.000 saneringsarbeidere i England fastslår at mange saneringsarbeidere dør av asbestsykdommer som lungekreft, kreft i bryst- eller bukhinne, og luftveissykdommer som asbestose.
Blant asbestarbeiderne var det tre ganger så mange saneringsarbeidere som produksjonsarbeidere, som døde av asbestose eller asbestkreft i bryst- eller bukhinne.
– Har Norge tilstrekkelig med dokumentasjon til å gjøre en lignende studie av forekomsten av asbestsykdom i Norge som den i England?
– Nei. Norge har ikke et tilsvarende register over asbestutsatte arbeidere, sier Ebba Wergeland til FriFagbevegelse.
– Studier fra England tyder på at asbest fortsatt utgjør en betydelig sykdomsrisiko. Situasjonen behøver ikke være like alvorlig i Norge, men vi har ingen tilsvarende oversikt. Derfor vet vi ikke, skriver Wergeland og Mowe.
Det viktigste som må gjøres for å forebygge enda flere asbestsyke er en skikkelig kartlegging, sier spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland.
Mats Johannesen
– De unge får ikke kunnskap om asbest
– Den nye generasjonen bygningsarbeidere har knapt nok hørt om asbest under yrkesopplæringen, skriver Wergeland og Mowe.
De bygger påstanden på kontakt med «den nye generasjonen» - ikke minst lærlinger.
– De som visste hvor det kunne være asbest, og kunne få mistanke, er på vei ut av arbeidslivet, sier Wergeland.
–?Studier fra England tyder på at asbest fortsatt utgjør en betydelig sykdomsrisiko. Situasjonen behøver ikke være like alvorlig i Norge, men vi har ingen tilsvarende oversikt. Derfor vet vi ikke, skriver Ebba Wergeland og Gunnar Mowe.
Erlend Angelo
Bedre kartlegging må til
Det viktigste som må gjøres for å forebygge enda flere asbestsyke er en skikkelig kartlegging, mener de to spesialistene i arbeidsmedisin.
– Hvor går grensa for hvem som bør pålegges å kartlegge asbest? Mener dere at alle som eier et bygg skal kartlegge asbest i bygningsmassen?
– Både offentlige og privateide bygg, svarer Wergeland. Stat og kommune er store bygningseiere.
– Også private boligeiere?
– Det må nok organiseres på annen måte. Det krever kompetanse som ikke vanlige huseiere har, og det kan heller ikke overlates til private kartleggere uten bedre kvalitetskontroll enn i dag, svarer hun. Asbest i ytre miljø er en sak for miljøvern- og helsemyndigheter. Det er ingen grunn til å fjerne alt, men man må vite hvor det er, merke det og kapsle det inn.
Kartlegger tok én prøve
Arbeidsgivere og byggherrer har plikt til å undersøke om arbeiderne kan bli utsatt for asbest når de gjør en jobb, for eksempel om det er asbest i et bygg som skal rives. Det gjøres av en miljøkartlegger.
– Men ikke alle miljøkartleggere er like gode, skriver Wergeland og Mowe.
De viser til et eksempel i Norge fra 2015 der byggherren hadde hyret en miljøkartlegger som etter utført oppdrag rapporterte at det ikke var funnet asbest. Problemet var at han bare hadde tatt én prøve fra ett sted i bygget, skriver arbeidsmedisinerne. Da arbeiderne begynte rivningen fattet de mistanke, men da hadde asbeststøvet allerede spredt seg over et stort område.
Fra asbestkurs i Sogndal for arbeidere som kan komme i kontakt med asbeststøv.
Erlend Angelo
Flere svakheter i systemet
Saneringsfirmaene skal være godkjent av Arbeidstilsynet, men forfatterne stiller spørsmål ved om det sikrer kvalitet.
Det er regler om registrering og helseundersøkelser av arbeidere som jobber med asbest. Men opplysningene registreres ikke sentralt, og følger ikke arbeiderne når de skifter arbeidsgiver. Sykdommene melder seg flere tiår etter den første kontakten med asbest, påpeker Wergeland og Mowe.
Arbeidsgivere og byggherrer har plikt til å undersøke om det er asbest i bygget før de starter arbeid som kan frigjøre asbeststøv.
I bygg oppført før 1980 er det stor sannsynlighet for å støte på asbest. Siden ble det mindre, men asbestholdige bygningsmaterialer var i bruk fram til importforbudet i 1986.
I Sverige har arbeidstilsynet kontrollert asbesthåndtering hos over 130 arbeidsgivere. De fant at over halvparten av dem brøt miljøkravene og utsatte arbeiderne for asbeststøv.
– Har noen gjort en lignende kontroll i Norge?
– Nei, svarer Wergeland.
Asbest i Norge
• Mineralet asbest har vært importert til Norge siden 1920, men er særlig brukt etter 1945, for eksempel i bygninger, skip og maskiner, elektriske installasjoner, vann- og kloakkrør, pakninger, og gulvbelegg.
• Det ble brukt fordi asbest er et slitesterkt, godt isolerende og billig mineral.
• Eternitt, asbestolux, og pernit er asbestprodukter.
• I 1984 ble det forbudt å bruke asbest (med en del unntak) i Norge.
• Forbudet mot import og salg av asbest kom først i 1986.
• Allerede tidlig på 1900-tallet kom de første rapportene som viste at asbeststøv kan være dødelig.
• Alle som kan bli utsatt for asbeststøv i arbeidet skal i følge loven ha spesialopplæring.
• Arbeid med asbest skal meldes til Arbeidstilsynet.
• Arbeidsgivere og byggherrer har plikt til å undersøke om det er asbest i bygget før de starter arbeid som kan frigjøre asbeststøv.
• Finner de asbest, skal de bare bruke saneringsbedrift som er godkjent av Arbeidstilsynet til arbeidet.
Kilde: Magasinet for fagorganiserte, Ebba Wergeland.
Tre bølger av asbestsykdommer
• Asbestsykdommer er for eksempel lungekreft, kreft i bryst- eller bukhinne (Mesoteliom), og luftveissykdommer som asbestose.
• Gjennomsnittlig fem-års overlevelse for lungekreft er bare 15% og 0-5% for kreft i bryst- eller bukhinne.
• Først rammet asbestsykdommene arbeiderne som utvant og bearbeidet mineralet.
• Deretter ble bygningsarbeidere og andre som brukte asbestproduktene syke.
• Den tredje bølgen av asbestsykdommer rammer arbeidere som håndterer gammelt asbestmateriale uten å være beskyttet mot asbeststøvet.
• Hvert år dør 200-300 mennesker i Norge av asbestrelaterte sykdommer
• Sykdommene kommer 30-40 år etter første kontakt med asbeststøvet.
• Mange kan rammes fordi arbeidsplassen ikke er kartlagt for asbest før arbeidet blir påbegynt.
Kilde: Ebba Wergeland og Gunnar Mowe «Den tredje bølgen av asbestsykdommer – hva gjør vi?». Oluf Dimitri Røe, spesialist i onkologi.
–Dyktige tillitsvalgte reddet liv
Uten aktive foreninger og tillitsvalgte, særlig blant bygningsarbeidere som isolatører, tømrere og snekkere, kunne enda flere blitt rammet av asbestsykdommer, sier Ebba Wergeland.
– De reiste krav om asbestforbud til forbundenes årsmøter og LO-kongressen, og derfra kom kravet til Arbeidstilsynet i 1975. Tømrere og snekkere oppfordret til boikott av asbestholdig bygningsmateriale og nektet å bearbeide materialet så det ble støv. De reiste rundt og kontrollerte på byggearbeidsplassene, sier Ebba Wergeland. Hun anbefaler tillitsvalgte i dag å gjøre det samme som for 40 år siden, og har flere tips om hva de kan gjøre.
Dette kan tillitsvalgte og forbund gjøre:
• Samarbeide med interesserte bedriftsleger og arbeidsgivere, og med Arbeidstilsynets yrkeshygienikere og inspektører.
• Representanter for fagforeningene kan reise rundt og kontrollere at det finnes dokumentasjon for at byggherre har fått kartlagt forholdene.
• De kan tipse Arbeidstilsynet hvis dokumentasjon mangler.
Innleide tør ikke si fra
Ebba Wergeland understreker at dagens arbeidsvilkår gir et ekstra stort ansvar til fagforeningene:
–PÅ 70-tallet kunne de stanse arbeidet, men dagens innleide bygningsarbeidere tør ikke det, mener hun, selv om loven åpner for det.
Mens det blir flere midlertidige ansatte og innleide, blir det færre fast ansatte i bransjen, viser blant annet en rapport fra De Facto fra i fjor.
– Arbeidstilsynet sier i sin informasjon til arbeidstakere at man ikke skal godta arbeid med asbest. Det er riktig, men det er bare fagforeningene som i praksis tør og må si fra – på vegne av medlemmer så vel som ikke-medlemmer, mener Wergeland.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Asbest i Norge
• Mineralet asbest har vært importert til Norge siden 1920, men er særlig brukt etter 1945, for eksempel i bygninger, skip og maskiner, elektriske installasjoner, vann- og kloakkrør, pakninger, og gulvbelegg.
• Det ble brukt fordi asbest er et slitesterkt, godt isolerende og billig mineral.
• Eternitt, asbestolux, og pernit er asbestprodukter.
• I 1984 ble det forbudt å bruke asbest (med en del unntak) i Norge.
• Forbudet mot import og salg av asbest kom først i 1986.
• Allerede tidlig på 1900-tallet kom de første rapportene som viste at asbeststøv kan være dødelig.
• Alle som kan bli utsatt for asbeststøv i arbeidet skal i følge loven ha spesialopplæring.
• Arbeid med asbest skal meldes til Arbeidstilsynet.
• Arbeidsgivere og byggherrer har plikt til å undersøke om det er asbest i bygget før de starter arbeid som kan frigjøre asbeststøv.
• Finner de asbest, skal de bare bruke saneringsbedrift som er godkjent av Arbeidstilsynet til arbeidet.
Kilde: Magasinet for fagorganiserte, Ebba Wergeland.
Tre bølger av asbestsykdommer
• Asbestsykdommer er for eksempel lungekreft, kreft i bryst- eller bukhinne (Mesoteliom), og luftveissykdommer som asbestose.
• Gjennomsnittlig fem-års overlevelse for lungekreft er bare 15% og 0-5% for kreft i bryst- eller bukhinne.
• Først rammet asbestsykdommene arbeiderne som utvant og bearbeidet mineralet.
• Deretter ble bygningsarbeidere og andre som brukte asbestproduktene syke.
• Den tredje bølgen av asbestsykdommer rammer arbeidere som håndterer gammelt asbestmateriale uten å være beskyttet mot asbeststøvet.
• Hvert år dør 200-300 mennesker i Norge av asbestrelaterte sykdommer
• Sykdommene kommer 30-40 år etter første kontakt med asbeststøvet.
• Mange kan rammes fordi arbeidsplassen ikke er kartlagt for asbest før arbeidet blir påbegynt.
Kilde: Ebba Wergeland og Gunnar Mowe «Den tredje bølgen av asbestsykdommer – hva gjør vi?». Oluf Dimitri Røe, spesialist i onkologi.
