Line Scheistrøen (LO-Aktuelt)

- Klubben kan leve med dette.LOs sekretariat har akkurat gitt tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla innsyn i dokumentene som framkom i arbeidet med Fougner-utvalgets rapport. Mobilen ringer. Dagbladet ønsker kommentarer og bilde. Leder i HK-klubben i LO, Odd Erik Kokkin tar seg god tid i telefonen og gir klare svar. - Anonymiteten, konfidensialiteten og rettssikkerheten til mine medlemmer skal ivaretas. Det er vi opptatt av, og det slår vedtaket fast. Vi er fornøyd så langt, avslutter Kokkin, legger på og slår mobilen på lydløst. - Den største utfordringen har vært presset fra media. Bare fredag ettermiddag og kveld hadde jeg 43 tapte anrop, stort sett fra journalister. Kokkin er ikke fremmed med å håndtere pressefolk i tidligere verv, men denne saken har vært spesiell. Han syns det har vært vanskelig å forholde seg til skjulte kilder og lekkasjer.- Det har også vært spesielt å vite at det hver dag kommer noe i mediene, men aldri vite hva.

Kokkin er

egentlig kontormedarbeider på LOs distriktskontor for Oslo og Akershus, noe han har vært de fem siste årene. For ett og et halvt år siden ble Kokkin leder i HK-klubben, fordi ingen andre ville. - Da Valla-Yssen-saken sprakk ble jeg kastet inn i en situasjon som ingen hadde drømt om og ingen var forberedt på.Formelt er han frikjøpt 60 prosent for å være leder i HK-klubben. - Jeg jobber sikkert 150 prosent og det kun med en sak. Selv om Kokkin er relativt fersk som leder i HK-klubben, er han ingen novise i fagforeningsarbeid. Før han kom til LO var han hovedtillitsvalgt i Nes kommune i ti år på heltid. - En god erfaring! Hadde jeg vært fersk i gamet ville jeg trolig vært sykemeldt for lenge siden. Jeg unner ingen ferske tillitsvalgte å havne i et lignende vepsebol med en del mektige folk i bresjen. Kokkin har ikke stått alene og understreker betydningen av å ha et oppegående styre og mange kunnskapsrike medlemmer rundt seg. - Det er viktig å ha støtte for det vi gjør, og ikke risikere å bli tatt med buksene nede.Med 150-160 medlemmer vil det alltid være interne uenigheter. Kokkin syns er uproblematisk så lenge kritikken er saklig. - Men saken har vært krevende. Vi har ikke fått gjort noe annet. Dere journalister har heller ikke gitt oss arbeidsro til å gjøre noe annet.

Kokkin vokste

opp på gård på Kjellmyra ved Flisa, midt mellom Elverum og Kongsvinger. Han karakteriserer det som en fin oppvekst med oppmerksomme foreldre, tre eldre søsken og en yngre bror. Faren, som i tillegg til å drive gården også jobbet i Oslo, tok seg tid til å følge sønnen land og strand rundt på hopprenn. - Min personlige rekord er 96 meter – i renn! Forteller Kokkin uoppfordret, smiler og legger til at han selvfølgelig – som alle andre – har hoppet mye lengre på trening. Men skihoppingen var ikke en søken etter adrenalinkick. - Det er klart du får et sug i magen når du har 100 km/t nedover bakken, men når du er sikker på hva du skal gjøre blir det ikke skummelt. For å si det sånn: Jeg har hatt mange flere søvnløse netter som klubbleder enn jeg hadde som skihopper. I Valla-Yssen-saken har jeg aldri visst hva som kunne komme og dermed heller ikke være forberedt på det.

For odelsgutten

Kokkin var det aldri aktuelt å overta gården. - Broren min hadde interesse og utdanning, så det var riktig at han overtok. Det eneste kravet jeg hadde er at jeg når som helst skal kunne komme på besøk og kjøre traktor en time. Den muligheten ville jeg ha, men jeg har aldri gjort det...- For meg er ikke gården noe savn. Jeg har ingen interesse for det. Det er tøff businesss. Jeg ville hatt hjertet langt oppe i halsen hver vår og høst når regnskapets timer kommer. Nei, da er det bedre med fast jobb og lønn, om så som tillitsvalgt i en hektisk hverdag, mener Kokkin. Han liker at det blåser litt friskt rundt ham. - Jeg er veldig fornøyd med jobben som kontormedarbeider, men det er greit å komme tilbake til sagmugg og sirkus også. Jeg liker å være sammen med folk og være med å løse konflikter.

Kokkin ble

tatt av idretten lenge før fagbevegelsen fanget ham. Han gikk på skigymnaset i Trysil, var i militæret på idrettsoffiserenes kontor på Elverum og fortsatte på lærerutdanningen med idrett som hovedfag. Sammen med kona – de har vært kjærester siden 7. klassen – flyttet han til Nes kommune og ble ansatt som lærere begge to. Etter tre år stort sett i gymsalen ble han lei svette treningsklær. Uten helse- eller sosialfaglig bakgrunn ble han likevel ansatt som avdelingsleder for en ny PU-bolig for barn i Nes. - Det er den mest givende, spennende og utfordrende jobben jeg har hatt. Å møte og ta seg av de svakeste i samfunnet ga meg mye. Det var så lite som skulle til for å glede dem, minnes han. På samme tidspunkt var Kokkins sønn også et lite barn. Det ga livet ekstra perspektiver.- Det er ingen selvfølge at barn kan hoppe opp og ned i sofaen. Jeg ble glad da sønnen min gjorde det, selv om jeg kom sliten hjem fra jobb.

Men en givende

jobb til tross, Kokkin sluttet omtrent i protest da ressursene de ble tildelt opplevdes som alt for små. Han kom tilbake til Nes kommune og ble raskt fanget av fagbevegelsen. Kokkin ble hovedtillitsvalgt på heltid, noe han var i 10 år. Det var nok.- Som hovedtillitsvalgt var jeg tilnærmet tilgjengelig 24 timer i døgnet, alle dager i året. Det blir slitsomt. I en liten kommune som Nes er det heller ikke til å unngå at uansett hvor du er; på butikken eller på fest, så er det alltid noen som skal diskutere en sak med deg.Kokkin mener han har tatt lærdom av det.- Jeg er flinkere til å skjerme fritida denne gangen og jeg opplever at det stort sett blir respektert.

Det

er ikke idretten som nå har grep om fritida til Kokkin. Det er politikk. Allerede mens han var hovedtillitsvalgt hadde han er periode for Arbeiderpartiet i kommunestyre i Nes, men tok så en pause. Nylig rykket han opp fra vara til fast plass. Kokkins navn står som nummer tre på Aps liste til høstens kommunevalg. - Lokalpolitikk er moro. Jeg liker å være med og påvirke. Gjennom lokaldemokratiet på Nes er det mulig å få til noe med de midlene vi har. Vi ser resultater og har fått til mye bra på skole, eldreomsorg og kultur. Engasjementet for politikken har en klar ideologisk forankring. Kokkin kommer aldri til å stemme med Frp, bedyrer han. - Det er sikkert mulig å være enig med Frp i enkeltsaker hvis du er opptatt av billig sprit og tobakk, lave skatter osv, men partiets helhetspolitikk er jo helt vill. Han mener Stoltenbergregjeringen hittil har gjort seg fortjent den støtten LO ga i forkant av stortingsvalget.- Den rødgrønne regjeringen har gjort en god jobb så langt.

Kokkin er

på vei til toget. Et kommunestyremøte venter denne ettermiddagen. Når juli kommer er det endelig ferie, selv om Kokkin ikke tror han får helt fri fra saken som har opptatt store deler av tiden det siste halvåret. - Jeg vil ikke si at jeg er dritt lei, men jeg begynner å bli ganske mett. Problemet er at vi ikke kommer videre. Saken er på langt nær ferdig. Jeg ser for meg at den blir med oss fram til kongressen i 2009. Det er ikke bra, hverken for ansatte eller LO som organisasjon. Slitasjen blir stor etter hvert. Han tror likevel LO vil komme styrket ut av det. - For oss ansatte har det vært greit med fokus på en del ting som har vært påpekt i noen år, uten at noen ting er gjort. Vi har glemt oss selv en periode, men nå må noe gjøres. Vi er alle avhengig av resultater.