Ole Martin Larsen og Anette H. Ravnsborg

På oppdrag for LOFF, LOs forening for fagblad og informasjon, har Sigurd Allern pløyd seg gjennom i alt 23 LO-fagblader, i tillegg til nettportalen frifagbevegelse.no. Målet var å se hvordan fagbladene omtalte og dekket den etter hvert så mye omtalte konflikten rundt Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. Forskningsresultatene ble lagt fram på en konferanse for det nordiske fagbladmiljøet i Stavanger i slutten av forrige uke.

Beskjeden dekning

Det mest karakteristiske er at fagbladene, til tross for at de er LO og forbundenes egne organer, har vært svært beskjedne i sin dekning av saken. Kun fire av bladene har vist journalistiske ambisjoner om å dekke konflikten og mediedrevet som rystet LO, deriblant HK-Nytt. Fem av bladene har forbigått saken i taushet, mens www.frifagbevegelse.no på sin side har lagt nøyaktig 100 saker ut på nettet i perioden Allern har undersøkt.

Ytterpunkter 8 av bladene har i alt 13 ganger omtalt saken på lederplass. HK-Nytt er ikke blant disse. Hovedinntrykket er ifølge Allern at lederne argumenterer for behovet for et fortsatt sterkt LO. Ytterpunktene når det gjelder holdninger er ledere i henholdsvis Fagforbundets Fagbladet og Fellesforbundets Magasinet for fagorganiserte. Der Fagbladet støtter Valla, er Magasinet skarpt kritisk mot henne.

Omfattende, men forsiktig I LO-Aktuelt og frifagbevegelse.no som begge er eid av LO, har Allern konstatert omfattende, men forsiktig dekning av saken. LO-Aktuelt er det eneste bladet som lar en LO-leder i hardt vær komme til orde. HK-Nytt har drevet aktiv nyhetsdekning, og gir rom for både Yssen og VGs nyhetsredaktør, samtidig som kritiske røster som står i kontrast til forbundslederens profil får komme til orde. I motsetning til dagspressen har fagbladene nesten ikke benyttet anonyme kilder, og har med Allerns ord gitt et helt annet og langt mer variert bilde av saken enn dagspressen.

Minefelt?

Medieprofessoren mener imidlertid å ha iakttatt flere tabubelagte områder:- Det er oppsiktsvekkende at ingen har kikket nærmere på Yssens innsats i LOs internasjonale avdeling. Er det et minefelt som ikke kan granskes? Og hvorfor kunne ikke fagbladene granske påstandene om mobbing ved hjelp av kilder i LO? Hvorfor vente på juristene og de styrte, selektive lekkasjene i VG, spurte Allern og konstaterte at heller ikke dagspressen har drevet granskende journalistikk på disse feltene. Han finner det også underlig at ingen av fagbladene har skrevet kritisk om lederen for Fougner-utvalget, ”en høyreorientert advokat som har frontet så mange saker mot fagbevegelsen, på vegne av storkapitalen”.

Trekk lærdom

- Hvorfor null omtale av LO-ansattes egne protester mot mobbepåstandene allerede i februar? Og hvorfor fikk avisene lov til å dunke løs uimotsagt med sin grovt ensidige dekning både med hensyn til kildevalg og vinkel? Nyhetsmediene er en dominerende maktfaktor som disponerer sine egne propagandaapparater. Der en samlet, norsk presse ukritisk deltok i inkvisisjonen mot Valla, burde fagbladene finne sin plass som motmakt og granske fakta i saken, sa Allern som mener fagbladene kan trekke konkret lærdom av saken:- Dere bør ha et bedre beredskap for å gjøre selvstendige analyser. Dere bør bruke flere krefter på å se kritisk på de ledende nyhetsmediene. Og dere bør vise større politisk potens, konkluderte Sigurd Allern.

Selvkritikk Debatten etterpå var preget av selvkritikk. Blodfattig og tannløs var blant ordene som ble brukt om fagbladenes dekning av saken. Den typiske analysen lød at fagbladene ble tatt på senga av den voldsomme saken, og at de for det meste små fagbladsredaksjonene på ingen måte kunne matche de enorme ressursene avisene satte inn på en sak som utviklet seg fra dag til dag. Den manglende, kritiske dekningen av advokat Fougner skyldtes dels at nedsettelsen av utvalget medførte et lettelsens sukk i hele fagbevegelsen – og følelsen av et pusterom etter ukers hardkjør i nyhetsmedia. Dels at det var viktig for Yssens følelse av rettssikkerhet, at det nettopp var en LO-kritisk advokat som ble satt til å lede utvalget.

Vanskelig

- Saken var så vanskelig å dekke, fordi det hersket en handlingslammelse i forbundene, både overfor den konkrete saken og den diffuse maktkampen i LO. I ettertid har vi snakket om at fagpressen burde ha satt av et par journalister til en felles, bred dekning av saken, sa Johnny Daugstad, redaktør i Fagbladet. Svein Yngve Madssen, redaktør i LO-Aktuelt, fortalte at han gjennom en kartlegging for et par år siden hadde konstatert at fagbladene nesten ikke skriver om LO.

Konsekvenser

- For vår del er hovedoppgaven å dekke hele fagbevegelsen i hele Norge. I denne saken er det store spørsmålet vi må bite oss fast i: Hva er konsekvensen for LO? Holder det på å utvikle seg en splittelse i fagbevegelsen, mens vi venter på boka om saken, en mulig rettssak og LO-kongressen i 2009? Internt i redaksjonen har vi diskutert viktigheten av å sette en dagsorden selv, uten å bli et haleheng til pressens dekning, samtidig som vi har måttet vokte nøye over troverdigheten og integriteten. Hadde vi forsvart Valla, ville det ha vært ødeleggende. Motsatt ville vi blitt beskyldt for å ha en agenda og være deltakere i et spill om vi hadde angrepet Valla, sa Madssen og konstaterte at saken var langt større i Akersgata enn ute i landet.- Folk flest gikk lei av saken etter få dager, sa han.

Sakens fakta

Fagbladsredaktører fra Danmark, Finland og Sverige slo fast at dekningen av en tilsvarende sak neppe ville ha vært bedre i deres fagblad.- Den viktigste lærdommen er nok at dere burde ha vært grundigere i å avdekke fakta i selve saken: Ble Yssen virkelig mobbet? Det er jo en av de viktigste faktorene for fagbevegelsens omdømme, om den lykkes i å beskytte medlemmene mot mobbing, konstaterte Jens Holmsgaard, redaktør for det danske fagbladet Metal.