JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Likestillingseksperiment pågår!

Stadig flere praktiserer lik arbeidsdeling hjemme og delt forsørgeransvar. Likestillingen går mye tregere i det kjønnsdelte arbeidslivet.

En stor norsk undersøkelse om menn, likestilling og livskvalitet viser at arbeidsdelingen mellom kjønnene endrer seg. I hjemmene er likestillingen kommet atskillig lengre siden forrige undersøkelse, for 20 år siden.

– Menn deltar nå mer aktivt i husarbeid og engasjerer seg mer i barnas oppvekst enn før.

– Jo yngre menn, jo mer aktive er de.

– Far opptrer mindre voldelig mot barna enn før og han har flere nære venner.

Likevel er to av tre parforhold preget av manglende likestilling på viktige områder.

Inntekt avgjørende

Hvor likestilt et par er i praksis, avgjøres først og fremst av inntektsfordelingen mellom de to. Fortsatt tjener menn mer enn kvinner. Den nest sterkeste faktoren er tradisjonalitet og miljø. Mer utdanning gir også en økt sjanse for likestilling i praksis.

«Nok er nok»-menn

55 prosent av de spurte mener at «likestillingen har kommet langt nok» og at likestilling allerede er gjennomført. Tre av fire som svarer «nok er nok», er menn, ofte på mannsdominerte arbeidsplasser.

I denne gruppen har man liknende holdninger til innvandring og statlig innblandning. Lav utdanning og følelse av tap i konkurransesamfunnet er fellesfaktor både hos respondenten, foreldrene og partneren. Selv om mange menn mener at nok er nok, ønsker de likestilling hjemme og over 90 prosent mener at barna skal bli likestilte som voksne.

Et klasseprosjekt

Ifølge forsker Øystein Gullvåg Holter har likestillingsprosjektet hatt, og har fortsatt, en klassekarakter. Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at det først og fremst er arbeidstakere med høye lønninger og i frie yrker som opplever mer kjønnsbalanse i arbeidslivet

– Mange lavlønnsgrupper opplever at fokus har vært rettet mot de vellykkede, mot den øvre middelklassen. De tenker at likestilling handler om dem der oppe. For vanlig folk betyr det ikke noe om det er 40 prosent kvinner i ASA-styrene, sier Gullvåg Holter.

Arbeidslivets parter har brydd seg fint lite om å gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidslivet og de systematiske lønnsforskjellene. Og mens demokratisering av arbeidslivet sto i fokus på 1970-tallet, burde nå likestillingen få samme oppmerksomhet, ifølge Øystein Gullvåg Holter.

Høyere lønn for omsorg

Undersøkelsen for 20 år siden munnet ut i en konkret likestillingspolitisk satsning; pappakvoten på fire uker. Denne gangen er anbefalingene fra forskerne flere. En bedre fordeling mellom mor og far av fødselspermisjonen. Hvorfor ikke deling? De mener lønn og status for omsorgsyrkene bør løftes betydelig for at flere menn skal innta omsorgsyrkene. Og fra departementet satt representanter som samtykket til disse anbefalingene.

2 800 personer fra hele landet, 60 prosent menn og 40 prosent kvinner, i alle aldre og yrker har svart på spørsmålene, og undersøkelsen regnes derfor som veldig representativ.

Den er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK).

Oppdragsgiver er Barne- og likestillingsdepartementet.

Resultatene skal bidra til kunnskapsunderlaget for en stortingsmelding om menn.

Annonse

Flere saker

Annonse

2 800 personer fra hele landet, 60 prosent menn og 40 prosent kvinner, i alle aldre og yrker har svart på spørsmålene, og undersøkelsen regnes derfor som veldig representativ.

Den er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK).

Oppdragsgiver er Barne- og likestillingsdepartementet.

Resultatene skal bidra til kunnskapsunderlaget for en stortingsmelding om menn.