Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Så langt har 17 kommuner og to fylkeskommuner fattet vedtak om uttalelse mot det mye omtalte EUs tredje postdirektiv, som vil liberalisere markedet for all post i Norge.

Motstanden er særlig stor i distriktene, og tidligere har over 150 ordførere signert et opprop mot direktivet, som Postkom mener er svært distriktsfiendtlig.

Glad Postkom-leder

– Det kan godt hende det er flere som har fattet slike vedtak, men det er disse kommunene vi har fanget opp, opplyser Postkom-leder Odd Christian Øverland til Posthornet.

– Vi er svært glade for beslutningene i kommune-Norge. Tidligere har over 150 ordførere signert et opprop mot postdirektivet. Vedtakene som nå er fattet i en rekke kommuner viser den store motstanden mot direktivet, spesielt i distrikts-Norge, sier Øverland.

Han ser på kommunestyrenes uttalelser som spesielt viktige fordi vedtakene er fattet på tvers av partifarger. De fleste kommunene det gjelder, er småkommuner i distrikts-Norge.

– Derfor er det gledelig at en stor by som Bodø også er med oss. Utredningen vi og regjeringen har fått, viser at alle kommuner utenfor det sentrale østlandsområdet vil lide hvis postdirektivet innføres, også de store byene, sier Øverland.

– Sterkt signal

– Hvor sterkt signal mener du disse vedtakene sender til regjeringen?

– 20 kommuner og fylkesting er selvfølgelig ikke nok i den forstand at regjeringen mister handlingsrom, men det er et tydelig signal om at lokalsamfunn er opptatt av og ser konsekvensene av direktivet. Postdirektivet vil få negative konsekvenser både for næringslivet, privatpersoner, staten og de ansatte i Posten, sier Øverland.

Postkom-lederen mener at utredningene regjeringene har fått gir mer enn godt nok grunnlag til å reservere seg mot postdirektivet, og at et opprør fra kommune-Norge i utgangspunktet ikke skal være nødvendig.

– Både den utredningen regjeringen har bestilt og den vi har fått konkluderer veldig likt. Den eneste konsekvensen vil være at Norge ekskluderes fra EUs postpolitikk, og det er jo også det vi vil. En ytterligere liberalisering av postmarkedet her hjemme vil får konsekvenser for alle som ikke bor i det sentrale østlandsområdet. Derfor er det fint at også kommunene sier ifra, mener Øverland.

Vil ha med flere kommuner

Postkom skal nå intensivere sitt arbeid mot det omdiskuterte direktivet de neste månedene. Øverland forventer at regjeringen vil ta en avgjørelse i løpet av det neste halvåret.

– Vi kommer til å sende ut informasjon som belyser konsekvensene, og vi kommer til å jobbe tett opp mot partienes lokallag og lokale tillitsvalgte – slik at de igjen kan påvirke sine partikollegaer sentralt.

Han håper flere kommuner følger eksempelet til de kommunene som allerede har sendt sin uttalelse mot postdirektivet til regjeringen.

– Det jobber vi med, men vi har ingen målsetting om hvor mange kommuner vi skal klare å få med. I utgangspunktet mener vi at regjeringen, gjennom utredningene de har bestilt, har fått veldig tydelige signaler, og at vi derfor ikke er avhengig av at hele grasrota i Norge engasjerer seg. Likevel vil vi jobbe for å få med flere, fastslår han.

Motstand mot to direktiver

Samtidig som postansatte og distrikts-Norge retter sin skyts mot regjeringen i kampen mot EUs postdirektiv, kjemper mange for at Norge skal bruke reservasjonsretten mot EUs omdiskuterte datalagringsdirektiv. At to så betente saker går parallelt, kan tenkes å skape hodebry for regjeringen. Gjennom EØS-avtalen kan Norge benytte seg av reservasjonsretten dersom vi ikke ønsker å implementere et EU-vedtak i Norges lovverk, men Norge har aldri benyttet seg av denne muligheten.

– Kan det være problematisk for dere at det kjempes mot to omdiskuterte direktiver samtidig?

– Kan en tenke seg at Norge bruker reservasjonsretten på begge direktivene, eller at en beslutning påvirker den andre? Det er et godt spørsmål. Vi mener imidlertid at regjeringen må ta hver sak for seg. De saklige fakta i utredningen om postdirektivet mister ikke sin tyngde selv om Norge skulle benyttet seg av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, mener Øverland.

– Vi mener regjeringen har fått svar på at dette ikke er en politikk som passer inn i det norske samfunnet. Derfor tror vi også at regjeringen fatter et vedtak om å ikke innføre direktivet, fastslår han.