JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tor Aspengrens spark

Tidligere LO-leder Tor Aspengren mente han ble dolket i ryggen da etterfølgeren skulle velges. Det viser hittil hemmeligholdte intervjuer. Og hverken dette eller andre utfall mot politikere og fagforeningskolleger var spontane utbrudd fra den aldrende kjempen.

Avisenes Nyhetsbyrå har tidligere offentliggjort deler av flere omfattende intervjuer den tidligere Jern & Metall-redaktøren Kolbjørn Aune gjorde med den gamle LO-kjempen i 1996. I intervjuene, som har vært sperret til nå, sier Aspengren at han følte seg dolket i ryggen da hans etterfølger skulle pekes på, og at han er svært bitter på Tor Halvorsen, som ble den som overtok lederklubba i LO.

Aspengren utpeker den tidligere HK-lederen Otto Totland som den sentrale aktøren i kulissene da Tor Halvorsen ble skjøvet fram, på bekostning av Aspengrens egen favoritt, Odd Højdahl. «En intrigemaker av verste sort» er karakteristikk Aspengren gir Totland.

LES OGSÅ:Følte seg dolket i ryggen

Godkjente alt

I et notat LO-Aktuelt/FriFagbevegelse har fått adgang til, skriver Kolbjørn Aune dette om hvordan intervjuene ble til:

«Lydbandopptakeren ble slått på når vi hadde snakket oss gjennom rammene for «dagens tema». Etter hver samtale gikk jeg ned på lånt kontor i Fellesforbundet, lyttet og skrev. Manus ble gitt til Tor for gjennomlesning, og jeg kan ikke huske at han kom med en eneste korrigering.»

De kraftige utfallene mot tidligere kolleger i det sentrale LO-miljøet er derfor ikke spontane utbrudd, men vel gjennomtenkte meninger.

Aspengren legger ikke skjul på at hans kandidat var Odd Højdal, som av lojalitet overfor LO og Aspengren, trakk seg og ble utnevnt til direktør av Arbeidstilsynet. Valget av ny leder var derfor mer åpent. Nå snakker vi om en tid man fortsatt opprettholdt tradisjonen for valg av leder, det vil si at en engere krets arbeidet med spørsmålet.

Det var først foran LO-kongressen i 1989 at denne tradisjonen ble brutt. Da lanserte Yngve Hågensen sitt eget kandidatur i full offentlighet – og det i et intervju i Dagbladet.

Ingen attest til Ronald Bye

Aspengren kommer også med negativ omtale av Ronald Bye. Den senere partisekretæren i Arbeiderpartiet ville han ikke en gang gi sluttattest etter at Bye hadde arbeidet for LO som distriktssekretær i Finnmark og Oppland og som sekretær for det første handlingsprogrammet til LO (kongressen 1969), før han ble leder av Norsk Folkeferie, også et LO-foretak.

Oppgjør med drikkekulturen

Aspengrens fortvilelse over drikkekulturen i arbeiderbevegelsen er vel kjent. Selv var han tilnærmet totalist. I intervjuene med Kolbjørn tar han et kraftig oppgjør med alkoholbruken i Arbeiderpartiet og LO. Det samme temaet tok han også opp i Arbeiderpartiets sentralstyret, et verv Aspengren trakk seg fra i protest etter at Odvar Nordli i januar 1980 hadde utnevnt Dagblad-journalisten Per Vassbotn til statssekretær på statsministerens kontor. Aspengren hadde da gått av som LO-leder, men fortsatte som medlem av sentralstyret.

Sperret i 15 år

Intervjuene, som etter avtale med Aspengren har vært sperret i 15 år, er interessante ut fra flere forhold, selv om det meste er kjent både fra flere biografier og fra siste bind i LOs historie. Dette gjelder også arbeidet med å få Trygve Bratteli til å trekke seg som leder av Arbeiderpartiet og dermed også som statsminister i 1973, året etter at nei-siden vant folkeavstemningen om EEC-medlemskap.

I et av intervjuene står det at «Jeg spurte om han (Knut Ribu, redaktør av Fri Fagbevegelse og bror til Randi Bratteli) kunne tenke seg å snakke med søsteren Randi for å få henne til å ta opp dette vanskelige temaet med Trygve. … Da svarte Knut at det var nytteløst. Det er hun som klamrer Trygve fast til statsministerjobben, sa Knut Ribu til meg».

Tror hun oppmuntret ham

Tone Bratteli, datteren til Randi og Trygve, sier dette om morens rolle:

– Etter oppslagene i A-pressa om dette ble jeg bedt om å gi en kommentar. Og jeg mener nok at mors rolle ikke var så aktiv utad. Men dem i mellom tror jeg nok hun oppmuntret ham. Selv skulle jeg ønske han i hvert fall ikke hadde stilt til enda en periode i 1977. Da var han utslitt, og til tider var det litt uverdig.

Etter å ha snakket med sine søsken Marianne og Ola, fortsetter Tone Bratteli:

– Vi søsken er blitt enige om denne kommentaren:

– Det er godt mulig at mor ikke ville innse at hennes livs store kjærlighet begynte å få svekket helse. Min far var mannen i hennes liv, og hun brukte tid på å innse hva som skjedde.

Tone Bratteli minner også om at Randi var15 år yngre og langt mer vital enn Trygve”.

Tone Bratteli mener videre at moren mer var som en lyttepost og lojal støttespiller å regne, enn en aktivt medvirkende part politisk.

Annonse
Annonse