JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Står sykelønnsordningen i fare?

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv skal snart fornyes. Målet om tjue prosent reduksjon i sykefraværet er ikke oppnådd. Vil regjeringen igjen prøve seg på å endre sykelønnsordningen?



05.11.2009
10:04
16.12.2013 11:46

lene.svenning@lo-media.no

Den såkalte IA-avtalen ble inngått mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene i 2001. Ved hjelp av ulike virkemidler fra myndighetene skulle partene i arbeidslivet oppnå tre mål: Å redusere sykefraværet med tjue prosent, få flere med redusert arbeidsevne i jobb, og å øke den forventede pensjonsalderen. Slik skulle flere komme ut i jobb og samfunnets trygdeutgifter reduseres. Ved å inngå avtalen lovet regjeringen til gjengjeld å ikke svekke sykelønnsordningen.

Ett mål innfridd

Men hvordan har det egentlig gått? Det totale sykefraværet i dag er på omlag det samme nivået som før avtalen ble inngått for åtte år siden, rundt sju prosent, og har økt det siste året med 0,2 prosent. Sykefraværet i IA-bedriftene er imidlertid redusert etter at de har inngått avtalen. Det er tydeligst i privat sektor.

Det totale sykefraværsnivået bekymrer imidlertid myndighetene. Utgiftene til sykefravær er høye, først og fremst for staten.

Målet om å inkludere personer med redusert arbeidsevne er heller ikke innfridd. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen har imidlertid økt med om lag seks måneder – kravet er innfridd. Det gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, men Sintef, som har evaluert IA-avtalen, mener det er vanskelig å avgjøre om økningen skyldes avtalen eller utviklingen på arbeidsmarkedet. Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland mener økningen i de eldstes yrkesdeltakelse startet på 90-tallet, altså lenge før IA-avtalen ble inngått.

Slik kom avtalen i stand

Bakgrunnen for at IA-avtalen ble opprettet for åtte år siden, var bekymringen for det som ble ansett for å være et høyt sykefravær. Det regjeringsoppnevnte Sandman-utvalget la fram sin innstilling høsten 2000. Utvalget hadde utredet årsakene til sykefraværet, og foreslo tiltak for å begrense det. Det mest kontroversielle forslaget var å svekke sykelønnsordningen, ved å la både arbeidstakere og arbeidsgivere betale mer av regninga. Forslaget møtte stor motstand.

Med Sandman-utvalgets innstilling på bordet satte partene i arbeidslivet seg sammen med myndighetene og forhandlet fram IA-avtalen. Den innebar en fredning av sykelønnsordningen, men dersom ikke målet om å redusere sykefraværet med tjue prosent ble innfridd, var en svekkelse av ordningen et ris bak speilet.

IA-avtalen ble evaluert i 2005. Da hadde sykefraværet gått litt ned, mens det ikke hadde lyktes å få flere med redusert arbeidsevne ut i jobb eller å heve pensjoneringsalderen. Likevel ble avtalen videreført.

Forhandlinger i gang

Dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv gjelder ut 2009. Nå har partene startet reforhandlingene av avtalen. En ny avtale ligger forhåpentligvis på bordet i midten av desember. LO-sekretær Trine Lise Sundnes representerer LO i de innledende forhandlingene. Hun har tro på at de kommer i mål, selv om to av tre mål i avtalen ikke er innfridd.

– Det er en tverrpolitisk enighet om at IA-avtalen skal forlenges, og det er enighet om det blant arbeidslivets parter. Vi skal gjøre vårt for å bidra til en best mulig IA-avtale med hovedfokus på å skape et mer inkluderende arbeidsliv, sier hun.

Også NHOs representant i arbeidsgruppa som har startet forhandlingene er positivt innstilt. – Ja, vi vil gjerne ha på plass en ny IA-avtale. Vi mener det er en riktig og viktig måte å jobbe på, sier Liv Ragnhild Teig, avdelingsdirektør i NHOs arbeidslivsavdeling.

Fortsatt fredning

I etterkant av regjeringens framlegg av statsbudsjettet for 2010 har debatten om sykelønnsordningen blusset opp. Representanter for høyresiden i norsk politikk har nok en gang tatt til orde for å innføre karensdager for å redusere det offentliges utgifter. Det mener LO-sekretær Trine Lise Sundnes er helt feil vei å gå.

– Debatten handler i stor grad om de som skulker og lurer seg unna. Men det er ikke kortidsfraværet som er problemet, det er langtidsfraværet som øker. Og det vil for eksempel ikke karensdager, som er et dårlig system, kunne gjøre noe med, påpeker hun.

Sundnes garanterer at LO ikke vil være med på endringer i sykelønnsordningen. – Sykelønnsordningen er fredet, det er selvet limet i IA-avtalen. Vi kommer ikke til å godta endringer i den. Det blir ingen ny IA-avtale uten freding av sykelønnsordningen, understreker hun.

Bråket i 2006

Regjeringen har prøvd å endre sykelønnsordningen før. Det ble det mildt sagt rabalder av. I 2006 la regjeringen fram et forslag om å endre sykelønnsordningen slik at arbeidsgiverne skulle ta mer av regningen. Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla og tidligere NHO-sjef Finn Bergesen jr. gjorde felles front mot arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. De karakteriserte forslaget hans som et diktat og et brudd på IA-avtalen, som forutsetter at slike planer skal drøftes med partene. Kort fortalt: Arbeiderpartiet ble tvunget i kne, og trakk tilbake forslaget sitt. Dramaet, som ble grundig dekket i de fleste mediekanaler, ble sett på som en styrkeprøve hvor Gerd-Liv Valla gikk seirende ut, og Jens Stoltenberg ble ydmyket. Enkelte spekulerte til og med i at dette var noe av grunnen til at Valla ikke fikk støtte fra den kanten da hun måtte trekke seg som LO-leder året etter.

Soria Moria

Regjeringen legger også opp til at IA-avtalen skal forlenges. I den nye Soria Moria-erklæringen står det: «Regjeringen vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen og videreutvikle avtalen om et inkluderende arbeidsliv for å forebygge utstøting og fremme inkludering i arbeidslivet». Formuleringen ser ut til å sikre IA-avtalens framtid. Men den sier ingenting om sikring av arbeidsgivernes bidrag til sykelønnsordningen, og det var det som var temaet i 2006.

Statssekretær Jan-Erik Støstad i arbeidsdepartementet vil ikke utdype innholdet i dette punktet i Soria Moria-erklæringen. – Vi kommer til å drøfte hele IA-avtalen, og sykefraværet er en viktig del av det. Det vil det være naturlig å diskutere i arbeidsgruppa som har startet forhandlingene, og ikke med HK-Nytt, sier han.

Støstad sier at regjeringen ser et potensial i en ny IA-avtale, og at de satser på å komme i mål med forhandlingene med partene i arbeidslivet innen fristen.

Endringer i sykelønnsordningen?

LO-sekretær Trine Lise Sundnes har ikke tro på at regjeringen vil komme med et forslag om å legge en større del av regningen over på arbeidsgiverne. Det vil bare bety at bedriftene vil bli mer ekskluderende i rekrutteringen av ansatte, og at de som har redusert arbeidsevne heller vil havne på trygdebudsjettet. – Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted, sier hun.

Heller ikke Liv Ragnhild Teig i NHO tror at regjeringen vil foreslå endringer i sykelønnsordningen. – Nei, det ville være overraskende, sier hun.

Tidligere forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Per Østvold, er ikke like sikker. – Det er åpenbart at Jens Stoltenberg driver og tenker på det samme forslaget som Gerd-Liv Valla slo tilbake, mener Østvold.

Han mener at en ordning med større bidrag fra arbeidsgiverne vil bane vei for innføring av karensdager. – Arbeidsgiverne vil ikke at arbeidstakerne skal ha full lønn under sykdom. Det er et ideologisk standpunkt, framholder han.

Tro på avtalen

Både LO og NHO har tro på IA-avtalen, selv om ikke målene er innfridd. Trine Lise Sundnes mener det er feil å henge seg opp i at sykefraværet skal reduseres med tjue prosent. – Jeg er ikke ekstremt opptatt av tallet tjue, men av prosessene som foregår i virksomhetene. Selve konstruksjonen i IA-avtalen er en suksess, sier hun.

Sundnes mener partene i IA-avtalen må fokusere på sykefraværet som er knyttet til arbeidsmiljøet, som hun anslår dreier seg om 40-50 prosent av totalen. – Det må vi kunne gjøre noe med, det har vi mulighet til å begrense, sier hun.

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland tror ikke sykefraværet har så mye med dårlig arbeidsmiljø å gjøre, men med de fysiske kravene i jobben. Dessuten: – Grunnlaget for arbeidsrelatert fravær på grunn av slitasjeskader og muskelsmerter er gjerne skapt for 10-20 år siden, og de blir dessverre ikke borte igjen over natta, sier hun.

Sundnes peker på at sykefraværet i IA-bedriftene som har jobbet systematisk over tid har gått ned selv om det nasjonale målet ikke er nådd. – Helse, miljø og sikkerhet i bedriftene er et langsiktig arbeid som ikke gir umiddelbare resultater, sier hun.

Også Sintef konkluderer i sin evalueringsrapport fra 2009 med at potensialet i IA-avtalen fremdeles er stort, men at strategiene må tilpasses bransjene og størrelsen på bedriftene.

Samarbeid gir resultater

Sundnes framholder også at delmål to i avtalen, om å inkludere flere med redusert arbeidsevne, er halvveis oppfylt. Av de som har vært sykmeldte over tid, er langt flere enn tidligere tilbake i arbeid. De som står helt uten tilknytning til arbeidslivet har imidlertid ikke fått det lettere.

LO-sekretæren vil absolutt ikke være med på at IA-avtalen er mislykket.

Heller ikke NHOs representant i IA-forhandlingene fokuserer på tjue prosents reduksjon av sykefraværet. Liv Ragnhild Teig er imidlertid ikke i tvil om at sykefraværet er for høyt. Men hun tror det er mulig å få bukt med. – Der hvor bedriftene og Nav jobber godt sammen får vi resultater. Det betyr at IA-metoden virker. Det gjelder å ha gode virkemidler, det gir gode resultater, framholder Teig.

Kritiske røster

For enkelte er det ingen overraskelse at målet om reduksjon av sykefraværet ikke er innfridd. I 2001 hevet flere kritiske røster seg mot målene i IA-avtalen. Tidligere forbundsleder Per Østvold var en av dem. Han mente fagbevegelsen satte sykelønnsordningen på spill ved å satse på at sykefraværet skulle gå ned tjue prosent på fire år. Østvold er kritisk også til IA-avtalen i dag, men mener at den bør videreføres. Men målet om tjue prosent reduksjon av sykefraværet bør skrinlegges, mener han.

– Jeg mener det var blåøyd å tro at det kunne oppnås på kort sikt, sier han.

Østvold stiller spørsmål ved om sykefraværet er for høyt, og svarer selv på spørsmålet. – Jeg mener ikke det. Arbeidslivet har blitt tøffere, det finnes knapt jobber til de som er delvis friske, gamle eller slitne. Med et slikt arbeidsliv og en høy yrkesdeltakelse i befolkningen er det naturlig at vi har et slikt nivå på sykefraværet. Og vi har råd til det, sier han.

Østvold mener likevel det bør settes inn tiltak for å redusere sykefraværet. Fordi arbeidslivet bør bli mer inkluderende.

Ikke for høyt

Arbeidsmedisiner og forsker Ebba Wergeland er som Østvold heller ikke overrasket over at sykefraværet ikke har gått ned. IA-avtalens tre delmål står i motsetning til hverandre, mente Wergeland i 2001 og hun mener det samme i dag. Hun advarte mot å tro at man kunne redusere sykefraværet med tjue prosent og samtidig få folk med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet. – Det finnes to måter å få ned sykefraværet på. Den ene er å redusere ytelsene, den andre ved høy arbeidsledighet, sier hun.

Hun belegger påstanden med å vise til to perioder hvor fraværet var lavere enn i dag, nemlig på 90-tallet hvor arbeidsledigheten var høy, og rundt 2004, da legene fikk beskjed om å gradere sykmeldingene.

Wergeland er oppgitt over påstandene om at sykefraværet er skyhøyt. – Hvis du ser på statistikken fra 70-tallet og fram til i dag kan du se at sykefraværet er ganske stabilt. En bitteliten økning er det, men det mener jeg først og fremst skyldes en eldre befolkning. Og det visste vi jo på forhånd at den ville bli, sier hun.

Wergeland mener debatten om sykefraværet nettopp er startet for å skape en stemning rundt reforhandlingene av IA-avtalen. – Er sju prosent skyhøyt? Hvor tar de det fra, spør hun.

Inkludering gir høyere sykefravær

Arbeidsmedisineren har tidligere uttalt at sykefraværet er for lavt. Hva mener hun egentlig med det? – Det jeg mener er at alle skal kunne delta i produktivt arbeid, uavhengig av funksjonshemninger. Flere med helseproblemer burde får en sjanse i arbeidslivet – dermed vil sykefraværet øke, mener hun.

– En bedrift som er inkluderende, altså har ansatt folk med ulik funksjonsevne, har nødvendigvis et høyt sykefravær, men en bedrift som bare rekrutterer folk med liten sannsynlighet for å bli syke, vil ha et lavt sykefravær, utdyper Wergeland.

Hun er skeptisk til IA-avtalen. – Praktisk talt alle tiltak er individrettet, mens muligheten til å tilrettelegge for den enkelte på arbeidsplassene har blitt mindre i løpet av de siste ti årene, sier hun.

Ebba Wergeland frykter også for sykelønnsordningens framtid. Hun tror myndighetene igjen vil prøve seg med å legge en større del av den økonomisk byrden på arbeidsgiverne – som igjen vil prøve å legge den på arbeidstakerne. Derfor har hun et eget forslag til endringer i ordningen: – Fjern hele arbeidsgiverperioden, og øk heller arbeidsgiveravgiften. Det vil bety at arbeidsgiverne må dele på utgiftene ved å ha et inkluderende arbeidsliv, framholder hun.

Wergeland tror det er bare én organisasjon som vil ha makt nok til å stoppe endringer i sykelønnsordningen – LO, helst i allianse med de andre arbeidstakerorganisasjonene.

Forhandlingsfristen går ut ved årsskiftet.

Bedrifter som inngår en IA-avtale med Nav får tilgang til en rekke virkemidler for å bidra til å oppnå målene, blant annet en egen kontaktperson i Navs arbeidslivssentre, mulighet til tilretteleggingstilskudd, og lønnstilskudd for å ansette arbeidstakere med redusert funksjonsevne. 56 prosent av arbeidstakerne i Norge jobber i en virksomhet med IA-avtale. Det gjelder nesten samtlige i offentlig sektor, mens andelen i privat sektor bare er 36 prosent. Varehandelen er dårligst representert, bare 20 prosent av de ansatte i denne sektoren jobber i en IA-bedrift.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.11.2009
10:04
16.12.2013 11:46



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

For å forstå lønnsoppgjøret må en skjønne hvordan en kommer fram til 2,7 prosent

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet


Flere saker